ANNONSE

HELSE & LIVSSTIL

Trening kan redusere brystkreftrisiko

Kilde: Norsk Helseinformatikk

Foto: Colourbox


Publisert: 03.12.2013

En amerikansk studie av mange tusen kvinner over 17 år indikerer at fysisk aktivitet kan redusere risikoen for brystkreft.

En times trimtur om dagen kan redusere brystkreftrisikoen blant kvinner som har passert overgangsalderen, viser en ny amerikansk studie.

Brystkreft er den kreftformen som rammer flest kvinner. De nyeste tallene fra Kreft­registeret i Norge viser at 3094 kvinner fikk brystkreft i 2011 - som er en ­økning fra året før. Det var nesten dobbelt så mye brystkreft blant kvinner i Norge i 2010 som i 1956. Statistikken viser også at nesten 9 av 10 kvinner som ­rammes er i live 5 år etter at de har fått diagnosen.

Hva er risikofaktorene?

Mange studier har undersøkt hva man kan gjøre for å redusere risikoen for å få brystkreft. Den største risikoen for brystkreft er alder - de fleste som får sykdommen er over 50 år. Det er ingen ting å gjøre med alderen, men det går an å redusere andre risiko­faktorer.

Bruk av hormoner i overgangs­alderen, røyking, stort alkoholforbruk og usunn mat er kjente risikofaktorer for å utvikle brystkreft, men flere forsknings ­studier har konkludert med at ­fysisk aktivitet også spiller en rolle.

Kristin Benjaminsen Borch er fysioterapeut og postdoc ved Institutt for Samfunnsmedisin ved Universitetet i Tromsø. Hun mener man må tolke resultatene av denne studien med forsiktighet.- Det er gjort nærmere 100 studier på sammenhengen mellom brystkreft og fysisk aktivitet, likevel er det usikkert i hvor stor grad fysisk aktivitet beskytter mot brystkreft, sier hun til NHI.no. I sin doktorgradsavhandling har hun blant annet undersøkt sammenhengen mellom fysisk aktivitet og risikoen for brystkreft hos kvinner som har ­passert overgangsalderen.

Turgåing som treningsform

I den aktuelle studien fra USA, har forskerne sett på om ­fysisk aktivitet blant kvinner ­redusere risikoen for brystkreft? Over 73 000 kvinner som hadde ­passert overgangsalderen deltok i ­studien. De besvarte detaljerte spørreskjemaer om livstil og blant annet om fysisk aktivitet. Kvinnene ble fulgt opp i 17 år i snitt, og måtte besvare spørsmål om trenings vaner flere ganger i løpet av studietiden. I løpet av studien fikk 4760 av kvinnene diagnosen brystkreft. Dette var omtrent 1 av 16 kvinner i ­studien.

Resultatene viste at det var mindre sannsynlig at kvinner som trente, fikk diagnosen enn de som ikke var fysisk aktive. Omtrent halvparten av kvinnene opplyste om at turgåing var deres eneste form for fysisk aktivitet. Dette var også den vanligste treningsformen blant kvinnene som deltok. Sammenlignet med de som gikk lite, hadde kvinnene som gikk i minst syv timer i uken 14 prosent reduksjon i risikoen for å få brystkreft. Kvinnene som trente regelmessig med høy intensitet, reduserte risikoen med opptil 25 prosent. Forskerne forsøkte å korrigere for vekt, BMI og andre faktorer.

Vanskelig å bevise

En slik studie kan ikke bevise at trening er en sikker årsak til ­lavere risiko for brystkreft. Det kan være andre grunner forskerne ikke har klart å ta hensyn til. For eksempel kan de som trener mye også ha andre sunne livsstils­vaner. Kristin ­Benjaminsen ­Borch er kritisk til resultatene. - Risikoreduksjonen på 25 prosent må tolkes med stor forsiktighet, sier Borch om denne studien.

Hun mener funnene som viser at fysisk aktivitet kan beskytte mot brystkreft er svake. - Hvis en studerer funnene, kan man se at det ikke er slik at økende grad av MET- forbruk (energiforbruk) per uke reduserer ­risikoen tilsvarende. Faktisk kan en se at de som rapporterer ingen aktivitet også har en redusert risiko. Men selv om vi ikke kan være sikker på denne sammenhengen ­mellom kreftrisiko og fysisk aktivitet, vil det likevel være mange gode grunner til å holde seg i god fysisk form. Å holde seg fysisk aktiv har en rekke positive effekter.

Fysisk aktivitet og dødelighet

Borch fant i sin studie en klar sammenheng mellom fysisk ­aktivitet og dødelighet. Hennes resultater viste at inaktive kvinner hadde dobbelt så stor risiko for tidlig død sammenlignet med kvinner som var moderat aktive.

Hun forteller at økende grad av selvrapportert fysisk aktivitetsnivå, ga større reduksjon i dødelighet. - Du så både på fysisk aktivitet i forhold til hjerte- og karsykdommer og brystkreftrisiko, og når det kommer til brystkreft, fant du ingen reduksjon i risiko? - Jeg så på total dødelighet (uansett årsak) og delte dette opp i død av hjerte- og kar­sykdommer og kreftdød (­uavhengig av type kreft) i forhold til fysisk aktivitet, sier Borch.

I tillegg undersøkte hun ­risikoen for å få brystkreft sett i lys av ­nivået av fysisk aktivitet hos kvinner som var ferdig med overgangsalderen.

Fysisk aktivitet og brystkreft

- Jeg fant ingen holdepunkter for en signifikant sammenheng mellom fysisk aktivitet og brystkreft (eller undergrupper av brystkreft) etter å ha justert for andre mulige risikofaktorer for brystkreft i en representativ samling av 80 000 norske kvinner, sier Borch.

Hun forteller at World ­Cancer Research Fund oppsummerte i 2010 at det eksisterer en ­mulig beskyttende effekt av ­fysisk ­aktivitet på brystkreft etter overgangs­alderen, som de mener er sterk nok til at en kan gå ut med anbefalinger til befolkningen basert på de studiene som foreligger. World Cancer ­Research Fund sier samtidig at man har for få bevis til å kunne gå ut med detaljerte anbefalinger i forhold til frekvens, varighet eller intensitet av aktivitet, altså hvor mye som skal til. - Enn så lenge er det derfor de internasjonale og nasjonale retningslinjene for fysisk aktivitet generelt som gjelder. Dette er 30 minutter moderat fysisk aktivitet hver dag eller i gjennomsnitt 3,5 timer i uken for voksne, sier Borch.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no