ANNONSE

KULTUR

Han som driter i julekrybben

Tekst: Bjørn Hugo Pettersen


Publisert: 03.12.2013

EL CAGANER: Figuren som bæsjer, og som skal stå sammen med de andre figurene i julekrybba, er populær i Catalonia. Han lages i stadig nye utgaver. Mange katalanere gjemmer figuren i julekrybben, og så må venner og slektninger prøve å finne den. (FOTO: Albert Gea/Reuters/NTB scanpix)

Med buksa på knærne gjør han sitt fornødne i julekrybben. Han har egentlig ingenting der å gjøre, men i Nord-Spania er han faktisk en kjær figur.

 

 

Han kalles bare «el caganer» – eller «the pooper» på engelsk. På norsk blir det «driteren».

Den lille og blide katalanske mannen med sin tradisjonelle «barretina», en topplue, sitter på huk og utretter sitt nødvendige ærend. Det gjør han som regel bak en busk – litt på avstand til Jesusbarnet, Maria, Josef, gjeterne og de tre vise mennene.

Men hvordan i himmelens navn havnet han i julekrybben?

– Det er usikkert når, hvor, hvordan og hvorfor han dukket opp. Men det er sikkert at driteren har en lang tradisjon i ­Catalonia. Han oppsto trolig der for 200-300 år siden, forteller Marianne Lystrup, kultur­journalist i Vårt Land.

– Jeg synes det er en morsom og uskyldig fyr. Han gjør jo noe vi alle må gjøre, hver eneste dag. Selv Jesus, som er Gud i menneskelig skikkelse, måtte gjøre sitt fornødne, legger hun til.

 

En ære å bli modell

Lystrup kaller ham en jordnær og komisk figur i en setting som er dypt religiøs og fylt med høytidelighet. Hun tror det er denne motsetningen – i tillegg til ­humoren figuren representerer – som har ført til at «el caganer» er blitt en populær og yndet ­skikkelse i og rundt Catalonia.

– Der har figuren blitt en ­viktig del av julekrybbescenen, både i krybbene til husbruk og i de store offentlige man for ­eksempel finner på kjøpesentrene. ­Tradisjonen er i dag blandet sammen med en moderne hype, forteller hun.

Tradisjonelt er «el caganer» en anonym mann, en «hvermannsen». Men i moderne utgave framstiller figuren kjente ­personer eller karakterer av ­begge kjønn. Blant dem er ­kongen og dronningen av ­Spania. Eller fotball­spillere, som Barcelonas store stjerne Lionel Messi, og tegneseriefigurer som Tintin.

Det er også laget driter­utgaver av presidenter og politiske ledere, som Barack Obama, Vladimir ­Putin og Angela Merkel. Ja, man kan til og med kjøpe en liten ­modell av paven som sitter på huk. Under hans nakne ­rumpe ligger det Marianne Lystrup beskriver som «handlingens resultat».

«I motsetning til hva man kanskje skulle tro, regnes det visstnok som en ære å bli valgt som modell», skrev Lystrup da hun lillejulaften i fjor omtalte den særegne figuren. Med sin ­artikkel har hun rett og slett blitt Norges «julekrybbedrittfigur­ekspert».

 

Blir neppe importert hit

Lystrup forteller at det i Barcelona og ellers i Catalonia finnes flere butikker som har spesialisert seg på caganer-figurer. På julemarkedene finnes det salgsvogner som bare har julekrybbedritere – i et rikt utvalg av ­personligheter.

– Det er uten tvil en spesiell skikk. Ikke bare sett med ­norske øyne, men også for katolikker utenfor Catalonia. De fleste trekker nok bare på skuldrene av ham, men jeg har vondt for å tro at lederne i Den katolske kirken digger figuren, bemerker journalisten.

Hun tror ikke «el caganer» kommer til å spre seg til julekrybber i Norge. Det tror heller ikke Øyvind Hjemdal, butikksjef i Bok & Media. Han har i snart 20 år solgt julekrybber og til­hørende figurer i bokhandelen i Oslo, men hadde ikke hørt om den katalanske spesialiteten.

– Nei, det var en ny karakter for meg. Det skyldes kanskje at vi ikke har så mange spanske figurer. Jeg vet at det noen steder finnes ulike lokale figurer, i tillegg til de faste. I Portugal, Spania og Italia kan hele landsbyer være innlemmet i scenen, med den hellige familien som det naturlige midtpunktet, forteller han.

Frans av Assisi har fått æren for å ha kreert den første julekrybben, i det herrens år 1223. I katolske land har det i mange århundrer vært vanlig at folk lager sine egne versjoner av denne begivenheten, som fant sted i en stall i Betlehem julaften for 2012 år siden. Også blant nordmenn er det en voksende interesse for julekrybber, ifølge Hjemdal.

Men her hos oss forblir trolig den hellige fødselsscenen uten den bæsjende figuren.

Teorier om driteren
Det er flere hypoteser om hva «el caganer» skal være et symbol på med sitt nærvær i julekrybben, opplyser Marianne Lystrup, journalist i Vårt Land.

• Sleivspark: Figuren kan være ment som en ­humoristisk kontrast til fromheten og alvoret i scenen som mange anser for å være i overkant søt­ladent romantisk. Bæsj og bæsjing, både som ord og handling, er jo spesielt gøy for barn i en viss alder.

• Produktiv: Hans gjerning kan bidra til å gi næring til jorda, som gjødselspreder.

• Likeverd: Driteren signaliserer at alle mennesker er likeverdige. Alle må bæsje – til og med Gud da han gjennom Jesu fødsel gjorde seg til menneske.

• Tvil: Noen mener ­driteren representerer sunn ­skepsis.

• Det uforutsette: Figuren kan være et bilde på at Jesus skal komme tilbake når vi minst venter det, kanskje mens vi sitter på huk med buksa på knærne.

• Lykkebringer: Noen mener figuren bringer lykke for det kommende året.

Les mer:

www.caganer.com

http://en.wikipedia.org/wiki/Caganer

http://www.verdidebatt.no/debatt/cat28/­subcat33/thread225461/

Julekrybben
Italieneren Giovanni ­Francesco di Bernardone, bedre kjent som helgenen Frans av Assisi, skal i 1223 ha fått i stand den første julekrybbescenen i Greccio i Italia.

Han arrangert en scene med mennesker og dyr, ­istedenfor bruk av figurer som er vanlig i dag. Hans mål var å framheve jule­budskapet ved å dyrke Kristus, og dermed vende oppmerksomheten bort fra den materialistiske gave­givingen.

Inspirasjonen til julekrybben skal hellige Frans ha fått etter at han hadde vært på reise i Det hellige land, der han hadde blitt vist Jesu fødested.

Slike pantomimer, med levende mennesker og dyr, ble raskt svært populære i de områdene der kirken sto sterkt. Det ble forventet at alle kirker måtte ha en julekrybbe. Etter hvert ble mennesker og dyr erstattet med figurer. På 1500-tallet begynte jesuittene å bruke figurene i sitt misjonsarbeid, og det satte fart i jule­krybbetradisjonen.

– Julekrybben med sine figurer var en fin måte å formidle religionen på til mennesker som ikke kunne lese, og som i tillegg ofte snakket et annet språk, sier Øyvind Hjemdal, butikksjef i Bok & Media.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no