ANNONSE

Kunstens verden

Henri de Toulouse-­Lautrec

Tekst: Rolf Schreiner


Publisert: 17.12.2013

Fra Moulin Rouge.


Henri Mari Raymond de Toulouse-Lautrec (født 24. november 1864 i Albi, død 9. september 1901 i Malrome) var en fransk kunstmaler og litograf.

Han bodde i Paris, nær Montmartre, hvor de store kabaretene underholdt folk og bohemene hadde base. Det er plakater for disse showene han er mest kjent for i dag – sirkus, nattklubber, cabareter, ball og racerbaner, alt dette festet Lautrec til ­lerret og litografi.

Lautrec hadde aristokratisk bakgrunn som sønn av grev Alphonse-Charles de Toulouse, en eksentrisk adelsmann som etter sigende var «født 100 år for sent».

Lautrecs foreldre var fetter og kusine. Det var ikke unormalt blant adelen i Frankrike på den ­tiden å gifte seg innen familien, da de på denne ­måten slapp å dele opp formuen.

Forkrøplede ben

Som barn var Lautrec ofte syk og svak – dette ­gjorde at han brukte mye tid innomhus hvor han fikk tiden til å gå ved å male og tegne.

Han brakk begge bena i barndommen (det ­venstre da han var 12 og det høyre da han var 14) og pga en skjelettsykdom ble bena ikke skikkelig leget. Dette førte til at bena hans ikke vokste slik de skulle, så i voksen alder hadde han unormalt korte ben. Han målte kun 150 cm.

Studier og inspiratorer

I 1882 begynte Lautrec på Léon Bonnats atelier i Paris, og i 1883 hos Fernand Cormon. Her traff han bl.a. Vincent van Gogh, som gjorde sterkt inntrykk på ham. Viktige impulser fikk han også fra ­impresjonistene Auguste Renoir, Camille Pissarro, Edgar Degas og fra japanske tresnitt.

Bohemmiljøet på Montmartre

Etter enkelte mytologiske og historiske bilder slo Lautrec seg ned på Montmartre i 1886 og fant sin egen motivkrets og sitt spesifikke miljø – de lettlivete kabareter, sirkus, danselokaler og bordeller. Han interesserte seg sterkt for sport, som sykling og hesteveddeløp. Han utførte også portretter av tidens kjente personligheter, kabaretartister, ­skuespillere og diktere, bl.a. Oscar Wilde. Sine motiver skildret han usentimentalt, men med stor innfølings­evne og psykologisk forståelse.

Innovatør for plakatkunsten

I 1889 stilte Lautrec ut på Salon des ­Indépendants, og sluttet seg til gruppen Les XX i Brussel. Her vakte hans første plakater stor oppsikt, og året ­etter begynte han å arbeide med fargelitografi. Han ­utviklet her en teknisk sett fullkommen og meget rik teknikk som ble banebrytende. Plakat­kunsten var nettopp i utvikling i denne perioden, og med sine treffsikre motiver, sine klart avgrensede ­flater og sin faste kontur var hans stil som skapt for ­denne kunstarten. Lautrecs tekniske kunnskaper var store, han behersket litografi, pastell, akvarell og olje, og var dessuten en ypperlig tegner. De fleste av hans malerier er malt med sterkt uttynnet olje på kartong, med bevisst bruk av umalte partier.

Natteliv og alkohol

For å bli en del av nattlivet – og samtidig beskytte seg mot folks mobbing av utseendet hans – begynte Lautrec å drikke tett. I 1890-årene begynte dette å få helsemessige konsekvenser. Han var en periode innlagt på sykehus og ble siden holdt hjemme mens moren stelte for ham. Til tross for dette holdt han seg ikke unna alkoholen. Han døde den 9. september 1901 i familiens hjem i landsbyen Malrome, bare 36 ½ år gammel. Moren samlet da og forærte mange av hans malerier til byen Albi, der sønnen ble født.

Profet i egen by

Rett før han døde fortalte hans mor ham at et av hans verker var akseptert av Louvre. ­Henri ­de 
Toulouse-Lautrec ble derfor en av svært få ­kunstnere som fikk denne æren i levende live, selv om gleden varte bare en meget kort stund.

I ettertid har plakatene og kunsten hans – ­spesielt fra Moulin Rouge – vært gjenstand for stor ­etterspørsel. Til og med kopier går i dag for høye ­summer ved auksjoner og kunstsalg.

Neste gang: Vincent van Gogh

Impresjonistene (1870 – 1900) brøt først og fremst med sin tids normer og regler for hvordan virkeligheten skulle avbildes. Kunstnerne søkte å gjengi øyeblikksstemninger i en vibrerende, fargefylt atmosfære med damp, dirrende sollys og tåke. For å få dette til måtte de stå ute og male. Siden lyset også skifter fort, hadde malerne tidspress på seg. I rask, skisserende form ble malernes umiddelbare virkelighetsinntrykk gjengitt – detaljer var ikke så viktig for å få fram fargespillet i naturen. Viktige impresjonistiske malere – etter forløperen 
Édouard ­Manet – var: Claude Monet • Pierre-Auguste Renoir • Edgar Degas • Camille Pissarro •
Alfred Sisley • Berthe Morisot. Alle disse er tidligere presentert i Lokalavisen – det er bare å gå inn på nettet.

Postimpresjonistene både videreførte og fornektet impresjonismens ideer. De fortsatte å bruke sterke og klare farger i avbildningen av naturen, men vektla i større grad følelser og personlig uttrykk i tilnærmingen. ­Postimpresjonistene blir sett på som forgjengere for kunstretninger som ekspresjonisme (med vår egen Edvard Munch), kubisme og fauvisme. Viktige postimpresjonistiske malere var: Pierre Bonnard • Paul Cézanne • 
Paul Gauguin • Henri Rousseau • Georges Seurat • Henri de Toulouse-Lautrec • Vincent van Gogh.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no