ANNONSE

KULTUR

Bak lussekatter til Luciadagen 13. desember

Kilde Opplysningskontoret for Brød og Korn og 5 om dagen

Foto: Colourbox


Publisert: 03.12.2013

Flotte Luciajenter


Luciafeiringen med lussekatter, Luciatog og Luciasang har vært en tradisjon i Norge i rundt 50 år. Les historien bak tradisjonen her.

I rundt 50 år har nordmenn bakt lussekatter, gått i Luciatog, og sunget Luciasangen den 13.desember. De fleste barnehager og skoler går i Luciatog hvor en hvitkledd Lucia med lyskrans på hodet følges av et tog med hvitkledde barn med lys i hånden. Men hvor kommer egentlig ­tradisjonen fra?

Historien om Lucia

Ifølge legenden var Lucia en rik, romersk jomfru som ble født i år 283 i Syrakus på Sicilia, Italia. 13. desember i år 304 led hun martyr­død, kun 20 år gammel.

Lucia ble født inn i luksus og velferd. Hun var en kristen, hjerte­varm jente som var villig til å ofre alt for sine medmennesker. Men, Lucia var forlovet med en fornem ung mann som ikke trodde på Gud. Faren til ­Lucia var død, og Lucias syke mor ville at Lucia skulle gifte seg inn i et liv med rikdom og bekvemmelighet. Dette ville ikke Lucia. Etter Lucias bønn til den hellige ­Agathe, ble moren mirakuløst frisk og avlyste Lucias kommende ­bryllup. Som takk ga Lucia hele sin formue til de fattige.

Da Lucias kommende mann fant ut om at det ikke ble noe bryllup, avslørte han til keiseren om Lucias kristne tro. På denne tiden ble de kristne forfulgt, og alle skulle tilbe den ­Romerske keiseren. Lucia ble forsøkt ­tvunget å frasi seg sin kristne tro, men hun nektet, og ble dømt til å brennes. Historien forteller at hun døde fast i troen og med en brennende lampe i hånden. Slik fikk hun navnet Lucia, som betyr lysende på latin.

Feiring av Lucia

I Sverige feiret man fra gammelt av den 13.desember fordi de den dagen var ferdig med å treske korn. Svenskene tok fort til seg Luciaferiringen og feiret begge deler på samme dag. Skikken fikk innpass i svensk overklasse på 1600- og 1700-tallet.

Skikken med Lussibrud kommer fra Tyskland. Lussibruden var en pike med tente lys i en krone på hodet. Denne lysekronen skulle minne om helgen­glorien til den hellige Lucia. Først på 1900-­tallet begynte Luciafeiringen å få den form vi kjenner i dag. Disse skikkene stammer fra Sverige. Lussi­bruden, som helst skulle være hvitkledd, kom med lyskrone på hodet og kaffe og kaker (lusse­katter) om morgenen den 13. ­desember. Da en avis, Stockholms­tidningen, i 1972 begynte å kåre en Lucia, ble skikken mer spredt. Luciabruden er gjerne fulgt av terner og stjerne­gutter, som synger om Sankta ­Lucia. Denne form for Lucia­feiring er overført til de fleste ­europeiske land, og spredte seg over grensen til Norge på 1950-tallet.

Lussinatten, 13. desember, er fra gammelt av kjent for å være den lengste i året. Tidligere var vintersolverv markert på denne dagen. En trodde at Lussi, en trollkvinne, på denne natten var ute for å se om folk hadde fått gjort alt de skulle før jul. Lussi­natten var fylt av overtro og uhygge, og det ble fortalt at Lussi hevnet seg om ikke alle hadde holdt opp å arbeide denne ­natten.

Sverige har et mye sterkere ­fohold til Lucia enn det vi har her i Norge. I Sverige kroner mange større byer sin egen Lucia, og den største Luciakonserten finner sted i Globen i Stockholm, hvor flere større musikkskoler danner et Luciatog med 1200 deltakere, i følge Guinness Rekordbok ­verdens lengste Luciatog. Et eget Luciatog arrangeres for nobel­pristakerne, som får sine priser tre dager før.

Luciasangen synges som en ­hyllest til Lucia. Den norske ­teksten er basert på den svenske teksten «Natten går tunga fjät» av Arvid Rosén. Opprinnelig har sangen ingenting å gjøre med personen Santa Lucia, men er en napolitansk vise om by­delen Santa Lucia i Napoli i Italia.

Feiringen er ikke komplett uten noe godt å drikke og spise. Hva med å servere en herlig varm Eplegløgg til de tradi­sjonelle Lussekattene?

Lussekatter 

13. desember er Lucia-dagen, og lussekatter hører med til alle små og store barns Lucia-feiring. Inviter til fest og nyt smaken av deilige lussekatter.


Ingredienser

5 dl melk 

250 mg safran eller 1 ts gurkemeie

ca 1 kg hvetemel 

2 dl sukker 

ca. 1 ts salt 

2 stk egg 

50 g gjær 

200 g smør 

rosiner til pynt 

1 stk egg til pensling


Slik gjør du

1. Del smøret i terninger og romtemperer. Mål opp melken og bland inn safran. Rør godt. 

2. Ha melet i en bakebolle, tilsett sukker, salt, egg og melk med safran i. Smuldre i gjæren. 

3. Arbeid deigen til den blir jevn og glatt og slipper bakebollen. Tilsett romtemperert smør som eltes inn. 

4. Dekk bakebollen med plast og la deigen heve til dobbel størrelse på et lunt sted.

5. Ha deigen på melet bakebord. Trill tynne pølser og form dem til lussekatter – se bildet for inspirasjon.

6. Legg lussekattene på stekeplate kledd med bakepapir. Etterhev under plast eller klede i ca. 15 – 20 minutter.

7. Pensle lussekattene med egg og pynt med rosiner. Stek lussekattene midt i ovnen ved 225 °C i 8 – 10 min til de er lyst gylne. Avkjøl på rist.


Tid: over 60 min – Vanskelighetsgrad: middels – Porsjoner: 16


Eplegløgg

Gløgg kokt på epler er kanskje litt mer tidkrevende enn å koke gløgg fra flaske, men så godt! Julens krydder og litt sitron får koke med og sette preg på smaken.


Ingredienser

10 stk eple i biter

5 dl vann 

2 ss honning 

12 stk hel nellik 

1 ss revet frisk ingefær 

2 stk hel kanel 

2 skive sitron 

1 stk vaniljestang snittet på langs


Fremgangsmåte

Del eplene i biter. Du behøver ikke skrelle dem. Legg eplebitene over i kjele med honning og vann. Kok under lokk til eplene er møre - ca. 10 minutter.

Sil fra saften og tilsett alt krydderet og sitronen.

La gløggen koke i 30 minutter slik at krydderet kommer til sin rett.

Server eplegløggen rykende varm f.eks. til pepperkaker.


Luciasangen

Svart senker natten seg

I stall og stue

Solen har gått sin vei,

Skyggene truer

Inn i vårt mørke hus

Stiger med tente lys,

Santa Lucia, Santa Lucia


Natten er mørk og stum

Med ett det suser

I alle tyste rom

Som vingene bruser

Se, på vår terskel står

Hvitkledd med lys i hår

Santa Lucia, Santa Lucia


Mørke skal flykte snart

Fra jordens daler

Slik hun et underfullt

Ord til oss taler

Dagen skal atter ny

Stige av røde sky

Santa Lucia, Santa Lucia


Arvid Rosén


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no