ANNONSE

HANDEL & SERVICE

Nordmenn ­ønsker seg ingenting til jul


Tekst: Kjersti Blehr Lånkan 


Publisert: 17.12.2013

JULESHOPPING: Mange er ute og handler julegaver i disse dager. Samtidig er nordmenns aller vanligste juleønske «ingenting», 
ifølge en ny undersøkelse. (Foto: Vegard Grøtt / NTB scanpix) 


«Hva står øverst på ønskelisten til jul?» spurte Oslo Handelsstands Forening i en landsomfattende undersøkelse. «Ingenting» og «vet ikke» var de vanligste svarene.


Inne på Ark Bokhandel konkurrerer nisser og glitrende isbjørner om plassen med rad på rad med gavemuligheter: Bøker. Spill. Pynteting. Ingenting kan friste Ane Røed, som er lei av at gaveoverrekkelsene i julen blir «transaksjonsaktige», og at man gir av plikt.


– Jeg har alt jeg trenger, sier hun. 


Tomme ønskelister


Det er flere enn Røed som har tomme ønskelister. I en landsomfattende undersøkelse nylig gjennomført av markeds­analyseinstituttet YouGov for Oslo Handelsstandsforening, svarte cirka 8 prosent at de ikke ønsket seg noe til jul i år. 7 prosent var usikre på hva de ønsket seg. Først på tredjeplass finner vi et konkret gaveønske – cirka 5 prosent svarte nemlig «reise».


Jo eldre personene er, desto hyppigere svarer de at de ikke ønsker seg noe. Røed liker å ­kjøpe tingene hun trenger selv og heller gi en overraskende gave på en annen tid av året, en gave som betyr noe.


– Med de nærmeste har vi ­avtalt at hvis det ikke er noe ­spesielt, blir det ikke noen gave til jul, sier hun.


Gaver og ting


Veldig mange nordmenn har altså det samme gaveønsket som Ane Røed – ingenting. Filosof Einar Øverenget har derimot en annen vinkling på gave­spørsmålet.


– Vi må ikke blande sammen gaver og ting. En gave er en måte å bli sett og anerkjent på av andre mennesker, sier han.


. Han mener at gaver inviterer oss til å reflektere over relasjonene til andre mennesker, og at gavene kan bekrefte relasjoner på de riktige nivåene.


– Hvis en mann gir sin kvinnelige kollega en gullring, blir det fort litt gæernt. Men hvis han gir en flaske vin eller en bok, fordi han vet hun er glad i vin, eller tror den boken vil passe henne, blir det mer riktig.


At folk sier de ikke vet hva de ønsker seg, istedenfor å si ­«ingenting», synes han er mye bedre.


– Da er man åpen for å bli overrasket.


Shoppingkonsulenter


Lars Fredriksen, utviklingssjef i Oslo Handelsstands forening (OHF), trekker fram at man kan få hjelp i butikkene til å finne ­gaver til dem som har alt.


– Noen butikker har blitt ­veldig flinke til å komme med gave­ideer. Ved juletider har ­flere kjøpesentre også shopping­konsulenter som kan handle for deg, forteller han.


– Er det ikke trist hvis gavene blir tenkt ut og kjøpt av andre?


– Det kan du si, men shopping­konsulentene er eksperter. De prøver å kartlegge personen som skal få gaven. Og du må ­anstrenge deg for å gi god informasjon om personen. Dessuten, når du ser på returhandelen etter jul, treffer ikke folk særlig godt selv.


Han medgir at shopping­konsulenter er et luksusfenomen.


– Det er for folk som er veldig travle og har en fet lommebok. Men om fem-ti år er det kanskje helt vanlig, mener han.


Fire av ti personer sier de ­kommer til å handle julegaver for 3000 kroner eller mer ­denne julen, mens seks av ti svarer 
1000 kroner eller mer.


