ANNONSE

KULTUR

Tradisjonsrike julemerker

Tekst: Siri Marte Kværnes


Publisert: 17.12.2013

SAMLER: Vemund Ljødal har flere hundre tusen julemerker. Han var blant dem som startet Norsk Julemerkesamlerforening i 1986, og har viet et loft og mye tid til hobbyen sin. – Med det er vanskelig å holde oversikt over hvem som selger nye merker i dag, sier han. (FOTO: Fredrik Varfjell / NTB scanpix) 


Julemerkene startet som en lys idé tidlig på 1900-tallet. Siden den gang har millioner av julebrev blitt dekorert med små merker – uten porto.

– Det er litt sært, det er ikke til å komme bort ifra, medgir ­Vemund Ljødal.

Men han er ikke helt alene om å ha julemerker som hobby. Rundt 100 personer er i dag medlemmer av Norsk Julemerkesamler­forening, som Ljødal var med på å stifte i 1986.

Dansk idé

Vi snakker altså ikke om jule­frimerker for å betale porto, men julemerker. De ser ut som ­frimerker, og festes i likhet med frimerker på juleposten. Men merkene utgis og selges av fri­villige organisasjoner, og inn­tektene går til deres sak.

Ideen kom fra København, der den danske postekspeditøren ­Einar Holbøll mente å se et humanitært potensial i all juleposten. Kunne det ikke komme enda mer godt ut av de hyggelige julehilsenene?

I 1904 var ideen om jule­merker blitt til virkelighet, og Holbøll fikk rett i at mange ønsket å ­betale et par øre ekstra for merker til et godt formål. Pengene fra julemerkene gikk nemlig til barn med tuberkulose, den store folkesykdommen. Snart spredte ideen seg til resten av Skandi­navia så vel som «over dammen».

– Inntil nylig trodde vi at det første norske julemerket ble utgitt av Norske Kvinners Sanitetsforening (NKS) i 1906. Men nå viser det seg at Indremisjonen hadde julemerker i 1905, for­teller Ljødal.

Veldedig

Ljødal har flere hundre tusen julemerker i hus, men har ikke gått løs på oppgaven med å fintelle. Etter 40 år som samler er det bare to norske merker han vet at han mangler. Alle de andre har funnet veien inn i vel­organiserte permer på loftskontoret.

– Noe av det fine med jule­merker er at det går til et godt formål. Og med flerfarget trykk allerede fra 1912, og kjente kunstnere bak mange motiver, er de mye ­flottere enn tidlige norske frimerker. De er små kunstverk. Og så er de trykket opp i enormt omfang, noe som gjør dem ­rimelige, sier Ljødal.

I 1906 trykte NKS 2,8 millioner julemerker, noe som ga nesten 13.000 kroner i kassa. ­Dronning Maud prydet fram­siden av ­merket. Omkring 50 år senere hadde opplaget steget til 7,3 millioner.

Det var først og fremst inntektene fra julemerkene som gjorde at foreningen i 1918 kunne bygge ti småhytter på Ekeberg i Oslo. De såkalte julemerkehusene ble et rekreasjonssted for tuber­kuløse familier med barn.

I begynnelsen hadde mange julemerker kongelige motiver, men senere dreide trenden mot mer typiske julemotiver. Postens julefrimerker kom først i 1971.

Utfordring

Over 30 norske humanitære og religiøse organisasjoner har gjennom årene solgt brevmerker til juleposten. NKS holder fortsatt koken, men salget har stupt, og årets opplag er på 240.000 merker. Inntektene går i dag til sanitetskvinnenes arbeid for kvinners helse og livsvilkår.

Røde Kors solgte julemerker fra 1911 til 2007, men ga seg da etterspørselen dalte. Også Nasjonal­foreningen for folkehelsen er blant dem som har gitt seg. Sjømannskirken, derimot, har etter en pause tatt opp igjen tradisjonen med å sende ut julemerker som del av sin faste julekampanje. Dette skjedde etter at noen etterlyste merkene som en del av innholdet.

– At en relativt enkel og liten ting som julemerker også betyr noe, gir oss en pekepinn om at det vi gjør, er viktig for mange, og at det kan ligge mye omtanke, varme og omsorg bak en julehilsen, sier Kari Bølling Thorne, som er ansvarlig for ut­sendelsen av Sjømannskirkens over 161.000 julemerker i år.

Det er ikke bare lett å holde oversikt over hvilke foreninger som selger merker hvert år, forteller Ljødal, som pleier å ­bestiller fem hele ark av de nye julemerkene han måtte komme over.

– Jeg bruker det på juleposten – og samler på resten, sier han.

Postens juleFRImerker

Også Postens frimerker kommer i spesialutgaver til jul. Denne tradisjonen strekker seg tilbake til 1971, da det kom tre fri­merker i serien «Norske eventyr». Frimerkene viste illustrasjoner av Erik Werenskiold. I 1975 kom de første julefrimerkene med religiøse motiv. Fra midten av 1980-tallet ble det vanlig med spesielle julemotiv. 

I år er det illustrasjoner fra Alf Prøysens historie om ­Snekker ­Andersen og julenissen som pryder julefrimerkene. Hans ­Normann Dahl står bak illustrasjonene, og frimerkene er ­designet av Kristin Granli.

Gamle julemerker

Leter du etter gamle julemerker? Da kan du prøve ­
www.tubfrim.no, Norsk Julemerkesamlerforenings medlems­auksjon eller nærmeste frimerkebutikk – kanskje har de også noen portoløse merker på lager.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no