ANNONSE

HELSE & LIVSSTIL

Fysisk aktivitet og psykiske lidelser

Kilde: Norsk helseinformatikk

Foto: Colourbox


Publisert: 19.11.2013

Å holde seg i aktivitet gir store helsegevinster

Trening som behandlingsmetode er vitenskapelig godt dokumentert ved enkelte former for psykiske lidelser.

Mange kan få psykisk sykdom i løpet av livet. Faktisk viser tallene at halvparten av oss kan få behov for behandling for en ­psykisk ­lidelse. Den nye ­regjeringen har også sagt at psykisk helse blir et viktig satsingsområde. Forskere mener at fysisk aktivitet bidrar til å opprettholde og forbedre vår psykiske velvære på en rekke måter.

Kom i gang med trening

Trening kan virke positivt for mennesker med milde ­depresjoner, og på samme måte være med å forebygge depresjon og angst.

Årsaken til dette kan være at fysisk aktivitet gir kjemiske endringer i hjernen, som har en positiv innvirkning på humøret vårt.

Noen forskere tror trening ­bidrar til bedre velvære fordi det gir en følelse av større selvtillit, selvkontroll og evne til å gripe utfordringer. Det er kanskje lett å tro at hjerne og kropp fungerer hver for seg, men hva du gjør med kroppen din kan ha stor effekt på hvordan du føler deg mentalt.

Å være aktiv, betyr ikke at du trenger å tilbringe timer i treningsstudio, hvis det ikke passer for deg. Finn fysiske aktiviteter som du liker og som passer inn i din hverdag.

Det har lenge vært kjent at regel­messig fysisk aktivitet er bra for den psykiske helsa. Men selv om dette er dokumentert, skriver Helsedirektoratet i heftet ­«Fysisk aktivitet og psykisk helse» fra 2010 at helsetjenesten ikke ­benytter trening som et ledd i behandlingen av psykiske ­plager godt nok.

Godt dokumentert

Ifølge en artikkel i Tidsskrift for Den norske lege­forening, er ­effekten av fysisk aktivitet ved milde til moderate former av ­depresjon og ved ­kronisk tretthets­syndrom godt ­dokumentert.

Egil W. Martinsen skriver i denne artikkelen at i disse til­fellene er fysisk aktivitet et ­alternativ til de tradisjonelle behandlings­formene, men det kan også være nyttig ved panikklidelse, generalisert angstlidelse, schizofreni, konversjonslidelser, kroniske smertetilstander og ­alkoholisme.

Forfatteren skriver at siden effekten av fysisk aktivitet er så godt dokumentert, vil trening være viktig for folkehelsa også på dette området1.

Ungdommene er 
for lite aktive

I en fagartikkel fra psykologi­tidsskriftet, har forfatteren ­Ann-Merete J. Bremnes undersøkt elever i den videre­gående skolen, og sett på sammen­hengen mellom fysisk aktivitet og mental helse. Hun skriver at sammenhengen mellom mental helse og fysisk aktivitet er godt dokumentert blant voksne, men mindre blant ungdom.

Undersøkelsen er gjort blant 290 elever i videregående skole, og viser en positiv sammenheng mellom fysisk aktivitet og flere mål på psykisk helse. Verre er det at kun halvparten av norske 15-åringer tilfredsstiller ­anbefalingene for fysisk aktivitet. Det anbefales at barn og unge bør være fysisk aktive med både moderat og høy intensitet minimum 60 minutter per dag, men kun halvparten følger altså disse anbefalingene.

Når ungdom deltar og ­mestrer fysisk aktivitet, kan dette være med på å styrke den positive oppfatningen man har av seg selv. Forfatteren av denne artikkelen peker også på at ungdom som blir i bedre fysisk form, kan få en mer positiv sosial tilbake­melding fra andre - noe som igjen vil ­kunne resultere i ­bedring av selvoppfatningen.

Også andre studier viser det samme: Fysisk aktivitet kan bedre selvfølelsen til barn og ungdom. Samtidig viser en rekke studier at stillesittende ­aktiviteter som å se på tv eller spille dataspill, ikke virker positivt på den mentale helsen.

Hvor mye og ofte?

Helsedirektoratet skriver i opplysnings­heftet «Fysisk aktivitet og psykisk helse» at fysisk aktivitet er en selvhjelpsmetode i forhold til psykiske lidelser, men at mange med alvorlige psykiske problemer ofte kan være i dårlig fysisk form, og at de trenger hjelp til å komme i gang.

