ANNONSE

VITENSKAP

Jakt på utenomjordiske biter

Tekst: Bjørn Hugo Pettersen 

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix


Publisert: 19.11.2013

LETER I SKOGEN: Anne Mette Sannes tror det kan være flere biter i Maridalen i Oslo etter fjorårets meteorittfall i hovedstaden. (FOTO: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix)


I Norge er det bare funnet meteoritter fra 16 fall. Vil du finne en «romstein», er det greit å vite hva du skal lete etter.

– Her er det sjanser for å finne en meteoritt. Det kan hende at den største biten fra fjorårets fall ­ligger et sted i nærheten, sier Anne Mette Sannes mens hun søker med både øynene og en metalldetektor.

Hun har tatt oss med til Maridalen i Oslo. Mange husker ­sikkert at astrofysiker Knut ­Jørgen Røed Ødegaard og hans kone – nettopp Anne Mette ­Sannes – var i fyr og flamme da det i fjor vår ble funnet flere ­meteorittbiter i hovedstaden.

Det hele startet med at en ildkule, også kalt meteor, fór over Oslo i mars i fjor. Bare noen dager tidligere hadde for øvrig en annen ildkule blitt observert over Sør-Norge, men det er ikke funnet noen rester etter den.

– Linjen til den siste meteoren fortsatte inn over Nordmarka, og vi har regnet oss fram til at dette er et bra sted å lete etter flere meteoritter. De største bitene faller ned til slutt. Derfor håper vi å finne en stor, fin og svart meteoritt her et sted, meddeler 49-åringen.

Fra asteroidebeltet

Sannes er forfatter, men bruker også tittelen meteorittleter. Søk etter utenomjordiske stein- og metallklumper er for henne nærmest en dagligdags virksomhet.

– Jeg er ganske ofte ute for å se etter meteoritter. Og når jeg eller familien er ute i naturen, er det naturlig at meteorittleting blir en del av turen. Jeg ser på steiner på bakken, men også etter tegn på at en meteoritt har falt ned. ­Avhengig av størrelsen faller ­bitene med en fart på hundre­vis eller tusenvis av kilometer i timen. Derfor kan de forårsake skader på veien ned – for eksempel knekke en stor grein på et tre eller ødelegge et tak, forteller hun.

Det er tre hovedtyper av ­meteoritter – stein, jern og en blanding av stein og jern. I tillegg er det en haug med under­grupper, ofte kategorisert etter hvilke mineraler og metaller de består av.

Steinmeteorittene er de mest vanlige. De fleste er rundt 4,55 milliarder år gamle, fra tiden da vårt solsystem ble dannet, og kommer i hovedsak fra asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter. Forskerne mener disse meteorittene stammer fra materiale som aldri klumpet seg sammen og dannet større objekter. Unntaket er steinbiter fra Mars og månen. Disse har blitt slynget ut i rommet etter kraftige kollisjoner der, og noen få eksemplarer har falt ned på jorden.

Farge og form

Men hvordan ser en meteoritt ut? De ­fleste meteorittene er oftest svarte eller mørk grå, og jernmeteorittene har såkalte tommel­fingeravtrykk, forklarer Sannes.

Meteoritter fra ferske fall har en svart smelteskorpe. Ellers er ingen meteoritter helt runde, de har ikke skarpe kanter eller hjørner og har ikke små porer eller årer.

– De er oftest magnetiske, har av­rundede former, er tyngre enn jordisk stein og er gjerne retningsorienterte i formen slik at man kan se hvilken vei de falt ned. Smelteskorpen er det mest karakteristiske kjenne­tegnet for steinmeteoritter. Problemet er at denne svarte skorpen forvitrer etter noen år hvis meteoritten ligger i vått, norsk ­klima. Derfor er det best å lete i ­områder der man vet at det har vært et fall for ikke så lenge siden, forteller Sannes.

Det var etter et observert fall, altså en styrtende ildkule på himmelen, at Sannes selv fant en bit av Norges 14. meteoritt i Moss i 2006. Men man kan også finne ­meteoritter ved hjelp av metallsøker. Da må i så fall meteoritten bestå av noe som får søkeren til å pipe, det vil si jern eller nikkel. Men den vil ikke hjelpe deg å finne alle typer steinmeteoritter.

– Derfor bruker jeg egentlig øynene mest når jeg leter, men metallsøkeren er et fint hjelpemiddel. Tenk om vi hadde funnet en meteoritt her nå! Det er tross alt det nærmeste vi kommer et møte med noe utenom­jordisk, sier Anne Mette Sannes og ler.

Ulike typer ­meteoritter

• Steinmeteoritter er vanligst. ­Kategoriseres i en rekke undergrupper, men de ­vanligste kalles kondritter. Disse inneholder ­kondruler (små, runde kuler) som består av ­mineralene olivin og pyroksen. ­Kondrittene er trolig fra starten av solsystemets ­dannelse, for cirka 4,55 milliarder år siden. Akondritter, som ikke har kondruler, er en annen viktig undergruppe. Biter fra månen og Mars er også steinmeteoritter.

• Jernmeteoritter består av mye jern, men også nikkel. Dette er tunge metaller som sannsynligvis har sunket innover i ­asteroider og dannet en kjerne. Verdens største og tyngste meteoritter er jern­meteoritter.

• Jern-stein-meteorittene er de mest sjeldne. Stammer trolig også fra den indre delen av asteroider – ikke fra selve kjernen, men området rett utenfor. Pallasitter og ­mesosideritter er to viktige undergrupper.


Fakta

• Det er over 45.000 meteorittfunn i verden. De færreste er gjort etter observerte fall. På verdensbasis er det registrert om lag 1100 meteorittfall, som innebærer at det er funnet minst én meteorittbit etter en observert ildkule.

• Etter et meteorittfall kan man finne flere meteorittbiter fra samme fall.

• I Moss ble det eksempelvis funnet fem biter i 2006, og det ble funnet mange biter i Oslo i 2012, men alle tilhører henholdsvis Norges 14. og 15. meteorittfall. Det er ukjent nøyaktig hvor mange biter det er funnet i Norge, rett og slett fordi biter kan ende opp i mindre biter. For å gjøre det enda mer komplisert: En bit funnet i Gloppen i Sogn og Fjordane i 2001 kan stamme fra det observerte fallet i Ådalen i samme fylke i 1898, da to gutter fant én bit.

• Norges største meteoritt, Finnmarken, ble funnet ved Alta i Finnmark i 1902. Det var en vakker pallasittmeteoritt. Den var delt i to biter, en stor og en liten, på til sammen mellom 78 og 79 kilo. Den store ble delt i mindre biter og solgt. Den andre ­biten, som veier cirka 1,2 kilo, befinner seg på Tromsø ­Museum.

• Verdens største meteoritt, Hoba, ble funnet i Namibia i 1920. Det er anslått at den veier mer enn 60 tonn, og at den falt til jorden for mindre enn 80.000 år siden.

• Det er funnet to krater som er forårsaket av at store ­meteoritter har kollidert på norsk jord: Gardnoskrateret i ­Buskerud og Ritlandkrateret i Rogaland. I tillegg har vi Mjølnirkrateret, som ligger mellom Svalbard og Finnmark i Barents­havet.

• Her kan du lese mer om de 16 meteorittene funnet i Norge: http://norskmeteornettverk.no/bakgrunn/norge.html


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no