ANNONSE

VITENSKAP

Tilbake til fortiden

Tekst: Kjersti Blehr Lånkan


Publisert: 19.11.2013

TIDSPERSPEKTIV: Helt til venstre den afrikanske apearten Australopithecus, som levde under de samme temperaturforholdene som vi ifølge forskerne vil få i løpet av vårt år­hundre. Til høyre en tidlig mennesketype, Cro-Magnon. (lLL.: NHM / NTB scanpix)


Klimaforskere mener jordens temperatur vil øke minst to-tre grader i løpet av vårt århundre. Forrige gang jordkloden var så varm, var på det ullhårede neshornets og sabeltanntigerens tid – for rundt tre millioner år siden.

Klimaforskere fra hele verden har ­fattet interesse for jordklodens tilstand for 3,2 millioner år siden. Klimaet den gang kan nemlig sammenlignes med hvordan det blir i andre halvdel av dette år­hundret, hvis forskernes scenario om to-tre ­grader økt temperatur slår til. Dette er vel å ­merke det mest forsiktige scenariet for temperaturendring.

– Man må cirka 3,2 millioner år tilbake for å finne tilsvarende gjennomsnittstemperatur på jorden, sier Helge ­Drange, professor ved geofysisk institutt ved ­Universitetet i Bergen og klimaforsker ved Bjerknessenteret.

Tidsepoken pliocen

For 3,2 millioner år siden var jordkloden inne i en tidsepoke som kalles pliocen, som varte fra ca. 5,3 mill. år til ca. 2,6 mill. år tilbake i tid. Seksjoner i FNs klimapanels siste rapport omhandler denne epoken.

– Det er den mest analoge perioden til vår tid for å forstå dagens klima­utfordringer, sier Drange.

Mennesker levde ikke på jorden sist det var så varmt. Men apearter i Afrika klatret ned fra trærne og utviklet oppreist gange. Det moderne mennesket, arten Homo sapiens sapiens, var omtrent 3 millioner år unna sin opprinnelse.

Planter og dyr skal ha hatt vesentlige likheter med dagens arter, men mer særegne eksemplarer fantes også – som ull­håret neshorn, sabeltanntiger og ­mammut.

Høyt hav

Foruten temperaturen er den viktigste og sikreste kunnskapen forskerne har om pliocen, at havet sto 10 til 20 meter ­høyere enn i dag.

– Det skyldes at en stor del av innlandsisen på Grønland på denne tiden ikke eksisterte og var vann. Det samme gjaldt en stor del av innlandsisen i Antarktis, forteller Eystein Jansen, professor i ­klimaforskning ved Bjerknessenteret og en av de 259 forfatterne bak FNs siste ­klimarapport.

– Vi vet at det var mye varmere i havområdene i Nord-Atlanteren på den ­tiden, og at det vokste skog på steder som nå har permafrost og tundra, sier han.

Byer må flyttes

Ved å studere havnivået i pliocen kan ­forskerne si noe om hvor bekymret vi bør være for økt havnivå i vår egen tid og i et lengre tidsperspektiv.

– Vi har startet en prosess som ­mennesker i mange generasjoner må streve med, fordi kystlinjer hele tiden vil ­rykke innover. Svære byer må ­plasseres andre steder – for eksempel Shanghai, Dhaka i Bangladesh, Calcutta. Det ­gjelder også byer i Europa. Hvis Holland skal ­bevares, må det bygges diker som er mange meter høyere for å holde vannet ute, sier Jansen.

Dette vil skje over noen hundre år, men store ressurser vil kreves for å tilpasse ­dagens verden til forandringene.

– Havet vil stige og stige, uten at vi kjenner til hvor sluttpunktet vil være, sier Jansen.

Også norske byer vil få store problemer.

– En meter havstigning betyr at alle norske havnebyer må gjøre store tiltak for å unngå å havne under vann. Byene må plasseres andre steder, sier han.

Det samme CO2-nivået

Også CO2-nivået i atmosfæren skal i ­pliocen ha vært på høyde med CO2-­nivået i dag. Helge Drange forklarer det med et generelt høyere CO2-nivå i for­tidens atmosfære.

– Et gradvis kaldere hav og langsom forvitring av bergarter siden den gang har fanget opp CO2, slik at det de siste 3 millionene år ikke har vært høyere CO2-nivå enn i vår tid, sier han.

– CO2-nivået i dag øker på svært kort tid, og mye raskere enn under påvirkning av geologiske prosesser i fortiden.

Drange tror det fortsatt er teoretisk mulig å nå målet om maks to grader økt temperatur, men påpeker at det krever en umiddelbar global omstilling i bruken av kull, olje og gass.

– Hvis vi fortsetter med like høye klimagass­utslipp som i dag, ligger vi an til en større temperaturendring enn to-tre grader, sier han.

Til tross for usikkerhet rundt hvordan temperaturer og CO2-nivå som i pliocen vil slå ut, er Drange sikker på en ting:

– For menneskeheten vil det bli en kjempeutfordring. Vi vil snart få en ­verden det oppreiste mennesket aldri har sett.­

Da kontinentene fant sin plass

• I tidsepoken pliocen ble kontinentfordelingen noenlunde slik den er i dag. Landbroen mellom Nord- og Sør-Amerika ble etablert, det samme ble landbroen over Beringstredet mellom Alaska og Sibir. Fjellkjeden Himalaya oppsto ved at tektoniske plater støtte sammen.

• Den lignende kontinentfordelingen gjør det spesielt interessant å sammenligne pliocen med dagens forhold, mener geolog Eiliv Larsen ved NTNU.

• – Hvis hav- og landfordelingen er annerledes, vil responsen på drivkreftene bak klimaforandringer være forskjellig, sier han.

• Lukkingen mellom Nord- og Sør-Amerika førte til at havstrømmer ble endret. Det medvirket til en avkjølende trend som fortsatte inn i den etterfølgende kvartær­tiden, med flere istider. Sist gang jordens gjennomsnittstemperatur var 2-3 grader høyere enn i dag, hadde isbreer ennå ikke formet bratte fjell og fjorder i det norske landskapet. Utviklingen gikk fra varmt til kaldt. En viktig forskjell nå er at det går motsatt vei.


Dyrelivet i pliocen

• – Ullhåret neshorn, sabeltanntiger og mammut utviklet seg i løpet av pliocen, forteller Eiliv Larsen, geolog og leder for seksjon for arkeometri ved NTNU Vitenskapsmuseet og forsker ved Norges geologiske undersøkelser (NGU).

• Et kamellignende klovdyr (Proteceratidae), tretåede, små hester (Nannipus), en beinknusende type hunder 
(Borophaginae), en gorillalignende art beslektet med hest (Chalicothere) og mange europeiske krokodiller døde ut under pliocen. Utviklingen gikk, i motsetning til i dag, fra varmt til kaldt, og noen arter greide ikke overgangen til et kjøligere klima.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no