ANNONSE

KULTUR

Tradisjonsrik ­romjulsdrøm

Tekst: Kjersti Busterud


Publisert: 17.12.2013

BARNEVENNLIG: En gang var det stort sett unge menn som gikk julebukk, og forlangte både øl og dram. Nå nøyer de søte små seg med godteri i kurven. 
(Foto: Lars H. Krempig / NTB scanpix) 


Julebukken har i løpet av århundrene gått fra å være en skremmende djevel eller vette til et søtt følge av syngende barn.

«Og begge skulle kledd seg ut med masker, og kømmi julbokk tel et bæss­morhem». Det er vanskelig å finne noe som føles mer helnorsk og hyggelig enn Alf Prøysens sang «Romjulsdrøm». Men opprinnelsen til tradisjonen med å gå julebukk er verken spesielt koselig eller typisk norsk.

– Tradisjonen med å kle seg ut som julebukken har sammenheng med en europeisk middelaldertradisjon der julebudskapet ble dramatisert i kirkene. I disse spillene var det blant annet en djevel­lignende figur, forteller konservator for eldre bygdekultur ved Norsk Folke­museum, Anne Kristin Moe.

– Fra 1600-tallet ble tradisjonen videre­ført med stjernegutter i byene. Stjerne­guttene var gutter som gikk rundt og sang for å samle inn penger til skolene. I disse opptogene var det også en djevellignende figur, gjerne med horn og fillete klær. Det var denne figuren som festet seg som julebukk eller julegeit på bygdene, fortsetter hun.

Hedenske skikker

I tillegg til de kristne tradisjonene har julebukken eller julegeita bakgrunn i flere folkelige juleskikker i Norge. Både det nøyaktig opphavet til disse skikkene og hvem som var modell for selve jule­bukken, er uklart.

– Ifølge norsk folketro var jule­bukken et vesen som kom stadig nærmere i førjuls­tida. Noen knyttet julebukken til ­Åsgårdsreia som herjet rundt juletider. Den ble også knyttet til den ­norrøne ­guden Tors bukker, Tanngrisnir og Tanngnjóstr, forteller Moe.

Noen steder passet bukken på at jula gikk riktig for seg, noe Lussi ifølge folketroen også gjorde. Ordet julebukk er i tillegg blitt brukt konkret om en geitebukk som ble slaktet til jul, kanskje for å feire fruktbarheten eller for å få et godt år.

Fyll og fanteri

Ifølge Moe var det unge menn som tradisjonelt gikk julebukk.

– Utkledningen besto gjerne av horn, en skinnfell eller et helt dyrehode. ­Senere brukte man også andre typer masker, ­forteller hun.

I motsetning til nåtidens julenisse som er vennlig og gir gaver, skulle julebukken være skremmende og få gaver, gjerne i form av dram eller øl.

– Bukken kunne forteller om sine fryktelige handlinger og prøve å stange folk, og det var ikke uvanlig at ungene ble livredde, forteller Moe.

Rundturen startet da de første hellig­dagene var unnagjort.

– Andre juledag var den første av en lang rekke besøksdager, og mange steder var det da julebukken og julegeita viste seg første gang, sier Moe.

Noen steder i landet har det vært mest vanlig å gå julebukk på nyttårsaften, da gjerne under navnet nyttårsgeit.

Julebukk på Facebook

Julebukktradisjonen skremte ikke bare barna.

– I løpet av 1600-tallet ble julebukken forbundet med djevelen, og mange steder forsøkte man å forby det å gå julebukk. Tradisjonen har likevel holdt seg levende, sier Moe. Formen har imidlertid endret seg i en både mer barne- og kristenvennlig retning. Kostymene har gått fra å være geiter med horn til nisser med fregner, mens skremming har blitt erstattet av julesang.

I dag uttrykker enkelte bekymring over at ­Halloween har tatt overhånd som dagen da barn kler seg ut og ringer på dører i håp om godteri. I en undersøkelse utført av Sentio i 2006 svarte bare én prosent at de regnet det å gå julebukk som en viktig juletradisjon.

Heldigvis finnes det moderne forkjempere for gamle tradisjoner. Facebookgruppa «Ut med knask eller knep, inn med julebukk» har fått hele 125.000 likes. Vil du ha en liten smak av gammeldags romjulsdrøm, kan gruppa by på både bilder og historier om folk som de siste årene har gått fra dør til dør eller selv fått utkledd besøk.

«Og djupt i stolen sku a bæssmor svara: Så kom det julbokk åt en stakkar lell!»


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no