ANNONSE

MAT & DRIKKE

Mat for hjernen

Tekst: Siri Marte Kværnes


Publisert: 05.11.2013

MATPRAT: – Naboen min spiser nesten bare pizza og smørbrød, ­forteller student Alina Aleshchenko. Hun prøver å spise sunt, men er svak for sjokolade og honning. (FOTO: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix) 


Hjernen trenger skikkelig mat for å prestere på topp.

Det nærmer seg middagstid, og kantinebordene ved Universitetet i Oslo er i ferd med å fylles av sultne studenter. Kantina har både laks, karbonader, lam tikka og scampi på menyen. Rundt hjørnet finnes wraps og bagetter, og nede er det burgerbar, kafé og dagligvarebutikk.

Studentenes matvaner ­varierer sannsynligvis like mye som studie­vanene. Men master­student Alina Aleshchenko forstår likevel dem som bekymrer seg for at studenter har skralt kosthold.

– Alle liker bra mat. Men ­dårlige matvaner henger nok ofte sammen med økonomi og tid. Hvis man er på lesesalen til klokka 8 på kvelden, er kantina stengt. Og andre spisesteder er dyre. Da er det veldig lett å dra innom butikken og kjøpe pizza eller noe annet fra kjøledisken, forteller Aleshchenko.

Eksamensmat

20 prosent av energien vi får i oss, går til hjernen. Det er et tema som opptar nevrolog Are Brean, overlege ved Oslo universitets­sykehus.

– For å gjøre det bra på ­eksamen må du lese. Men ­maten påvirker konsentrasjonen og hvor godt det vi leser, sitter. Så du kan spise deg til et bedre eksamens­resultat, sier Brean.

Han ga nylig ut «Student­kokeboka», der han skriver om viktigheten av matlaging og gode matvaner. Den som vet lite om ernæring, tyr lett til dårlig ferdigmat, mener forfatteren, som også er medisinsk redaktør i Tidsskrift for Den norske lege­forening.

I universitetskantina skal ­Aleshchenko innta et lakse­måltid. Studenten er fullt klar over at maten påvirker hjernen. Hun forteller at hun pleier å lage skikkelig middag hjemme hver dag, og at kantinemiddag er et unntak.

Vanskelig forskning

Hjernen forandrer seg hele tiden. Når vi lærer, danner det seg nye eller sterkere forbindelser ­mellom hjernecellene. Andre forbindelser blir borte fordi de ikke brukes, forklarer Brean. Til dette arbeidet trengs det byggeklosser. Og hvor kommer materialene fra? Jo, fra det vi spiser.

Men det er ikke lett å lage gode studier som viser akkurat hva maten gjør med hjernen vår. Sammenhengene er svært ­komplekse, individuelle og ­vanskelige å måle, forteller Brean.

– Og hjernen er i særklasse vårt mest privilegerte organ. Kroppen dirigerer alt det viktige dit først. Derfor skal det mye til før hjernen lider alvorlig overlast.

Dyreforsøk

Men det er gjort flere studier på dyr, og resultatene er overførbare til mennesker, ifølge nevrologen. Dårlig mat har gitt dårligere ­læringsevne – og omvendt.

– I dyrestudier er det vist at stoffgruppen flavonoider påvirker celledannelsen i hjernens hukommelsessenter. Stoffene finnes blant annet i grønn­saker, sitrusfrukter, grønn te og ­sjokolade. Rotter som gikk på såkalt hamburgersjappediett, en diett med mye mettet fett og ­sukker, fikk dårligere læringsevne etter bare tre uker, sier Brean.

Det har også vist seg vanskelig å påvise enkeltstoffers ­effekt på hjernen. Mat, spesielt frukt og grønt, er kjemisk ­veldige komplekse saker. Et enkelt grønnsaksmåltid kan inneholde 25.000 ulike kjemiske stoffer. Og sannsynligvis er det samspillet mellom stoffene i mat som er bra, ikke bare enkeltstoffene.

Vaner for framtida

Det er aldri for sent å begynne å spise sunnere. Et godt kosthold er ikke bare egnet til å forebygge sykdommer, men til å yte bedre her og nå. Brean mener ­studenter er en spesielt viktig målgruppe for god ernæring.

– Det er i studieårene mat­vanene dannes. Man får kjøkken og blir kokk i eget liv. Gode matvaner er viktig for dem som skal lære og bringe samfunnet videre, sier han.

Nevrologen håper at ­temaet får større plass i framtidas kostholds­debatt.

– Vi lever i et postmoderne kunnskapssamfunn, og da må vi bli flinkere til å ta vare på innbyggernes hjerner, sier han.

Kjapt og rimelig

Bra mat trenger verken være dyrt, vanskelig eller tidkrevende å lage.

– Kroneksempelet på det er tomatsuppe. 
Å lage det fra grunnen er bedre, sunnere og like billig og raskt som posesuppe, sier Are Brean. 

Nedenfor finner du oppskrift på «travel tomatsuppe». Suppen kan lages i et utall varianter – avhengig av hva du har i skapet. Ikke vær for opptatt av å følge oppskrifter når du lager mat, men varier og eksperimenter, oppfordrer nevrologen.


Ingredienser:

Olivenolje (eller nøytral olje)

0,5 løk

Litt hvitløk

1 boks hermetiske tomater (hele eller ­hakkede)

Hakket chili (fersk eller tørket)

4 dl vann

1 buljongterning (alt unntatt fiskebuljong 
går bra)

1 ts sukker


Slik gjør du:

Finhakk løk og hvitløk og stek det mykt i oljen. Tilsett tomater, chili (etter egen smak), vann, buljongterning og sukker. Kok opp. Småkok i fem minutter. Om du har tid, kan du kjøre suppa med stavmikser eller i annen mikser til den blir røff eller glatt – også det etter eget ønske.


Matnyttige tips

• Det er trolig sammen­setningen av matvarer over tid, ikke enkeltstoffer, som er gunstige/­ugunstige for hjernen.

• Hjernen har best av et kosthold med minst mulig hel- og halvfabrikata.

• Et bra kosthold er basert på et variert utvalg grønnsaker, frukt, bær, nøtter, belgfrukter, grovt brød, fisk og kjøtt.

• Omega 3-fettsyren DHA får vi først og fremst gjennom fisk. Den er essensiell for normal hjernefunksjon.

(Kilde: «Studentkokeboka», ­
Kom forlag)


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no