ANNONSE

Du store verden

Barringerkrateret

Tekst: Rolf Schreiner
Foto: Colourbox

Publisert: 17.12.2013

Meteorittkrater er en sirkulær fordypning i en planets eller månes overflate. I forhold til våre naboplaneter Månen, Mars og Merkur har Jorden relativt få meteorittkratre. Dette skyldes først og fremst atmosfærens bremsende virkning på mindre meteoritter, men også at de geologiske krefter visker ut sporene etter meteorittnedslag ved f.eks. foldning, forvitring og erosjon.

Siden 1950-årene er det opp­daget en rekke meteoritt­kratre på planeten vår, slik at man nå kjenner ca. 150 stykker. Diameteren varierer mellom noen få meter og 300 km. De fleste er funnet i de gamle ­stabile skjoldområder, og det kanadiske området er særlig godt undersøkt.

Det mest kjente meteoritt­krateret er ­Barringerkrateret (også kalt Meteor Crater) som ble oppdaget ­allerede i 1891. Krateret er ­lokalisert omtrent 69 km øst for ­Flagstaff, nær Winslow i ­ørkenen nord i Arizona, USA. Stedet var tidligere kjent som ­Canyon Diablo-krateret, men tilnavnet Barringerkrateret ble gitt av forskere til ære for ­Daniel Barringer som var den første som foreslo at ­krateret kom av et meteoritt­nedslag.

50.000 år siden

Krateret er privateid av Barringer-familien gjennom Barringer Crater Company. Kratereierne påstår at krateret er ”det første påviste, best bevarte meteorittkrateret på jorden”.

Det anslås at meteorittnedslaget skjedde for omtrent 50.000 år siden. Meteoritten var rundt 50 meter i diameter, og skal ha hatt en hastighet på 12,8 km per sekund (ca. 46.000 km/t) da den traff bakken. Da den kom inn i atmosfæren, er den anslått å ha hatt en masse på 300.000 tonn, hvorav halvparten ble tapt på grunn av friksjon innen den nådde jordoverflaten.

150 atombomber

Meteoritten traff bakken i en 80 graders vinkel, presset ut 175 millioner tonn stein og produsere en eksplosjon tilsvarende ca 2,5 megatonn TNT – eller 150 ganger så intens som atombomben som ødela Hiroshima.

Meteorittkrateret ligger på en høyde på omtrent 1740 meter over havet. Det er omtrent 1200 m i diameter, ca. 170 m dypt, og det er omkranset av en rand som stiger 45 m over de omkringliggende slettene. Kratersenteret er fylt med 210–240 meter med bruddstein som ligger over kraterets grunnfjell.

Nedslag i Sibir og Hallingdal

30. juni 1908 skal det ha falt en kjempemeteoritt i Tunguska-området i Sibir. Et kraftig lys og en voldsom trykkbølge er beskrevet av øyenvitner, og fenomenet ble registrert på seismografer. Den første ekspedisjonen kom til stedet først etter 19 år. Det har ikke lykkes å påvise verken et krater eller meteoritt­materiale, men skogen ble rasert i et 250 km2 stort område.

I slutten av 1980-årene ble det påvist at den såkalte Gardnosbreksjen i Hallingdal, som tidligere ble oppfattet som en vulkansk eksplosjonsbreksje, i virkeligheten er blitt dannet ved et meteorittnedslag. Breksje betyr bruddstykke.

Slik døde dinosaurene?

Store meteorittnedslag kan forårsake alvorlige klimaforverringer som vil kunne ha betydelig innvirkning på livet på Jorden. At dinosaurene døde ut ved slutten av kritt-tiden (for rundt 65 millioner år siden) antas å skyldes nedslaget av en kjempemeteoritt i Mexico (Chicxulubkrateret), som førte til temperaturfall og store klimaendringer i og med at enorme mengder støv skygget for solen i månedsvis, kanskje i flere år.

Neste gang: Mount Erebus


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no