ANNONSE

HELSE & LIVSSTIL

Hverdagsmosjon er viktig

Kilde: Norsk Helseinformatikk

Foto: Colourbox


Publisert: 04.01.2014

Et stort svensk forskningsprosjekt dokumenterer at du lever lenger og har bedre helse, dersom du har god aktivitet i hverdagen.

Hagearbeid eller litt gym på stuegulvet kan redusere risikoen for hjerteinfarkt, slag og tidlig død for personer over 60 år.

Selv om det er regelmessig ­mosjon som i størst grad kan redusere risikoen for ulike sykdommer, kan også hverdags­aktivitet gjøre en forskjell.

Det viser resultatene fra en studie publisert i oktober 2013. At regelmessig trening med ­moderat til hard fysisk aktivitet 150 minutter i uka er nødvendig for å opprettholde en sunn livsstil, er kjent.

Samtidig viser det seg at ­stillesittende aktiviteter øker ­risikoen for livsstils­sykdommer. Studien er utført av forskere ved ­Karolinska Institutet i ­Stockholm. De skriver at den beste måten å redusere tiden man sitter stille på, kan være å øke mengden fysisk aktivitet som ikke er trening - altså hverdagsaktiviteten.

Dette er spesielt viktig for ­eldre voksne som gjerne sitter mer i ro enn andre aldersgrupper. ­Samtidig får enkelte større problemer med å gjennomføre anbefalingen om å drive moderat til hard fysisk aktivitet 30 minutter hver dag.

Mest aktiv - best utfall

I studien deltok omtrent 4000 60-åringer i Stockholm. Hjertehelsen til deltagerne ble fulgt opp i vel 12 år.

Ved studiestart ble helsa til deltagerne undersøkt. De måtte også svare på spørsmål om livsstil, kosthold, røyking, alkohol og om hvor fysisk aktive de var. De skulle i tillegg rapportere om hvor ofte de gjorde aktiviteter som hagearbeid, bærplukking og garasjearbeid i løpet av de siste tolv månedene. De ble også spurt om hvor ofte de deltok i planlagte fysisk aktiviteter. Det ble tatt en rekke prøver og fysiske tester for å kartlegge deltagernes hjertehelse.

Resultatene viste at de av ­deltagerne som levde et aktivt dagligliv også hadde lavere ­risiko for å utvikle hjerteproblemer enn de som hadde et mer stille­sittende liv. De som levde et ­aktivt liv, hadde smalere midje og lavere nivåer av skadelig blodfett sammenlignet med de som satt mye stille. Mennene hadde også lavere nivåer av glukose og insulin i blodet og lavere risiko for blodpropp.

For de som drev med en mer organisert form for fysisk aktivitet, men som ikke var så aktive i hverdagen, var resultatene de samme. De som både var aktive til hverdags og drev fysisk aktivitet, kom best ut av det.

Du lever lenger

Forskerne skriver at i denne studien hadde en generell ­aktiv hverdag en viktig og gunstig påvirkning på hjertehelsa, og det ble koblet til lang levetid hos ­eldre voksne. Dette var ­altså ­uavhengig av regelmessige ­trenings vaner.

- Våre funn er spesielt ­viktig for eldre mennesker. Denne gruppen har ofte problemer med å trene intensivt, men ­klarer å bevege seg i hverdagen, sier Elin Ekblom Bak fra Karolinska ­Institutet.

Forskerne konkluderer med at helsearbeidere bør ­anbefale hverdags­aktivitet til eldre voksne slik at de bruker større del av ­dagen på å bevege seg. Dette kan være like viktig som å ­anbefale regelmessig trening. De ­skriver også at befolkningen blir ­stadig eldre og at dette vil derfor være viktig både for den enkeltes ­velvære og den globale og ­nasjonale ­sykdomsbyrden.

Påvirker metabolismen

Studien viser at de som drev med mest aktivitet i hverdagen, kan ha 27 prosent lavere risiko for hjerteinfarkt og hjerneslag, og 30 prosent lavere risiko for å dø av ulike årsaker, sammenlignet med de med lavest aktivitetsnivå.

Forskerne sier at forklaringen på dette kan være at langvarig sitting trekker ned energi­metabolismen (metabolisme) i kroppen til et minimum. Å stå oppreist eller å bevege seg, øker metabolismen. Å sitte i ro krever ingen anstrengelse av musklene, noe som kan forstyrre normal hormonproduksjon. Dette kan i sin tur påvirke andre organer og vev i kroppen.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no