ANNONSE

Leserbrev

Erna Solbergs nyttårstale

Peder Blåmoli

Publisert: 18.01.2014

Vår nye statsminister Erna ­Solberg blir av mange kritisert fordi hun i sin nyttårstale ikke tok opp klimaspørsmålet.

Jeg mener derimot at hun brukte mye tid nettopp på klima. Hva det økologiske klimaet angår så forteller historien oss om naturlige sykluser som kommer og går. Og da ofte i langt større skala enn det vi nå registrerer.

Erna Solberg var klok nok til å tale om våre kanskje viktigste klimautfordringer. Om klimaendringer som uten tvil ER menneske skapte. Hun talte nemlig om de tankeklimaer som vi mennesker utvikler inne i hverandres hoder. Om de «giftangrep» som truer vårt mentale klima. Og som grunnleggende sett kanskje utgjør menneskehetens aller største miljøtrussel.

Her et par eksempler som illustrerer hva jeg mener:

Jeg er forfatter, født og oppvokst i sekten Jehovas vitner. Ble utstøtt i 1978 grunnet mine «farlige meninger». Hele min omgangskrets, inkludert foreldre og søsken, verken snakket eller hilste på meg mer. Ikke en gang i 1984 da jeg var døden nær av hjernehinnebetennelse ble det vist noen form for medfølelse.

Flyttet i 1992 fra mitt hjemsted fordi det jeg opplevde som psykisk terror ble for krevende.

Sommeren 2012, 34 år etter utstøtelsen, valgte jeg å gjøre et forsøk på å besøke mine gamle foreldre i håp om at alder og år kanskje hadde mildnet situasjonen noe. Til min store overraskelse tok mor imot meg med en klem og uttrykte glede over å se meg igjen. Men far (eldste i menigheten) var imidlertid fortsatt like avvisende. Før jeg gikk gav jeg mor et eksemplar av min bok «Sjelens stemme». Lykkelig over det vellykkede møtet med mor reiste jeg så hjem.

Men gleden skulle vise seg å bli kort­varig, etter noen dager kom boken i retur sammen med et kort brev fra mor!

(Refererer her vår korrespondanse.)

Mor:

Peder!

Ved nærmere ettertanke kommer jeg ikke til å lese i boken. Vi har Bibelen og den er suveren.

Mor.

Mitt svar:

Kjære mor.

Nei jeg er aldeles ikke ­fornærmet for at du returnerte boken min.

Synes bare det er ­beklagelig at dere ­frykter meg og boken. Husk at sannheten aldri har noe å ­frykte, fordi den ikke har noe å skjule.

Du skriver: «Vi har bibelen og den er ­suveren». Men dere har også mye litteratur og bøker som dere forsøker å få andre til å motta og lese.

Gjensidig respekt bør vel gå begge veier? Å kunne skille mellom sak og person, å kunne være uenig uten å være uvenner regnes av de fleste som en kvalitet.

Men som jeg sa da jeg besøkte dere, ­uansett hva dere måtte mene om meg og boken så er jeg like glad i dere som ­foreldre.

Ha en fortsatt fin sommer.

Vennlig hilsen Peder.

Svar fra Mor:

Peder.

Vi ønsker ikke nærmere kontakt med deg.

Du må først tilbake til vår ­menighet.

Mor.

Svar fra min kone som for øvrig aldri har vært medlem av sekten:

Kjære svigerforeldre.

Jeg leste brevet du skrev til Peder mange ganger. Trusselen om å enten bli et Jehovas vitne ellers ingen kontakt, er så respektløs og simpel, at jeg først ikke trodde det jeg så!

Min kjære mann er et svært eksemplarisk, godt og omtenksomt menneske som behandler alle likt. Uansett religion eller livssyn så blir alle møtt med den samme respekt og omtanke. Hans bok («Sjelens stemme») har hjulpet mange til å finne mening, trygghet og glede i livet.

Fordi Peder aldri vil klare å oppføre seg så stygt og hjerteløst mot andre mennesker som det dere gjør, passer han selvsagt ikke i deres «menighet».

Alle normale mennesker kaller dette for psykisk terror. Dette er mental vold og burde vært politianmeldt på lik linje med fysisk vold.

Hilsen Aleksandra Blåmoli.

Stille, utstøtt …

Eksempel 2. 
Nina Trøger Løvik:

«Jeg har hatt mye med Jehovas Vitner å gjøre helt i fra tidlig ungdom: Jeg studerte bibelen sammen med dem, og ble vel ganske så hjernevasket.

Jeg var så godt indoktrinert med deres meninger og tro at jeg valgte bort drømmebryllupet mitt. Det ble hos byfogd i Tromsø.

Etter noen år (vi bodde da på Stokmarknes) og vi hadde fått to barn, så bestemte jeg meg for at dette vil jeg ikke lenger, jeg ringte den eldste i menigheten og ba han komme til meg en tur. (Jeg må fortelle at jeg aldri ble et fullverdig vitne, siden jeg ikke hadde villet ta i mot dåpen.)

Den eldste i menigheta kom, og jeg forklarte at jeg ville ut og slutte å studere bibelen sammen med dem.

Han ble så rasende! Og nærmest brølte til meg: Du kan ta brød­kniven med deg å stikke i barna dine, for DU DREPER DEM ­ALIKEVEL!

Ja, slik er nestekjærligheten til Jehovas vitner. De bryr seg om deg så lenge du er lydig. Så lenge du danser etter deres piper».

Mange bøker kunne vært fylt med lignende eksempler på religiøs fanatisme!

Dersom de som strever for liv og helse, etter sine traumatiske opplevelser med religiøs fanatisme, kommer til Nav og ber om økonomiske hjelp, blir de møtt med så mange og strenge krav. For den som i utgangspunktet sliter med en ustabil og svak psykisk helse, er dette på kanten av hva som er mulig å prestere.

Samtidig registrerer man at sekten Jehovas vitner tildeles nærmere fem millioner kroner årlig av samfunnets midler. Vesentlige krav ser ut for å være mer eller mindre fraværende.

Hvorfor stilles det ikke i det minste krav om at man respekterer landets religionsfrihet? Dersom man skal ha krav på offentlige midler? Dette burde etter mitt syn være en selvfølge. Noe som i praksis må bety at man fritt må kunne forlate et trossamfunn uten frykt for represalier, utstøtelser eller andre former for umenneskelig behandling.

Jeg synes det er dypt beklagelig at våre offentlige myndigheter finansierer denne typen invalidiserende virksomhet med skattebetalernes penger. For å spre ideologier som avler så mye inntoleranse, lidelse og uførhet i vårt samfunn.

Mine personlige erfaringer tilsier at vi ikke har religionsfrihet i Norge. Derimot finnes det en frihet til å ødelegge religionsfriheten. Godt subsidiert med skattebetalernes penger. Resultatet er at tusenvis av mennesker i dette landet i praksis ikke har religionsfrihet.

Hvordan er det egentlig mulig at våre politikere ikke er i stand til å innse at det kan finnes fundamentalistiske religiøse grupperinger som benytter seg av vår religionsfrihet nettopp for å ødelegge andres religionsfrihet?

Det sier seg selv at mange ikke klarer å takle denne typen psykisk terror. Noe det dessverre finnes så alt for mange tragiske eksempler på.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no