Dessverre vet vi at aktivitets­nivået i befolkningen er lavt, sosialt skjevfordelt og viser en negativ utvikling.

Ifølge Folkehelseinstituttet er Norge et av få land i verden som har kartlagt det fysiske aktivitets­nivået i befolkningen ved å bruke aktivitetsmålere. Kart­leggingen tyder på at aktivitetsnivået er ­lavere enn man tidligere har trodd. Kun én av fem voksne (20-85 år) tilfredsstilte anbefalingene om minimum 30 minutter ­moderat aktivitet per dag.

Det er håp

Så til den gode nyheten. ­Forskning viser at det ikke er mye som skal til for at trening skal ha en effekt på den mentale helsa. Også i denne sammen­hengen er det anbefalingen om 30 minutter fysisk aktivitet ­daglig med ­moderat aktivitet som gjelder, men helse effekten øker om man øker mengden og intensiteten. Er formen svært dårlig fra før, kan helsegevinsten være stor bare ved å begynne.

Det er ikke alle ­psykiske ­lidelser som er like godt ­dokumentert når det kommer til effekten av ­trening. Men når det gjelder ­milde og moderate ­depresjoner, er den positive ­effekten av ­trening godt dokumentert. Som tidligere nevnt, viser noen ­studier at ­fysisk aktivitet kan sidestilles med antidepressiva i behandlingen av ­depressive symptomer.

Forskning har også doku­mentert at fysisk aktivitet har en forebyggende effekt og er et viktig supplement til tradisjonell behandling.

Hvorfor hjelper trening?

Men hva er det som gjør at fysisk aktivitet har innvirkning på den mentale helsa? En forklaring er at trening gjør noe med adferden vår.

Mennesker som er deprimerte, kan ofte bli passive og trekke seg tilbake, og kanskje isolere seg selv fra omverdenen. En effekt ved fysisk aktivitet er at man kan få positive tanker, bedre selvtillit og selvkontroll. Som igjen kan bidra til å redusere depresjonen.

Men det finnes også ­andre ­forklaringer på effekten av ­trening. Ved dype depresjoner reduseres hjernens innhold av serotonin og noradrenalin.

Dyrestudier har vist at intens fysisk aktivitet øker hjernens innhold av disse stoffene. Mange mener også at fysisk aktivitet frigjør endorfiner, kroppens egenproduserte morfinstoffer. Den forbigående økning av endorfinnivået, kan dermed bidra til å forklare treningens psykologiske effekt.

Fysisk aktivitet og angstlidelser

Mens depresjoner og fysisk ­aktivitet er godt dokumentert, er det mindre dokumentasjon når det kommer til angstlidelser. Men studier viser likevel at angst og spenningsnivå blir redusert etter en treningsøkt.

En rapport, som er publisert i BMJ Sport, viser at fysisk ­aktivitet kan redusere symptomer på angst, men ikke like ­effektivt som antidepressiva. Forskere fra ­England har i denne studien samlet informasjon fra randomiserte, kontrollerte ­studier for å se på sammen­hengen mellom fysisk aktivitet og angstlidelser. Forskerne kom fram til at ­mennesker som sliter med panikkangst, kan oppleve at fysisk aktivitet vil redusere symptomene.

Likevel viser deres gjennomgang at trening er mindre ­effektivt enn antidepressiva. Studien viser også at det ikke er noen forskjeller mellom aerob og anaerob aktivitet når det gjelder å redusere symptomer på angst, samtidig som de ikke kan se om det er lett mosjon eller moderat til intensiv trening som er mest effektivt ved angstlidelser.

Også en Cochrane-oversikt om dette temaet viser at ­flere ­varianter av trening kan gi ­nytte. Det kan være høy eller lav ­intensitet, foregå i grupper ­eller individuelt. Resultatene viser heller ikke her noen forskjell på aerob og anaerob trening.

Andre psykiske plager

Selv om det ikke er bekreftet i kontrollerte forsøk, har ­mange rus- og alkohol­avhengige erfart at trening kan dempe ­abstinensreaksjoner, og tilbakefalls­frekvensen er lavere hos pasienter som deltar i regel­messig fysisk trening.

Ved kronisk tretthets­syndrom er effekten av fysisk ­aktivitet ­dokumentert i kontrollerte ­forsøk, mens et av forsøkene ­viser at trening var mer ­effektivt enn antidepressive medika­menter. Det ser ut til at trening kan ­redusere symptomene og gi ­bedre sosial funksjon for ­schizofrene langtidspasienter, men også her mangler det ­kontrollerte forsøk.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no