ANNONSE

MAT & DRIKKE

Tanker opp før avgang

Tekst: Siri Marte Kværnes 

Foto: Thomas Winje Øijord / NTB scanpix


Publisert: 19.11.2013

IKKE STRESS: Når du blir vant til å bruke tid på frokosten, føles det ikke lenger stressende, mener Jon-Frede Engdahl og Katrine Bratlie Engdahl. 


Å starte dagen uten frokost er som å kjøre bil med tom tank, mener matgründer Jon-Frede Engdahl.

– Maja, kan du hjelpe til med å dekke på bordet?

Dagslyset er i ferd med å fortrenge nattemørket når maten kommer på bordet hos familien Engdahl. Ella og Maja (begge 4) går fremdeles i nattøyet, mens broren Herman (14) tar en tidlig havregrøt.

– Folk skylder ofte på dårlig tid når de ikke spiser frokost. Jeg ser på det som en investering, ikke tapt tid. Frokost gir energi, og du får en god start på dagen, sier pappa og matgründer Jon-Frede Engdahl.

Nylig ga han ut boka «Frokost med Kolonihagen» om måltidet han mener er blant dagens mest forsømte.

Lett tilgjengelig

På kjøkkenbenken står ­blenderen som hver morgen durer sammen det familien kaller superjuice. Superjuicen består av juice, ­frosne bær og frukt, litt avhengig av hva de har for hånden. ­Yoghurt, hjemmelaget mysli og kaffe er også ting som får plass på frokostmenyen – samme hvor travel morgenen er.

Frokosten trenger ikke å ta lang tid, mener Jon-Frede og kona Katrine Bratlie Engdahl. Men du må ha det du trenger, og du må ha det lett tilgjengelig. I kjøkkenet på Ekeberg har ­blenderen og kaffekvernen fast plass på benken. Husets mysli er laget for lengst og står på glass.

– Vi har tre nivåer på ­frokosten: Den kjappe som går på noen ­minutter, den vi spiser når vi har middels med tid, og den lange frokosten. I helgene får vi ofte besøk og kan bruke et par timer, forteller Jon-Frede.

I dag står middelsvarianten for tur. Det halvstekte brødet har fått sin tilmålte tid i stekeovnen. På ei fjøl ligger spekepølse, ­leverpostei, agurk og tomat. Snart skal de minste i barnehagen, og for de voksne kaller jobben.

Matfamilie

Nå skal det sies at familien har lett tilgang på gode matvarer. Familie­bedriften heter Koloni­hagen og driver mat­abonnementer, restauranter og et bakeri. I tillegg er Jon-Frede én av hjernene bak stjerne­restauranten Maaemo. Økologisk og kortreist er begreper som står sentralt i begge bedriftene.

Paret innrømmer at de etter ti år i matbransjen nok har blitt litt vel sære i matveien – og langt over gjennomsnittet opptatt av hvor maten kommer fra.

– Når folk kjøper bensin, er de ofte ekstremt nøye på hva de ­fyller på tanken. Det burde være det samme når det gjelder mat, påpeker Jon-Frede.

Også nevrolog og overlege Are Brean ved Oslo universitets­sykehus priser dagens første måltid. Han har skrevet om den viktige frokosten i «Student­kokeboka» og forteller at mål­tidet bør inneholde mat som får blodsukkeret opp på riktig nivå, og som holder det der en god stund.

Morgenritual

For noen er frokosten en helt ­essensiell del av morgen­ritualet. Kanskje er du blant dem som bare må skumme gjennom ­nyhetene eller høre morgen­sendingen på radio mens du tar en liten matbit. Kanskje synes du det viktigste er å samle familien noen minutter før alle drar hver til sitt. Man skal heller ikke under­vurdere frokostkaffen – den første gode koppen som trekker deg ut av den verste søvnigheten.

Men maten i seg selv er også viktig: Grove kornsorter, fiber, fett fra nøtter og frø, frukt og juice eller melk. Får du i deg dette før du stikker på jobb eller skole, kan du iallfall ikke skylde på frokosten hvis det blir en ­dårlig dag. Da får du også i deg såkalt langsomme karbohydrater, som sørger for rett blodsukker­stigning, ifølge ­nevrolog Brean.

Synes du det fort blir for sent når venner kommer på middag? At de liksom aldri har vett til å gå? Også på dette området kan frokost være løsningen, mener Engdahl.

– Be gjester på frokost i stedet! Det er et godt stalltips, smiler han.

Hvorfor bør du spise frokost?

• En skikkelig ­frokost har god effekt på hukom­melsen og ­konsentrasjonen utover dagen. Hjernen trenger et jevnt, lavt blodsukker for 
å jobbe bra.

• Regelmessige frokost­spisere holder ­trolig ­lettere vekta. En ­amerikansk ­studie blant tenåringsjenter viste at appetittreguleringen og hormonbalansen ble bedre med frokost innabords. Frokosten sørget også for mindre småspising på kveldstid.

• Forskning tyder på at kolesterolnivået har godt av frokost. Det samme har blodtrykket og kroppens fettbalanse. 

• De dyre – og ofte usunne – kioskvarene virker alltid mer forlokkende når du er sulten. Får du en metthets­følelse som varer utover dagen, blir kiosken litt mindre attraktiv.

(Kilde: Are Brean, «Student­kokeboka», Kom forlag (2013)) 


Oppskrift på ­mysliblanding

Siden hjemmelaget mysli holder seg godt, trenger du bare å lage det noen få ganger i året. Sammen med melk, yoghurt, tjukkmelk eller lignende er dette et bra frokostmåltid. 

Denne oppskriften er et utmerket utgangspunkt for ­eksperimentering med korntyper, nøtter, bær og frukt. Du kan også bytte ut honning med appelsinjuice eller annen søtning.

Ingredienser

Før steking:

150 g små havregryn

50 g hasselnøtter i grove biter

60 g mandler i grove biter

50 g solsikkekjerner

60 g valnøtter i grove biter 

35 g knuste linfrø

100 g rugflak

200 g honning

100 g vann

Etter steking:

50 g kokos

200 g havregryn

100 g rugflak

100 g mørk sjokolade i biter

Framgangsmåte

Bland det tørre i en stekepanne. Varme det godt uten at ­ingrediensene tar farge. Kok opp vann i en kjele. Tilsett honning og varmt vann i stekepannen. Bland slik at alt blir dekket med et tynt lag av honning. 

Fordel blandingen i to langpanner med bakepapir. Stek i 20-30 minutter på 170 grader – gjerne til massen blir mørk gyllen. 
Husk å røre litt rundt underveis. 

Avkjøl blandingen på benken. Tilsett deretter resten av råvarene. Fyll bokser med deilig mysli!

(Kilde: Jon-Frede Engdahl, «Frokost med Kolonihagen», Vigmostad Bjørke 2013)


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no