ANNONSE

KULTUR

Deep Purple

Tekst: Kunnskaps­forlagets Store 
Rock- og Pop-leksikon, 
ved hovedredaktør Jon Vidar Bergan


Publisert: 17.12.2013

Deep Purple var med på å skape heavy ­metal med albumet Deep Purple In Rock i 1970. Vare­merket var Gillans kastratvokal, Lords klassisk ­inspirerte orgelspill (via en Marshall-forsterker) og Black­mores gitar­soloer.

Chris Curtis, som hadde spilt trommer i The Searchers, satte i februar 1968 sammen gruppen Roundabout i landsbyen South Mimms nord for London. Den besto av de erfarne studiomusikerne Ritchie Blackmore og Jon Lord (eks The Artwoods), Nick Simper, Bobby Woodman (trommer) og Dave Curtis (vokal). De to sistnevnte ble i april erstattet av Ian Paice og Rod Evans, som begge hadde spilt i M.I.5 og Maze, og var oppvokst vest for London. Gruppen skiftet også navn til Deep Purple, oppkalt etter favorittsangen til Blackmores bestemor.

Danmark og USA

Gruppen livedebuterte i Danmark 20. april 1968. Debutalbumet er et tidstypisk rockealbum, med psykedeliske elementer og lange soloer. Singlen «Hush» (skrevet av Joe South – han med «Games People Play» våren 1969) nådde 4. plass i USA 1968, mens Neil Diamonds «Kentucky Woman» havnet på Topp 40. I USA ble platene utgitt på Bill Cosbys plateselskap Tetragrammaton, men de solgte dårlig i Europa. Bare «Wring That Neck» og «Mandrake Root» overlevde på 70-tallets liverepertoar.

Rock og klassisk

Etter hvert skjønte Blackmore at Evans’ vokal og Simpers bass-spill var for streit i forhold til konkurrenten Led Zeppelin, så de to ble erstattet av Ian Gillan (f. 19. aug. 1945, London) og Roger Glover (f. Roger David Glover, 30. nov. 1945, Brecon, Wales), som begge var oppvokst i London og kom fra popgruppen Episode Six. Gillan sang like etter i musikalen Jesus Christ Superstar, og imponerte på den første singlen «Hallelujah» i juli 1969. Deep Purples neste prosjekt var Jon Lords forsøk på å kombinere rock med klassisk musikk: Concerto For Group And Orchestra ble innspilt live 24. september 1969 i Royal Albert Hall sammen med Royal Philharmonic Orchestra. Albumet greide en respektabel 26. plass i UK 1970, men det store gjennombruddet skulle komme i juni: Deep Purple fant nemlig sitt hardrocksound med singlen «Black Night» (2. plass i Norge og UK) og albumet Deep Purple In Rock (Topp 5 i Norge og UK).

Smoke On The Water 
i Montreux

I 1971 dannet gruppen sin egen label Purple Records og fikk sine siste store UK-hits med «Strange Kind Of Woman» (nr 8) og «Fireball» (nr 15), mens albumet Fireball gikk til topps i likhet med Machine Head. Sistnevnte ble et nytt gjennombrudd i USA, mye takket være glimrende låter som «Highway Star», «Space Truckin’» og «Smoke On The Water» (som bandet skrev da et kasino i Montreux, Sveits, brant ned etter en Frank Zappa-konsert). Made In Japan ble en storselger der i 1973, samtidig med at «Smoke On The Water» ble utgitt på single (4. plass). Made In Japan regnes som et av rockens beste livealbum, med lange, improviserte versjoner av «Lazy» og «Space Truckin’». Gillan og Blackmore var nå blitt kjent for å «duellere» på vokal og gitar. Who Do We Think We Are (nr 1 i Norge) viser et slitent band, men inneholder en av deres beste låter, «Woman From Tokyo». Etter mye krangel med Blackmore valgte Gillan å slutte i juni 1973, og like etter fikk Glover sparken.

Stadige utskiftninger 
mot slutten

Ny vokalist ble den ukjente David Coverdale (f. 22. sept. 1951, Saltburn-by-the-Sea), mens ny bassist ble Glenn Hughes (f. 21. aug. 1952, Cannock), som også kunne synge og hadde gitt ut tre album med Trapeze. Dette førte til et mer funky og soulpreget sound på Burn (nr 1 i Norge) og Stormbringer. Blackmore sluttet i april 1975, etter at gruppen nektet å spille inn Ronnie James Dio-låt «Black Sheep Of The Family». I stedet dannet han Rainbow, og ny gitarist ble amerikaneren Tommy Bolin (f. Thomas Richard Bolin, 1. aug. 1951, Sioux City, Iowa), som hadde spilt i Zephyr og The James Gang. Han tilførte bandet ny vitalitet og enda mer funk, men slet med heroinavhengighet og spilte bare på Come Taste The Band (som solgte skuffende i UK og USA). Han sluttet i desember 1975 og rakk å gi ut to soloalbum, Teaser (1975) og Private Eyes (1976), før han døde av en overdose 4. desember 1976 i Miami Beach, Florida.

I mars 1976 ble Deep Purple offisielt oppløst, og Coverdale fikk snart suksess med Whitesnake, der både Lord og Paice var medlemmer i perioder. Ian Gillan dannet først gruppa Ian Gillan Band og så Gillan. Glenn Hughes har gitt ut mange funky hard­rockalbum og vært medlem av Black Sabbath. I 1977 ble «Smoke On The Water» endelig en hit i UK (21. plass), etterfulgt på hitlistene av tre EP-er ved navn New Live & Rare.

Neste gang: Blondie

Deep Purple

Gruppen ble dannet i 1968 i South Mimms, England.


Rod Evans (f. 19. jan 1947, Edinburgh, Skottland), vokal; 

Nick Simper (f. Nicholas John Simper, 3. nov. 1945, London), bass; 

Jon Lord (f. Jonathon Douglas Lord, 9. juni 1941, Leicester; d. 16. juli 2012, London), keyboards; 

Ritchie Blackmore (f. Richard Hugh Blackmore, 14. april 1945, Weston-super-Mare), gitar; 

Ian Paice (f. Ian Anderson Paice, 29. juni 1948, ­Nottingham), trommer


Album

1968: Shades Of Deep ­Purple; The Book Of Taliesyn; 
1969: Deep Purple; Concerto For Group And Orchestra; 
1970: Deep Purple In Rock; 
1971: Fireball; 
1972: Machine Head; Made In Japan; 
1973: Who Do We Think We Are; 
1974: Burn; Stormbringer; 
1975: Come Taste The Band


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no