ANNONSE

Leserbrev

Natur uten inngrep

Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet

Publisert: 03.12.2013

Vil Erna frata kommunene muligheten til å prioritere villmark når de planlegger?

I regjeringens politiske plattform står det en merksnodighet av en setning: «Regjeringen vil avvikle «inngrepsfrie natur­områder» (INON) som verktøy i areal­politikken.»

Setningen kan bety to ting. Enten betyr det at miljø­forvaltningen skal slutte å føre statistikk over hvor mye natur vi har igjen som er fritt for ­større tekniske inngrep, eller det kan bety at det er greit å bygge ned det siste vi har av villmarks­preget natur i dette landet. 

Den siste tolkningen er et ­politisk valg. Hvis den blåblå regjeringen ikke mener det har noen verdi at vi har villmarkspreget natur i Norge, så er de frie til å mene det, og legge til rette for å bygge ned det siste vi har igjen av villmark. Vi er selvsagt uenige i det, og mener at de siste restene av inngrepsfri natur har stor verdi. ­Faktisk har ­mindre enn 10 prosent av ­naturen i Sør-Norge villmarks­preg. Det ­betyr at natur­områdene befinner seg mer enn 5 km fra et større ­teknisk inngrep.

Den første tolkningen av setningen er minst like uforståelig. Hvis den blåblå regjeringen skal instruere miljø­forvaltningen til å slutte å hente inn kunnskap om utviklingen i norsk natur, er det temmelig ugreit. Naturforvaltning skal være kunnskapsbasert, og gi politikere mulighet til å fatte gode beslutninger. Hvis miljøforvaltningen skal slutte å føre statistikk over inngreps­frie ­områder i Norge blir miljø­politikk og natur­forvaltning mindre kunnskaps­basert.

Kommunene som har ansvaret for arealplanleggingen i ­Norge vil miste muligheten til å ta vare på villmarkspreget natur i sin kommune. De blåblå har under­streket at kommunene skal ha økt handlefrihet. Av­vikles inngreps­frie områder som verktøy i arealpolitikken, fratas også kommunene sin handlefrihet til å ta vare på villmark.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no