ANNONSE

KULTUR

The Sex ­Pistols

Tekst: Kunnskaps­forlagets Store 
Rock- og Pop-leksikon, 
ved hovedredaktør Jon Vidar Bergan


Publisert: 03.12.2013

Sex Pistols bidro til pønkens gjennombrudd med sin rå, intense, aggressive og rølpete rock. Deres truende, respektløse og uforskammede oppførsel, voldelige konserter – og ikke minst deres manager Malcolm McLarens mediemanipulasjon – skaffet dem store overskrifter og fikk dem ofte arrestert. Deres fire singler og ene studioalbum med Johnny Rotten regnes som klassikere, og imagen med piggsveiser i sjokkfarger, spjærete klær og sikkerhetsnåler skapte mote i hele verden.

Steve Jones (vokal) og Paul Cook (trommer) dannet i 1972 The Swankers. Jones var kunde i Malcolm McLarens butikk Let It Rock i Kings Road, London, som spesialiserte seg på s&m-klær. McLaren skaffet The Swankers et øvingslokale tidlig i 1973 og introduserte dem for Glen Matlock, som hadde deltidsjobb i butikken. Han ble bandets bassist i 1974, mens Jones overtok gitaren etter Wally Nightingale året etter. McLaren fant en karismatisk vokalist i den grønnhårete og imagebevisste John Lydon, som var kunde i Sex (det nye navnet på butikken hans). I august 1975 var Sex Pistols et faktum, oppkalt etter et slagord fra McLarens T-skjorter. Han hadde tidligere mislykkes som manager for The New York Dolls.

Råtten, dårlig hygiene

Bandmedlemmenes spilleferdigheter var ikke de helt store, men holdningene var de rette, og McLaren omdøpte Lydon til Johnny Rotten pga. hans dårlige hygiene. Den første spillejobben var på en kunstskole 6. november 1975, og i de neste månedene inspirerte konsertertene deres mange unge briter til å danne pønkeband (bl.a. The Clash, The Buzzcocks, Joy Division, The Damned og Siouxsie and the Banshees). Manageren skaffet dem mye oppmerksomhet i mediene, og Chris Spedding og Dave Goodman produserte demoer med deres mange låter. Disse ble offisielt utgitt på en ny utgave av debutalbumet fra 1996 og på albumet No Future U.K.?.

Fy-ord på BBC

Sommeren 1976 skrev The Sex Pistols en toårig kontrakt verd 40.000 pund med EMI (som vant budkrigen over Polydor, Chrysalis og RAK). Debutsinglen «Anarchy In The UK» ble utgitt 26. november, og er en aggressiv, fengende låt som ble innledet med Rottens hånlatter og avsluttet med feedback. 1. desember bannet medlemmene i et direktesendt tv-intervju, noe som ga dem store overskrifter. EMI betalte deretter McLaren resten av forskuddet, og salget av singlen stoppet på 55.000 eksemplarer (og 38. plass).

Så kom Sid Vicious

Matlock sluttet i februar 1977 pga. musikalsk uenighet med Rotten, og dannet samme år poprockbandet Rich Kids, som fikk en Topp 30-hit i UK 1978 med «Rich Kids» og ga ut albumet Ghosts Of Princes In Towers samme år. Han ble erstattet av Rottens kamerat Sid Vicious, som ble født Simon John Richie 10. mai 1957 i London, men skiftet navn til John Beverley i 1965. Samme år flyttet han og hans alenemor til Kent, de kom til Tunbridge Wells i 1968 og bodde fra 1971 i London. Vicious hadde spilt trommer på Siouxsie and the Banshees’ debutkonsert og i bandet The Flowers of Romance, og ble hyrt som bassist i Sex Pistols fordi han levde en «pønkete» livsstil, ikke fordi han var musikalsk.

Dronningen med piercing

I mars skrev gruppen en kontrakt med A&M Records verd 150.000 pund, men ble sparket etter seks dager (fordi selskapets andre artister protesterte) og fikk beholde halve summen. Men indieselskapet Virgin ville ha dem, og ga i mai 1977 ut «God Save The Queen», en majestetsfornærmende klassiker som nådde 2. plass i UK. Singlen skal ha solgt mer enn Rod Stewarts «I Don’t Want To Talk About It», men ble hindret i å gå til topps fordi dronning Elizabeth (som var avbildet med sikkerhetsnål i munnen på coveret) den sommeren feiret 25-årsjubileum på tronen. Uansett slo nå pønken igjennom i andre land (singlen nådde 3. plass i Norge), og tusener ble inspirert til å starte band.

