ANNONSE

TRENDER & MOTE

Bart i mote­bølger

Tekst: Kjersti Busterud


Publisert: 17.12.2013

HERREKLUBB: Den Norske Mustachclub av 91 har beholdt barten uavhengig av motesvingningene. Mange av medlemmene bor imidlertid 
i Trøndelag, som er kjent for å ha hyppigere forekomst av bart enn andre steder i landet. (Foto: Øyvind Nordahl Næss / NTB scanpix)


Movember har gjort november til bartens nye høytid. Men barten har møtt både med- og motgang i sin mange hundre år lange historie.

– Barten er et interessant ­fenomen fordi den har en slags mellom­posisjon, sier skjegg­ekspert Anders Kvåle Rue. Han har tidligere skrevet boka «Skjegg – en kulturhistorie», der barten har fått sitt eget kapittel.

– Tradisjonelt har ­barbering symbolisert innordning og under­kastelse. Mens skjegget har vært et frihetssymbol og blitt ­populært i perioder med ­revolusjon og opprør. Anlegger du bart derimot, viser du at du innordner deg et system, sam­tidig som du markerer potens og maskulinitet ved hjelp av håret på overleppa, sier han.

Ifølge Kvåle Rue har bart derfor særlig vært populært i uniformerte yrker, som hos politi og brannmenn. De innordner seg, men trenger samtidig å understreke sin kraft og mannlighet.

– Det ligger enn viss aggressivitet i en bart, sammenlignet med hårvekst ellers i ansiktet. Opp gjennom historien har mange krigerske generaler gjort mye ut av barten, påpeker han.

Skjeggsyklusen

Skjeggmoten går ifølge Kvåle Rue i sykluser. Først har man en ­periode med helskjegg, etterfulgt av helt glattbarbert. Mellom disse periodene kommer barten inn.

– Barten og kinnskjegget er en slags mellomfaseløsning på vei fra helskjegg til glattbarbert. På slutten av 1800-tallet for eksempel, var det helskjegg som gjaldt. På begynnelsen av 1900-tallet ble det populært med bart, før moten gikk over til glattbarbert, forteller han.

Mot slutten av 1960-tallet fikk man en ny barteperiode, før 1970-tallets hippiehelskjegg ble populært. Barten kom tilbake på slutten av tiåret, før 1980-tallet og jappetidas glattbarberte menn tok over. Man fikk til og med begrepet «den metroseksuelle mannen», som ikke bare glattbarberte seg, men også var opptatt av klær, hår og sminke.

– Nå er helskjegg igjen på ­moten, og har vel vært det noen år. Så du skal ikke se bort fra at det kommer en ny barteperiode, sier Kvåle Rue.

Han tror imidlertid ikke at Movember-kampanjen vil føre til at barten blir mote utover kampanje­perioden.

– Akkurat nå blir bart opp­fattet som noe litt festlig. ­Enkelte anlegger bart som et ironisk ­humorgrep – bart blir sett på som harry, og man kan dermed leke med konvensjonene ved å spare håret på overleppa, sier han, og referer til unge, urbane hipstere som kan finne på å stille med både bart, hatt og briller.

Vekker oppmerksomhet

Fordi bart for tiden ikke er på moten, mener Kvåle Rue den ­egner seg godt til å fronte en kampanje.

– Siden få har bart, skaper en bart oppmerksomhet, og man får mulighet til å snakke om saken til folk som lurer på hvorfor man har latt håret gro, sier han.

Også president i Den Norske Mustachclub av 91, Tore Moan, har bare godt å si om Movember.

– Vi er gjerne ambassadører for økt oppmerksomhet rundt menns helse, og synes bare det er artig at flere anlegger bart, sier Moan, som selv har hatt snurrebart i tretti år. Eller mustasje, som det heter.

– Bart er hårvekst på overleppa. Vi liker å kalle det mustasje, da har du et bevisst forhold til barten og vet å stelle den, ­påpeker Moan.

Kvåle Rue har også andre grunner til at han hilser Movember velkommen.

– Alle unnskyldninger for ikke å barbere seg er bra, sier han, som selv har helskjegg og mener alle menn burde satse på det samme.

– Det er slik vi er skapt, og jeg mener det går på mannsverdet løs å fjerne skjegget, sier han, og nevner barten som en god ­nummer to.

– Bart er langt bedre enn ­ingenting!


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no