ANNONSE

VITENSKAP

Mysteriet julestjernen

Tekst: Kjersti Blehr Lånkan


Publisert: 17.12.2013

JUPITER OG SATURN: Astronomens beste teori om julestjernen handler ikke om en stjerne i det hele tatt, men to planeter. Saturn og Jupiter sto nemlig ekstra tett på himmelen, i stjernebildet Fiskene, i årene før Jesus ble født. (Science Photo Library / NTB scanpix)


Det vi forbinder med julestjernen, vil lyse ekstra sterkt og flott i år. Men hva var det de tre vise menn egentlig så på himmelen da Jesus ble født?

Du ser a over taket der a' Jordmor-Matja bor, ifølge Prøysen-visa. Og kanskje får du med deg filmen om «Jakten på julestjernen», eller du sitter på en kirkebenk og hører bibelfortellingen om hvordan de tre vise menn fant fram til Jesusbarnet ved å navigere etter en stjerne:

Da Jesus var født i Betlehem i Judea, på den tiden Herodes var konge, kom noen vismenn fra Østen til Jerusalem og spurte: «Hvor er jødenes konge som nå er født? Vi har sett stjernen hans gå opp, og vi er kommet for å hylle ham.» (Matt, 2:1-3)

To planeter

Hva var det egentlig de så? Astronomer har blant annet foreslått komet, nova (en stjerne som plutselig vokser enormt i lysstyrke) og supernova (en stjerne som eksploderer og avgir et særlig intenst lys over en kort periode). Men:

– Den beste teorien er at det var snakk om to planeter som sto uvanlig tett på himmelen tre ganger på kort tid i år 7 før vår tidsregning, sier astronom Knut ­Jørgen Røed Ødegaard.

Nærmere bestemt dreier det seg om planetene Jupiter (guden Marduks ­stjerne) og Saturn. Planetene og stjerne­bildene hadde stor mytologisk betydning for datidens lærde, og de så et viktig ­symbol i himmelbegivenheten.

– Magerne, Babylons astronomer, hadde opptil 60 år i forveien regnet ut at ­Jupiter, i tre måneder av året 7 f. Kr., ­skulle søke sammen med Israels stjerne Saturn. Dette skulle skje midt i stjernebildet Fiskene, som representerte landområdet Judea. Av dette tolket de at en stor konge skulle bli født i Israel, forteller Ødegaard.

Stjernen gikk foran

Det nye testamente i Bibelen lar stjernen spille en vesentlig rolle. Kong Herodes kalte vismennene sammen og «spurte dem nøye ut om tiden da stjernen hadde vist seg» (Matt 2:7), før han kom­manderte dem til å dra til Betlehem og melde fra når de hadde funnet barnet. De meldte aldri fra til kongen, men de fant ifølge evangeliet Jesus ved hjelp av ­stjernen:

«Og se, stjernen som de hadde sett gå opp, gikk foran dem inntil den ble stående over stedet der barnet var. Da de så stjernen, ble de fylt av jublende glede» (Matt, 2: 9-11).

Politisk stjerne

– Stjernen spiller en sentral rolle i det storpolitiske maktdramaet, mellom ­konger av ulike slag og mellom ledere av folket, sier Marianne Kartzow, professor ved Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo.

Men heller ikke teologer har vært enige om hva vismennene egentlig så på ­himmelen. Her går diskusjonen imidlertid på stjernens symbolske ­betydning, ikke den astrologiske for­klaringen.

– Bibelfagsforskere vil som regel være mest interessert i hvilken funksjon ­stjernen har i fortellingen, sier Atle ­Ottesen Søvik, studiedekan ved Det teologiske Menighetsfakultetet (MF) i Oslo.

Hans Kvalbein, professor emeritus i Det nye testamentet ved MF, påpeker at astronomiske fenomener ble forbundet med en konges komme også i Det gamle testamente: «En stjerne stiger opp fra ­Jakob, en kongsstav løfter seg fra Israel» (4 Mos 24,17).

Også den romerske dikteren Vergil (70– 19 f.Kr.) så opp mot nattehimmelen, og skrev at en stjerne ledet Aeneas til det stedet der Roma skulle bygges, påpeker han.

Lyset som pekte

Ifølge astronom Ødegaard kan ikke «jule­stjernen» ha sett ut som en stjerne, selv om planetene sto tett.

– Men symbolikken og dyrekretslyset som pekte mot Betlehem, var viktig nok, sier han.

Dyrekretslyset, eller zodiaklyset, er et diffust lys som står opp fra horisonten fordi ørsmå støvpartikler i verdens­rommet blir opplyst av solen. Særlig fra områder nær ekvator er lyset synlig. Mange antar at datoen for de tre vis­mennenes besøk egentlig var 12. ­november, ikke 24. desember. Da sto planetene stille på himmelen, og dette kan av samtidens astronomer og lærde ha blitt ­betraktet som høydepunktet blant de tre samstillingene Jupiter og Saturn hadde.

– Når zodiaklyset (dyrekretslyset) ble betraktet fra Jerusalem mot ­Betlehem på den aktuelle datoen, viser beregningene at det hadde form av en lys­kjegle med ­Jupiter og Saturn øverst i kjeglen og lysstrålen vendt nedover mot ­Betlehem. ­Lyskjeglen ble steilere utover ­kvelden, slik at lyset som så ut til å komme fra ­stjernen, fulgte ­planetene i deres ­bevegelser og pekte ned mot det samme stedet på Jorden, forteller ­Ødegaard.

Samtidens julestjerne

I våre dager er det gjerne Venus som blir oppfattet som selveste julestjernen, ­dersom den er tydelig på kveldene i ­julen. Og i år har du faktisk sjansen til å se ­denne julestjernen skinne ekstra klart.

– Det skjer slett ikke hvert år, men i år vil en lyssterk og flott Venus stå lavt på sørvesthimmelen etter solnedgang både julaften og i resten av julen, forteller Ødegaard.

Himmelske forklaringer

• Omtrent en gang hvert 20. år vil Jupiter ta igjen Saturn på himmelen, og de vil stå relativt nær hverandre. Samtidig beveger Jorden seg langt raskere i sin bane rundt Solen enn det disse planetene gjør. I forhold til bakgrunnen av langt fjernere stjerner vil derfor disse planetene en gang i blant tilsynelatende stoppe opp og snu i sin bevegelse mellom stjernene.

• I år 7. f.Kr. skjedde dette mens planetene sto tett sammen på himmelen. Dette førte til en såkalt trippel samstilling. Tre ganger sto Jupiter og Saturn meget tett sammen på himmelen. 

• Datoene ble beregnet av babylonske astronomer og er funnet på gamle stein­tavler. Datoene er etterprøvd med dagens datateknologi og stemmer ­forbløffende bra: 28. mai, 15. september og 12. november i år 7 f.Kr. sto ­planetene meget tett sammen. Antakelig var 12. november år 7 før vår tids­regning dagen da de tre vise menn besøkte Jesu krybbe.

• Bare én gang på 854 år skjer en slik trippel samstilling i stjernebildet Fiskene. 

• Det er tvilsomt om vi noen gang vil kunne komme nærmere enn dette i å bevise hva slags objekt Betlehemsstjernen var. 

(Kilde: Knut Jørgen Røed Ødegaard)


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no