ANNONSE

Kunstens verden

Georges Seurat

Tekst: Rolf Schreiner


Publisert: 03.12.2013

Georges Seurats mest kjente bilde «Un dimanche après-midi d’Île de la Grande Jatte», 1885, oljemaleri, 206 x 306 cm. Bildet henger i Art Institute, Chicago.


Georges-Pierre Seurat (født 2. desember 1859 i Paris, død 29. mars 1891 i Paris) var en fransk kunstmaler. Han var elev ved École des Beaux-Arts i 1878 og 1879, og han studerte også fargeteori. Hans lærer var tilhenger av Jean Auguste Dominique Ingres. Unge Seurat var sterkt påvirket av Rembrandt og Francisco de Goya.

Etter ett års militærtjeneste i Brest viste Seurat frem ­tegningen «Aman-Jean» på Salon i 1883. Skisser av hans maleri «De badende» ble refusert av Salon året etterpå, så Seurat og flere andre kunstnere grunnla La Société des Artistes Independants.

I 1884 skapte han sitt første gjennomarbeidede verk Baignade à Asnières (Tate Gallery), der farge­kontrasten og det oppdelte strøk (divisjonisme) er brukt ­konsekvent.

I 1886 gjorde Seurats store oljemaleri «Søndag ettermidag på øya Grande Jatte» skandale på Salon de Paris. 
I dette hovedverket er linjeføringens grasiøse spill, ­bruken av kontrastfarger og det prikkete penselstrøk ført til sin ytterste konsekvens uten at den teoretiske underbygning griper for sterkt inn i selve kunstverket.

På den tiden tilbrakte Seurat vintrene i Paris og ­somrene på Frankrikes nordkyst. I løpet av sitt korte liv produserte Seurat syv store malerier, 60 mindre, ­tegninger og skissebøker.

Senere arbeider er preget ikke bare av det bevisste ­arbeid med fargeproblemene, men også av et sterkt ­intellektuelt betinget studium av komposisjonen som fikk en geometrisk streng karakter.

Seurat holdt privatlivet sitt veldig hemmelig, og ikke før hans plutselige død i Paris i 1891 fikk hans venner vite om hans elskerinne, som var modell for hans maleri «La Femme Qui Se Poudre».

Selv om Seurat døde bare 31 år gammel, har han satt betydningsfulle spor i fransk maleri; han viste veien til pointillismen og forberedte kubismen.

Neste gang: Henri de Toulouse-Lautrec

Impresjonistene (1870 – 1900) brøt først og fremst med sin tids normer og regler for hvordan virkeligheten skulle avbildes. Kunstnerne søkte å gjengi øyeblikksstemninger i en vibrerende, fargefylt atmosfære med damp, dirrende sollys og tåke. For å få dette til måtte de stå ute og male. Siden lyset også skifter fort, hadde malerne tidspress på seg. I rask, skisserende form ble malernes umiddelbare virkelighetsinntrykk gjengitt – detaljer var ikke så viktig for å få fram fargespillet i naturen. Viktige impresjonistiske malere – etter forløperen 
Édouard ­Manet – var: Claude Monet • Pierre-Auguste Renoir • Edgar Degas • Camille Pissarro •
Alfred Sisley • Berthe Morisot. Alle disse er tidligere presentert i Lokalavisen – det er bare å gå inn på nettet.

Postimpresjonistene både videreførte og fornektet impresjonismens ideer. De fortsatte å bruke sterke og klare farger i avbildningen av naturen, men vektla i større grad følelser og personlig uttrykk i tilnærmingen. ­Postimpresjonistene blir sett på som forgjengere for kunstretninger som ekspresjonisme (med vår egen Edvard Munch), kubisme og fauvisme. Viktige postimpresjonistiske malere var: Pierre Bonnard • Paul Cézanne • 
Paul Gauguin • Henri Rousseau • Georges Seurat • Henri de Toulouse-Lautrec • Vincent van Gogh.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no