ANNONSE

MAT & DRIKKE

Smakfulle julegaver

Tekst: Inga Ragnhild Holst 

Foto: Vegard Grøtt / NTB scanpix


Publisert: 03.12.2013

PIMP MY SILD: Hennie Hopland og Catharina Daimin legger sild og løk lagvis. En enkel, rask og billig gave, synes de to skoleelevene.


En undersøkelse før jul i fjor avslørte to ting som kan inspirere til litt ekstra kjøkkenarbeid i desember: Vi er lei av julas kjøpemas. Og én av to ønsker seg en spiselig gave.

– Jeg har de siste årene utelukkende ønsket meg julegaver som kan spises eller drikkes, sier Ingvald Bergsagel.

Han er ikke alene. Åtte av ti nordmenn setter pris på hjemme­lagde julegaver, og halv­parten av oss ønsker oss noe godt å spise til jul. Det kommer fram i en undersøkelse gjennomført av Norstat på oppdrag for Norges sjømatråd.

Handler mer enn i fjor

Men til tross for ønske om godsaker under treet, kommer vi antakelig fortsatt til å handle like mye i år som i fjor. Eller mer. ­Hovedorganisasjonen Virke ­anslår at hver og en av oss vil bruke 10.030 kroner på jule­handelen – en økning på to prosent i forhold til i fjor. Til sammen kommer vi til å svi av 50 milliarder kroner i norske forretninger i desember.

Så det er ingen tvil om at jula er viktig for norsk handelsstand. Butikker som selger leker, spill, film, smykker, kjøkkenutstyr, bøker, data og elektriske varer omsetter for to til tre ­ganger mer i desember enn i en gjennomsnitts­måned, kommer det fram av Virkes tall. Men det som er bra for butikkene, er ikke bra for miljøet, påpeker Frem­tiden i våre hender.

– Vi kjøper mye varer som under produksjonen medfører klimagassutslipp. Og vi shopper jo ikke bare i julen, men hele året, sier Arild Hermstad, leder i Fremtiden i våre hender. – Dette er ikke bærekraftig, fastslår han.

Fremtiden i våre hender anbefaler folk å gi opplevelser eller mat.

– Mange ønsker seg opp­levelser i stedet for duppeditter de ikke har bruk for.

Ifølge Norstat går det fram at 54 prosent opplever å få presanger de ikke trenger. Men mat­gaver er bærekraftig, mener Framtiden i våre hender.

– Mat må man ha uansett, og jula er en tid for å nyte. Velg kortreist eller økologisk mat til presangene, anbefaler Hermstad.

Sildefint

Sild er kortreist, sier Synne ­Guldbrandsen, prosjektleder i Norges sjømatråd. Norge produserer 480.0000 tonn sild i året, men vi spiser kun én prosent av den gode matfisken selv. Resten eksporteres til sildespisere i hele Europa, særlig i Sverige og ­Danmark.

– Sild er godt, og det er enkelt å lage, ja, det er enklere å lage enn for eksempel karameller, sier Guldbrandsen. – Og så er det sunt! Silda er rik på omega 3-fettsyrer som gir huden fuktig­het og bedrer konsentrasjonen, noe som er fint under jule­forberedelsene, skryter hun blidt.

Gulbrandsen sier at om du ikke vil lage din egen lake, kan du kjøpe sild på glass, for så helle laken over på nytt glass og tilsette ingredienser du allerede har – for eksempel tomatpuré eller ­krydder.

Matskribent og stylist ­Hanne Stensvold er en av dem som ­gjerne holder på julesild­tradisjonen. Hun lager både sin egen lake og «pimper» opp ferdig sild på glass. I den ferdige laken går for eksempel chili, ekstra løk eller «julete» gløggingredienser. Men det er ingen grenser for hvordan du kan gjøre det.

– Mange har sine egne oppskrifter, og det å holde på tradisjonen er litt av moroa.

Stensvold pynter sildeglassene med gamle bånd og hjemmelagde kort.

– Det skal ikke så mye til. Fest en chili eller en kanelstang i en hyssing. Det enkle og litt røffe er i tiden, sier hun.

Trendy julekurv

Men det er så visst ikke bare sild som kan utgjøre julematgaven. Den trendy delikatessebutikken Gutta på Haugen, på St Hanshaugen i Oslo, opplever at folk gir hverandre forskjellige typer mat i julegave.

– Selv om vi ikke har markedsført mat som julegaver, ser vi at folk kjøper mer matpresanger, sier Trond Svellet. – Folk vil ha gode produkter fra småskala­produsenter. De kjøper oster, syltetøy, og oljer, og til menn er det populært med en kurv med pølser, mørk sjokolade og øl ­eller vin.

Ingvald Bergsagel sier ja takk til alt som kan puttes i munnen.

– Jeg ønsker meg skinker, ­pateer, olivenoljer, gammel ­balsamico, sennep, ukjente ­delikatesser eller godsaker fra fjerne strøk. Og gjerne en flaske voksenbrus.

Dessuten vil han ha sild:

– Ingenting slår hjemmelaget sild, sier han forventningsfullt.

Mange vil ha spiselige gaver

• 50 prosent foretrekker å få julegaver de kan spise eller drikke.

• 54 prosent får ofte gaver de ikke har bruk for i jula.

• 88 prosent mener man bruker for mye penger på julegaver.

• 76 prosent mener de har det de trenger og ønsker seg ikke noe spesielt.

• 79 prosent setter pris på hjemmelagde julegaver.

(Kilde: Norges sjømatråd/Norstat)


Julegløggsild

Ingredienser (4 porsjoner)

2 glass kryddersild

1/2 dl julegløgg

2 ss gløggkrydder

1/2 dl rosiner

1/2 dl hasselnøtter


Sånn gjør du det:

Hell laken fra ferdigsilda i en bolle og bland den med julegløgg og krydder, rosiner og hakkede hasselnøtter. Legg silden over i et nytt glass og hell den oppgraderte laken over. La silden trekke i minst et døgn før den spises.


(Kilde: Norges sjømatråd) 


Chilisild


Ingredienser (4 porsjoner)

2 glass kryddersild

1 rødløk

1 rød chili

3 dl sildelake

2 ss tomatpuré

3 ss chilisaus

2 ss vann

1 ts grovmalt pepper


Sånn gjør du det:

Hell sildelaken fra kryddersilda i en bolle og bland den med tomatpuré, chilisaus, vann og pepper. Skjær rødløk i tynne ringer, og chili i tynne skiver. Legg så sild, rødløk og chili lagvis tilbake i et nytt glass eller krukke. Hell over laken og legg på lokk. Silden bør trekke minst ett døgn i kjøleskap før den spises.


(Kilde: Norges sjømatråd)


Fakta: Norsk julehandel

• Nordmenn kommer antakelig til å bruke 50 milliarder kroner på julehandelen i år.

• En rekke bransjer er avhengige av desemberomsetningen. Omsetningen hos gullsmeder og leketøysbutikker er tre ganger så stor i desember som i en gjennomsnittsmåned.

• Folk i Oslo, Akershus og Rogaland bruker mest penger i jula. Folk i Oslo bruker gjennomsnittlig 11.150 kroner, i Akershus brukes 10.500 kroner, mens rogalendingene kommer på tredjeplass med 10 250 kroner. De som kommer til å bruke minst, er hedmarkingene og folk i Sogn og Fjordane – med et estimert forbruk på henholdsvis 8700 og 8900 kroner.

• Nordmenn bruker 40 prosent mer på julehandel enn svenskene.

(Kilder: Virke, Framtiden i våre hender)


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no