ANNONSE

KULTUR

Blondie

Tekst: Kunnskaps­forlagets Store 
Rock- og Pop-leksikon, 
ved hovedredaktør Jon Vidar Bergan


Publisert: 04.01.2014

Blondie startet opp i New Yorks pønke miljø og brukte sine røtter i sekstitallspopen til å skape en uhyre fengede form for powerpop som skaffet dem mange kritiker- og salgssuksesser. Den sexy blondinen Debbie Harry ble et blikkfang som bidro til gruppens glamorøse image.

Debbie ble adoptert som treåring og vokste opp i Hawthorne, New Jersey. Hun ble med i folkrockbandet Wind In e Willows, som ga ut et album i 1968. Etter å ha jobbet som skjønnhetspleier, Playboy -bunny og bartender på klubben Max’s Kansas City begynte hun å synge i glamrock bandet The Stilettoes, hvor også den framtidige Television-bassisten Fred Smith var med, samt gitar isten Ivan Kral (etter hvert Patti Smith Group) og trommisen Billy O’Connor. Hennes kjæreste Chris Stein ble medlem i oktober 1973, og i august 1974 skiftet Stilettoes navn til Blondie etter å ha vært innom navnet Angel & The Snake.

Dårlig begynnelse

I 1975 spilte Blondie fast på den snart legendariske klubben CBGB og fikk tre nye medlemmer. I desember 1976 platedebuterte de, uten særlig suksess, på Private Stock Records med singlen «X Offender» og albumet Blondie. Heller ikke 1977- singlene «In e Flesh» og «Rip Her To Shreds» solgte bra. I juli sluttet Valentine for å danne The Know og ble erstattet av Frank Infante (f. 15. nov. 1951, New York City). Infante gikk etter et par måneder over til å spille rytmegitar, og ny bassist ble Nigel Harrison (f. 24. april 1951, Stockport, England), som hadde spilt i gruppen Silverhead.

Med «Heart Of Glass» var det gjort

Gjennombruddet kom tidlig i 1978, da «Denis» (en versjon av doowophiten til Randy & The Rainbows fra 1963) nådde 2. plass på de britiske hitlistene. Også det første albumet på Chrysalis Records, Plastic Letters, solgte bra i UK, og deres andre store hits i 1978 var «(I’m Always Touched By Your) Presence, Dear», «Picture is» og «Hanging On The Telephone». Parallel Lines gikk til topps i UK og nådde til slutt 6. plass i USA, etter at den discoin uerte «Heart Of Glass» hadde gått til topps der (og i Storbritannia). Dette var i 1979, da Blondie også fikk en listetopper i UK med «Sunday Girl» og nådde 2. plass med «Dreaming». Sistnevnte er med på Eat To The Beat, som toppet i Storbritannia og tilbrakte et halvt år på VG-lista.

Også filmmusikk

I UK ga albumet Eat To The Beat også 13. plass med singlen «Union City Blue» (1979) og førsteplass i 1980 med «Atomic». «Call Me», som er produsert av Giorgio Moroder og ble inkludert i lmen American Gigolo, gikk til topps i både UK og USA 1980. Det året framførte bandet også to låter live i lmen Roadie. I Norge gikk for øvrig Blondie Topp 10-hits med sju singler (fra «Heart Of Glass» til «Rapture»).

Rapping mot slutten

Originalversjonen til «The Tide Is High» (som gikk til topps i UK og USA 1980) kom ut i 1968 med rocksteady- bandet The Paragons fra Jamaica. Best Of Blondie inneholder en ny versjon av «Sunday Girl», som fram føres på både engelsk og fransk. På Autoamerican gikk Blondie nye veier, og på «Rapture» (nr 5 i UK, nr 1 i USA) rappet faktisk Debbie Harry. Etter en katastrofal turné og interne stridigheter som førte til at Infante fikk sparken, ble gruppen offisielt oppløst i oktober 1982.

BLONDIE

Gruppen ble dannet i 1974,

i New York City.


1975-BESETNING:

Debbie Harry (f. Deborah Ann

Harry, 1. juli 1945, Miami,

Florida), vokal;

Chris Stein (f. 5. jan. 1950,

Brooklyn, New York City),

gitar, vokal;

Clem Burke (f. Clement

Anthony Bozewski, 24.

nov. 1955, New York City),

trommer;

Gary Valentine (f. Gary

Valentine Lachman, 24. des.

1955, New Jersey), bass;

Jimmy Destri (f. James

Mollica, 13. april 1954,

New York City), keyboards


ALBUM:

1976: Blondie;

1977: Plastic Letters;

1978: Parallel Lines;

1979: Eat To The Beat;

1980: Autoamerican;

1982: The Hunter


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no