ANNONSE

Kunstens verden

Vincent van Gogh

Tekst: Rolf Schreiner


Publisert: 04.01.2014

Stjernenatt, 1899.


Vincent Willem van Gogh (født 30. mars 1853, død 29. juli 1890) var en ­nederlandsk postimpresjonistisk maler. Han begynte ikke å male produktivt før han var nesten 30 år. I de resterende syv årene av sitt liv produserte van Gogh mer enn 2000 verk, bestående av 900 malerier og 1100 skisser og tegninger. Han fikk liten anerkjennelse i sin levetid. Kun en håndfull mennesker visste om van Goghs talenter, og selv fikk han kun solgt ett ­maleri mens han levde.

Vincent van Gogh hadde store planer om å følge i farens fotspor og bli prest. Men etter hvert viste han store tegneferdigheter, og han fikk interessen for kunst. Dermed ble han 16 år gammel den yngste betjenten i Goupil & Cie – en kunsthandel i Den Haag. Filialen i Brussel ble neste arbeidssted, før van Gogh i 1872 ble sendt til filialen ved Covent Garden i London. Han ble forelsket i husvertinnens datter, men hun var allerede forlovet med en tidligere leieboer – dette førte til en depressiv periode for van Gogh, og han vendte hjem til Nederland.

Inspirert av impresjonistene

I 1876 dro van Gogh til London igjen, ble ­religiøst interessert og studerte teologi for å bli misjonær. Han reiste rundt som lekpredikant i gruve­distriktene i Belgia, og utførte av og til tegninger av de fattige arbeiderne. Han ble avsatt – og bestemte seg i 1880 for å ofre seg for maleriet, oppfordret og hjulpet av den fire år yngre broren Theo.

I 1886 kom van Gogh til Paris, og arbeidet i ­Fernand Cormons atelier. Han møtte Paul ­Gauguin, som han beundret, og han traff også de fleste av impresjonistene. Under påvirkning av impresjon­ismen gikk han over til lyse, sterke farger. Motivkretsen endret seg også, og han malte nå mest landskap og portretter.

Karakteristiske penselstrøk

1888 drog van Gogh til Arles i Sør-Frankrike. Etter hans sterke ønske kom Gauguin også dit noe senere – drømmen for van Gogh var å opprette et atelier her med sin venn som leder.

Van Gogh gikk nå inn i en ny malerisk fase. Han arbeidet fremdeles med portretter, men penselstrøket, som allerede hadde vært bredt, markant og temperamentsfullt i Paris-tiden, ble nå enda mer karakterfullt og personlig.

Skar av seg deler av øret

Van Gogh forkastet impresjonismen og prøvde å nærme seg naturen gjennom et mer intenst fargestudium og en mer inntrengende detaljskildring. Gauguin kom til Arles, men det oppstod snart konflikter mellom de to malerne. Van Gogh truet Gauguin på livet, og han skar av seg deler av det ene øret med et barberblad. Dermed ble han brakt på hospital og malte i januar 1889 selvportrettet «Selvportrett med avskåret øre».

Van Gogh ble mer og mer klar over sine sinnslidelser og sørget nå selv for å bli innlagt på en klinikk i Saint-Remy i franske Provence. Utsikten fra vinduet ble – til tross for jerngitteret – til mange flotte bilder, bl.a. «Stjernenatt», som Don Mc Lean beskriver i sangen Vincent: «Starry, starry night…»

Sterke virkemidler

På asylet i Saint-Rémy utførte van Gogh 35 lerretsmalerier og en stor mengde tegninger – også flere ­religiøse motiver etter Rembrandt og Delacroix. Hans siste bilder var landskaper, hvor gult, grønt og blått er satt opp med en intensitet som aldri ­tidligere.

Van Goghs lege på asylet, doktor Gachet, var en stor kunstbeundrer og eide selv mange malerier. Maleriet «Portrett av Dr. Gachet» er et av van ­Goghs mest anerkjente malerier og ble i 1990 solgt for 144 millioner dollar (rundt 800 millioner kr).

Van Goghs stil ble det siste året enda mer ­eksaltert, fargene ble satt på i heftige, flammende strøk, himmel, trær og marker bøyer seg under hans ­dynamiske linjeføring. Han lagde usedvanlig ­mange selvportretter – hele 37 bilder mellom 1886 og 1889.

Så skjøt han seg selv i brystet 27. juli 1890, og døde to dager senere. I begravelsen dagen etter kom 30–40 sørgende, og det var et fåtall mennesker som kjente til hans malertalent. I dag anses Vincent van Gogh som en av verdens største navn gjennom kunsthistorien.

Forløper for ekspresjonismen

Van Gogh fikk ingen elever og dannet ingen skole, men hele det moderne maleri står i gjeld til ham på grunn av fargens og formens uttrykkskraft. Hans berømmelse vokste fort etter hans død, og utallige kunstnere etter van Goghs levetid har nevnt ham som en inspirasjonskilde.

Både på grunn av den personlige opplevelse som ligger bak hvert landskap og som preger ­tolkingen av hans portretter, og på grunn av den ene­stående intensitet som han uttrykker disse ­følelsene og tankene med, ble van Gogh en for­løper for den ­ekspresjonistiske retning og en fornyer av ­europeisk maleri.

Reis til Amsterdam!

Vincent van Gogh ble først anerkjent i 1920-årene, og i 1980- og 1990-årenes opphetede kunst­marked ble flere av hans verker solgt til fantasipriser – ­mange hundre millioner kroner.

Det er skrevet mer om van Goghs dramatiske liv enn om noen annen moderne maler. De fleste av hans malerier er i dag samlet ved Van Gogh-­museet i Amsterdam og Kröller-Müller-museet nær Otterloo.

Nasjonalgalleriet i Oslo har et selvportrett tilskrevet van Gogh, men det er reist tvil om bildets ekthet.

Neste gang: Ekspresjonismen

Impresjonistene (1870 – 1900) brøt først og fremst med sin tids normer og regler for hvordan virkeligheten skulle avbildes. Kunstnerne søkte å gjengi øyeblikksstemninger i en vibrerende, fargefylt atmosfære med damp, dirrende sollys og tåke. For å få dette til måtte de stå ute og male. Siden lyset også skifter fort, hadde malerne tidspress på seg. I rask, skisserende form ble malernes umiddelbare virkelighetsinntrykk gjengitt – detaljer var ikke så viktig for å få fram fargespillet i naturen. Viktige impresjonistiske malere – etter forløperen 
Édouard ­Manet – var: Claude Monet • Pierre-Auguste Renoir • Edgar Degas • Camille Pissarro •
Alfred Sisley • Berthe Morisot. Alle disse er tidligere presentert i Lokalavisen – det er bare å gå inn på nettet.

Postimpresjonistene både videreførte og fornektet impresjonismens ideer. De fortsatte å bruke sterke og klare farger i avbildningen av naturen, men vektla i større grad følelser og personlig uttrykk i tilnærmingen. ­Postimpresjonistene blir sett på som forgjengere for kunstretninger som ekspresjonisme (med vår egen Edvard Munch), kubisme og fauvisme. Viktige postimpresjonistiske malere var: Pierre Bonnard • Paul Cézanne • 
Paul Gauguin • Henri Rousseau • Georges Seurat • Henri de Toulouse-Lautrec • Vincent van Gogh.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no