ANNONSE

Du store verden

Teotihuacán

Tekst: Rolf Schreiner

Foto: Colourbox.com


Publisert: 19.11.2013

Solpyramiden


Teotihuacán er et av de største og mest imponerende ruinkomplekser i pre-kolumbisk Amerika. Stedet ligger 50 km nordøst for ­Mexico City, og må ha fungert både som politisk-religiøst ­sentrum og by i ­egentlig forstand.

Omkring år 500 e.Kr. var Teotihuacán på høyden av sin makt og hadde ca. 150.000 inn­byggere. Den etniske identifiseringen er usikker. Av monumentalbygg er Sol- og Måne­pyramidene de mest kjente – den første er et av de største bygg­verk i verden. Man har funnet glyf-tegn på ­keramikk som kan tyde på at skrift eller billedskrift var kjent.

Teotihuacán, som dekker et område på 21 kvadrat­kilometer, var den største byen i Amerika før den europeiske erobringen, og i sin tid større enn keiserbyen Roma.

Navnet Teotihuacán var ikke det navnet innbyggerne selv brukte om sin by. Navnet ble gitt av ­aztekerne som kom til området mye senere, og det betyr “gudenes tilholdssted”. Det egentlige navnet kan tolkes til å bety “stedet for de dyrebare ofringene” utfra billedskriften på friser etc. i Teotihuacán, men hvordan dette ble sagt på deres språk forblir ukjent.

Hovedstad og 
rik på stein

Teotihuacán oppsto rundt 300 f.Kr., og byen hadde sin storhetstid mellom ca. 150 og 450 e.Kr., da den var en hovedstad i et vidstrakt rike. Grunnlaget for rikdommen var forekomsten av ­obsidian, en steinsort som ble brukt til redskaper, og derfor kunne byen handle med hele ­Mesoamerika.

Byens brede hovedgate, kalt “De dødes aveny” er fremdeles omgitt av ­imponerende byggverk. Den største pyramiden er Sol­pyramiden, den nest største pyramiden i Amerika, den nest største er Måne­pyramiden. Quetzalcóatls tempel og en rekke andre templer og palasser ligger også langs denne gaten.

Enorme gravplasser

Ifølge de lokale mytene var både solen og månen født i Teotihuancán. Sol­pyramiden var egentlig viet til regnguden Tlaloc, og ble bygd ca. 150 f.Kr. over en hellig grotte. Utstyr og rikdommer i graven har senere blitt stjålet, muligvis allerede før den spanske erobringen. Månepyramiden var viet til Tlalocs kone ­Chalchihuitlicue, gudinne for innsjøer og elver, og var også et viktig gravsted for eliten i Teotihuacán.

Lite skriftlig ­informasjon

Dessverre kjenner vi ikke til noen egentlige skriftlige manuskripter fra ­Teotihuacán. I mayatekster refereres det imidlertid av og til til byen, og det beskrives blant annet giftermål ­mellom Teotihuacáns overklasse og lokale herskere i Maya-­området, som strakte seg helt til Honduras. Maya-hiero­glyfene nevner også en ­person de kaller spyd­kasterugla, som synes å være ­hersker over Teotihuacán. Han hersket i over 60 år, og på­tvang slektningene sine som konger i Tikal og ­Uaxactun i Guatemala. Det meste vi vet om Teotihuacán kan leses ut av murmalerier og friser som finnes eller fantes på stedet.

Pilgrimsmål for ­aztekerne

Murmalerier av høy kvalitet viser at folket hadde ­kunstneriske talenter, men bevis for menneskeofring i tiden da samfunnet var for nedadgåene, peker på en langt mer barbarisk side ved kulturen deres. ­Ingen vet nøyaktig hvordan ­Teotihuacán møtte sin skjebne, men ved slutten av 700-tallet var byen blitt plyndret og brent.

Kunnskapen om de enorme ruinene ble ­imidlertid aldri glemt. For aztekerne, som var til stede i Mexicodalen fra 1300-­tallet, var Teotihuacán et pilegrimsmål, knyttet til myten om Tollan – stedet hvor solen ble skapt.

Mindre arkeologiske utgravninger fant sted på 1800-tallet, og i 1905 ­begynte et omfattende pro­sjekt for utgravning og ­restaurering under arkeo­logen Leopoldo Batres. Solpyramiden ble gravd ut og restaurert til 100-årsjubileet for Mexicos ­uavhengighet i 1910.

Neste gang: Pont du Gard


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no