ANNONSE

HANDEL & SERVICE

Hjemmekoselig nedtelling

Tekst: Hege Paulsen

Foto: Fredrik Varfjell /NTB scanpix


Publisert: 19.11.2013

HVITT I VENTETIDEN: Et sett englevinger med 24 hvite, mystiske ­pakker skal pryde hjemmet i desember. Maren Waleur Jansen (15) ­hjelper moren Christin Waleur Jansen med å lage adventskalender.


Lipgloss, viskelær og små, innpakkede sjokoladebiter. I desember bugner norske hjem av gaver som korter ventetiden.

– Hvis døtrene mine ikke ville hatt adventskalender? Nei, da vet jeg ikke hva jeg hadde gjort. Jeg ville nok blitt veldig skuffet. Det blir jo ikke ordentlig jul uten, sier Christin Waleur Jansen, mens hun med nøyaktige bevegelser teiper små, sølvfargede nummer på hvite gaveposer.

24 små poser ligger utover ­bordet. Før november blir desember skal de fylles med gaver som korter ned ventetiden til den store dagen.

Mellom

Adventskalenderne oppsto tidlig på 1900-tallet, som ­dekorerte papplater med nummererte ­luker. Bak lukene var det små bilder eller gaver. Den første ­ferdigtrykte adventskalenderen vi kjenner til av denne typen, ble laget i Tyskland i 1904.

Lukene i de første advents­kalenderne inneholdt gjerne bilder fra bibelhistorien eller tradisjonelle julelegender. I Norge ble slike ­kalendere for alvor kjent på slutten av 1940-tallet, da Norsk Speiderpikeforbund laget og solgte dem. Siden den gang har adventskalenderne kommet i mange varianter – fra de enkleste sjokoladekalenderne til imponerende, hjemmelagde kalendere med innpakkede gaver.

Engler og stjerner

Christin Waleur Jansen jobber i en hobbybutikkkjede, så for henne starter juleforberedelsene allerede i januar. Da begynner hun å pønske ut hvilke kalendere hun skal få nordmenn til å lage når førjulstiden kommer.

– Denne her med englevinger som jeg lager nå, er veldig ­populær. De siste årene har vi sett at kalendere med rene farger har slått an. Hvitt, rødt og sølv er populært. Kongler og natur­materialer kommer også, for­teller hun.

Den tradisjonelle varianten med strie og filt taper imidlertid terreng.

– Det er fortsatt noen som ­lager den, men den er ikke like populær lenger. De fleste vil ­heller ha engler og stjerner enn nisser, sier hun.

Kalenderfrieri!

Hjerter er også populært som dekorasjon på adventskalendere. I fjor lagde Waleur Jansens døtre, Maren (15) og søsteren Maria (17), adventskalender til moren og faren. Det var to små hjertebokser med én sjokolade og ett visdomsord for hver dag.

– Det var en skikkelig hygge­lig overraskelse. Jeg samlet på alle visdomsordene og hang dem opp som dekorasjon foran peisen. Kanskje vi får kalender i år også, sier Waleur Jansen og ­kikker ­håpefullt bort på datteren.

Det er ikke bare barn og for­eldre som gir hverandre ­kalendere for å korte ned ventetiden til jul. Mange har kalender på arbeidsplassen, og det er ­heller ikke uvanlig at kjærestepar gir hverandre hjemmelagde ­kalendere.

– Jeg har en kollega som fridde til samboeren sin i advents­kalenderen. Han fikk en flaske øl og en bokstav hver dag, og da det nærmet seg jul kunne han pusle bokstavene sammen til spørsmålet om han ville gifte seg med henne.

Tilbake til barndommen

Christin Waleur Jansen er ikke den eneste som har startet juleforberedelsene for lenge siden. Franciska Munck-Johansen fra Drøbak har brukt våren og ­sommeren på å samle interiørbloggeres beste juletips mellom to permer. Resultatet har blitt boka «Sanselig jul» – over 200 sider med advents- og juleideer.

– Det å lage gammeldags pakke­kalender er veldig i tiden. Vi liker å føle på de gode, gamle dagene. Når det gjelder jul, trenger det ikke å være så trendy. Da vender vi heller tilbake til det vi husker fra vår egen barndom, sier Munck-Johansen.

Tvillingene hennes på åtte år har ønsket seg legokalender i år. Da får de noen deler hver dag, og når julaften kommer, har de en hel politistasjon eller bondegård.

Munck-Johansen og barna har samarbeidet om årets over­raskelse til besteforeldrene.

– De får et lite juletre i en potte med 24 konvolutter som er pyntet med hjerter og barne­tegninger. I hver konvolutt er det et bilde av barnebarna. Jeg ­kjenner på meg at den kalenderen vil bli godt mottatt, smiler Munck-Johansen.

Aktivitetskalender

Hun passer på å ikke bruke for mye penger på kalendergaver. Det viktigste er at det er en liten oppmerksomhet, og den kan like gjerne være ikke-materiell.

– Vi har pleid å gi ungene opplevelser i kalenderen, i hvert fall på noen av dagene. En tur på skøytebanen med piknikkurv, for eksempel. Det var populært.

Munck-Johansen har også utvekslet kalender med ekte­mannen.

– Et år hadde vi oppmerksomhetskalender. Vi skrev små lapper med ting vi satte pris på ved den andre. Helt gratis, og veldig koselig.

Kalendertips i siste liten
• Til besteforeldre: Ingenting er mer populært enn bilder av barnebarna. Legg 24 blinkskudd i ­konvolutter og få gjerne hjelp av barna til pynt og innpakking. Franciska Munck-Johansen bruker et juletre i potte fra plante­butikk. Da får du lukten av jul på kjøpet.

• Til barna: Det må ikke være ting i kalenderen. Hva med en aktivitetskalender? En planlagt pepperkakebakedag kan godt legges inn som en overraskelse bak en av lukene. Det samme kan kinobilletter, spillkvelder eller en tur i akebakken med kakao på termosen. Ekstra morsomt blir det hvis det ligger små gåter eller rebuser på noen av dagene, slik at barna selv må gjette seg fram til hva overraskelsen er. 

• Til typen: Han er kanskje ikke så glad i viskelær eller småsjokolader, men det er én ting de fleste menn liker: øl. Det er plass til 24 flasker i en kasse, og på Polet er utvalget av sært og ­morsomt øl enormt. Pakk inn flaskene og gjør ­desember til en fest.

• Til kona: Det er ikke ­sikkert julegodteri er det hun har mest lyst på i en hel måned. Men en hjemme­laget kalender med små komplimenter slår neppe feil. Eller hva med gavekort på ting man virkelig trenger når det drar seg til med julestress – som en halvtimes skulder­massasje? 

• På bloggen til Franciska Munck-Johansen kan du få inspirasjon til fine advents­kalendere og andre jule­forberedelser: http://www.franciskasvakreverden.blogspot.no


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no