– Tallene viser at nordmenn er nøkterne når det gjelder julegave­kjøp. Pengene sitter ikke så løst som mange vil ha det til, sier Fredriksen. 


Juleomsetningen


Næringslivs­organisasjonen Virke
anslår at vi kommer til å bruke 50,5 milliarder kroner på julehandelen i år. Leketøys­butikker øker omsetningen med 250 prosent i desember, og det samme gjør butikker som selger kjøkken­utstyr. Smykkebutikker øker med 210 prosent, mens bøker og urfor­retninger øker med 150 prosent.


På Maschmanns matmarked i Oslo har tre personer intet ­problem med å si hva de ønsker seg.


– Kaffeservise, sier Charlotte Bakken.


– Oppvaskmaskin, sier Tord Karlstrøm.


– Reiser, opplevelser og barnevakt, sier Lars Lundamo.


De er enige i at foreldre­generasjonen deres gjerne ­svarer «ingenting» på spørsmål om ­ønsker.


At det er særlig eldre men­nesker som sier de ikke ønsker seg noe, tror Einar Øverenget er for å signalisere at de har alle ­tingene de trenger, ikke på grunn av mindre materialisme.


– De har levd i en verden der velferd er å få dekket alle ­materielle behov, og får man det, trenger man ikke mer. Men det gjør de, mener han. 


Han foreslår heller å si: Jeg vil ikke du skal kjøpe så dyr gave til meg. 


Gaverisikoen


– Å gi en gave er en risiko. Man sier: Her har jeg tenkt på deg helt på egen hånd. Jeg vet ikke om du blir glad, men dette er noe jeg tror på. Så kan vi også være kloke gavemottakere, oppfordrer han.


Han tror ikke våre ønsker om «ingenting» er et tegn på at vi har det for godt.


– Det er et tegn på at vi tror den eneste måten å ha det godt på, er å ha det materielt godt. Som Ole Paus synger: Vi har alt, det er alt vi har.


Øverenget er selv blant dem som har problemer med å finne ut av hva han ønsker seg til jul.


– Jeg sier: Det får du finne ut av. Da må de tenke på meg, sier han.


Dette ønsker 
vi oss til jul

Slik var svarene fordelt 
(i prosent) i undersøkelsen fra Oslo Handelstands Forening: 


• Ingenting: 7,7

• Usikker: 7,1

• Reise: 5,1

• Penger: 4,5

• Bil: 3,9 

• Bøker: 2,5 

• Verdensfred: 2,5

• Hus: 2,2

• Klær: 1,8

• PC: 1,6

• God helse: 1,5 

• Mobiltelefon: 1,3

• Lottogevinst: 1,2

• Veske: 1,2

• Ipad: 1,1

• Iphone: 1,0

• Jakke: 1,0


(1006 personer ble spurt 
i undersøkelsen.)


Julegave­undersøkelsen

• I den landsomfattende undersøkelsen gjennomført av YouGov for Oslo Handelstands Forening svarte litt over halvparten av nordmennene at de begynner å handle julegaver fem uker før julaften, eller enda tidligere. Bare 7 prosent av de spurte sier at de begynner den siste uken. 

• Myten om at det i hovedsak er menn som panikkhandler de siste dagene før jul, bekreftes i undersøkelsen. 

• 64 prosent svarer at de kommer til å handle julegaver på nettet, mens 16 prosent sier at de kjøper samtlige julegaver på den måten.

• Flest kommer til å kjøpe dyrest gave til kjæreste/ektefelle, mens barn følger tett oppunder. Tre prosent kjøper den aller dyreste gaven til seg selv. Fire prosent svarer at de ikke kommer til å bruke noen penger på julegaver i år.

• Fire av ti personer sier de kommer til å handle julegaver for 3000 kroner eller mer denne julen, mens seks av ti svarer 1000 kroner eller mer.


Annonse

© 2017 - Lokalavisen -- Design/layout: Erik DePasquale / dittbudskap.no