ANNONSE

HUS & HAGE

Et vennlig hjem

Tekst: Kjersti Busterud 

Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix


Publisert: 03.12.2013

ALLROMMET: Niels Chr. Geelmuyden er aktuell med boka «Sannheten på bordet». Hjemme i huset på Tjøme samler han gjerne venner rundt spisebordet han har arvet av grandtanten. Pianoet stod igjen etter den forrige eieren. Det samme gjorde den kombinerte trappen/cd-hyllen som fører opp til en hems.


Huset til Niels Chr. ­Geelmuyden er et hjem fylt av varme. Selv om det trengs mange kubikkmeter ved for å holde inne­temperaturen oppe.

 

 

– Venner som har vært her på besøk, sier det er et vennlig hus. Det synes jeg er en god beskrivelse, sier forfatter og journalist Niels Chr. Geelmuyden der han står mellom malte trevegger og arvede møbler i sitt hus på ­Hulebakk på Tjøme.

Selv er han oppvokst i Oslo, men han og kona har som han sier «aldri vært typiske by­mennesker». For rundt femten år siden bestemte de seg for å flytte ut av Oslo, og etter lang tids ­leting endte de i en heftig budrunde om Hagaveien 1 på Hulebakk.

– Vi ble helt fortapt da vi kom hit. Det var det fineste og ­rareste stedet vi hadde sett, sier ­Geelmuyden. Huset er nemlig noe litt utenom det vanlige. ­Arkitekten var inspirert av ­antroposofien med dens ­organiske former og naturlige materialer.

– Her er det få rette kanter og vinkler. Og mange særegne detaljer, som for eksempel at gulvplankene ikke er like brede og at trappetrinnene har samme fasong som stammen på treet de er laget av, forteller Geelmuyden.

 

Sunn mat på bordet

På kjøkkenet serverer Geel­muyden økologisk brød bakt på gamlemåten hos den lokale bakeren, med økologisk smør, ost og grønnsaker. Matutvalget er ikke tilfeldig. Hans siste bok «Sannheten på bordet – Det du ikke får vite om maten din» tar for seg norsk matindustri og hva det egentlig er vi spiser. Boka har fått mange til å sette både oppdretts­laksen og kyllingfileten i halsen.

– Jeg har vært som menn flest og tenkt at så lenge man spiser variert, må det vel være bra nok. Men mye av maten vi spiser, er ikke bra for helsa vår. Grønn­sakene har rester av sprøyte­midler, kyllingene fôres med antibiotika, og kornet inneholder muggsoppgift, sier han.

– En aha-opplevelse for meg var at også planter har et immunforsvar, som vi overtar når vi ­spiser dem. Problemet er at planter som sprøytes, ikke får det samme immunforsvaret, for­klarer han.

I hagen har han både to høner og drivhus med usprøytede planter. I tillegg fisker han litt. Men ­familien er langt fra selvforsynt.

– Jeg er dessverre ikke så aktiv i drivhuset som jeg burde. Men jeg har begynt å snekre litt, det er en fin motvekt til skrivingen, sier han. Senger til barna, bokhylle og sofabenk er blant prosjektene som er fullført.

Mye av både huset og interiøret er basert på gjenbruk. ­Bjelkene i taket er hentet fra et hus i ­Bærum. Kjøkkeninnredningen er kjøpt på Finn, og mange av møblene er arvet.

– Huset er faktisk bygget i 1982, men ser eldre ut enn det er på grunn av byggestilen og ­materialene som er brukt, ­påpeker Geelmuyden.

 

Liggende arbeidsplass

Geelmuyden har kort vei til ­kontoret. Portrettene og de andre tekstene han er kjent for, blir til i skrivestuen i andre etasje. Her har han ikke bare en stor skrive­pult med utsikt over hagens ­karpedam med tilhørende jolle. Han har også en kontorseng.

– Svigermor laget denne ­sengen til datteren min, men hun har vokst ut av den. Den er ­perfekt å jobbe i. Den er jo for kort til meg også, så sovner jeg, sover jeg sjelden lenge, sier han.

Huset har i det hele tatt mange steder å sove. Takhøyden er god, og de ekstra meterne er utnyttet med mange små hemser som kan brukes av overnattingsgjester ­eller til oppbevaring. I tilknytning til huset er det dessuten et anneks med to dobbeltsenger og eget gjestebad.

– Dette er et fint festhus. Vi liker å samle folk rundt bordet i allrommet, sier Geelmuyden. Å bo i et hus der det bokstavelig talt er høyt under taket, har imidlertid sine baksider.

– Det er en fortvilende oppgave å holde det varmt. De første årene vi bodde her, var vi mye på hemsen for å si det sånn. Senere har vi etterisolert taket, men vi brenner fremdeles 10-12 paller med ved i året, sier han.

Det to barna har flyttet ut, og Geelmuyden og kona har ­vurdert å bytte stort og arbeids­krevende hus mot lettstelt ­leilighet.

– Det er et fint hus, så det ville være synd å flytte. Men det er mye jobb å holde alt ved like, sier han.

– På den andre siden har vi ikke behov for noe trenings­studio – vi skurer benker, bærer ved og lemper takstein.


Annonse

© 2018 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no