Live i Trondheim

Også den mer pop-pregede singlen «Pretty Vacant» (nr 6 i UK, nr 9 i Norge) er kreditert hele bandet (selv om Matlock hevder at han skrev den alene). På denne tiden ble mange av konsertene ­avlyst av britiske arrangører som fryktet bråk, og The Sex ­Pistols ble i juli 1977 sendt på en Skandinavia-turné som besøkte Oslo og Trondheim. En mengde konserter fra de første årene er kommet ut på bootleg, men Live In ­Trondheim 21st July 1977, som ble utgitt av Virgin i 1992 og også inkludert på Kiss This, er den eneste ­offisielle liveplata.

Ut med Johnny Rotten

Bandets 4. single, «Holidays In The Sun» (8. plass i UK), ble skrevet av Rotten, Jones, Vicious og Cook etter en tur til Berlin. Den kom ut i oktober 1977 og ble inkludert sammen med de andre singlene på LP-en Never Mind The Bollocks, Here’s The Sex Pistols (nr 1 i UK, nr 11 i Norge) fra samme måned. Over halvparten av låtene var skrevet sammen med Glen Matlock, og det var gitarist Steve Jones som spilte bass istedenfor Sid Vicious. Andre høydepunkter er den allsangvennlige «Bodies» og nidvisen «EMI (Unlimited Edition)». I januar 1978 dro gruppen på en USA-turné der de ble møtt av mye forakt og halvfulle konsertsaler. Den femte konserten (14. januar i San Francisco) ble avsluttet med at Johnny Rotten sa til publikum: «Ha ha! Ever get the feeling you’ve been cheated? Good night!» og forlot bandet. Han dannet snart Public Image Ltd.

Drapet i Chelsea Hotel

De tre andre i bandet dro til Brasil for å møte togrøveren Ronald Biggs (f. 1929), som hadde vært på rømmen siden 1965. Det var han som sang på a-siden av singlen «No One Is Innocent»/»My Way» (nr 7 i UK juli 1978), der b-siden var Sid Vicious’ umusikalske, pønkete versjon av en standardlåt. Sistnevnte ble inkludert på soundtracket til den dokumentariske kinofilmen The Great Rock’n’Roll Swindle, som hadde premiere i oktober 1979 og ble en stor suksess i hjemlandet (7. plass, 44 uker på albumlisten). Men da var Vicious død (2. februar 1979) av en overdose heroin, etter at han var blitt løslatt fra varetekt for knivdrapet på sin kjæreste Nancy Spungen på et rom på Chelsea Hotel i New York 12. oktober 1978.

Salg post mortem

Et liveopptak kom ut på Sid Sings (Topp 30 i UK 1979), og en annen konsert er blitt utgitt på både Sid Dead Live og Live At Max’s 1978. The Great Rock’n’Roll Swindle avfødte hele fem UK-hits, hvorav den første og tredje var Eddie Cochran-låter som ble sunget av Sid Vicious. Både «Some­thing Else»/»Friggin’ In The Riggin’», «Silly Thing» (sunget av Steve Jones, som skrev låta med Paul Cook) og «C’Mon Everybody» nådde Topp 10 i 1979, etterfulgt av 21.-plasser for «The Great Rock’n’Roll Swindle» (med Tenpole Tudor på vokal) i 1979 og Monkees-låta «(I’m Not Your) Stepping Stone» (en demo fra 1976 med Rotten på vokal) i 1980. Virgin Records utnyttet den nå oppløste gruppas popularitet ved å gi ut intervjualbumet Some Product – Carri On Sex Pistols (nr 6 i UK 1979) og samleplatene Flogging A Dead Horse (nr 23 i 1980) og Kiss This (nr 10 i 1992).

Neste gang: Deep Purple

The Sex Pistols

Gruppen ble dannet i 1975, 
i London, England.


Johnny Rotten (f. John 
Joseph Lydon, 31. jan. 1956, London), vokal; 

Steve Jones (f. Stephen Phillip Jones, 3. sept. 1955, London), gitar; 

Glen Matlock (f. 27. aug. 1956, London), bass; 

Paul Cook (f. 20. juli 1956, London), trommer


Album

1977: Never Mind The ­Bollocks, Here’s The Sex Pistols; 

1979: The Great Rock’n’Roll Swindle (soundtrack)


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no