ANNONSE

HELSE & LIVSSTIL

Å leve med 
psoriasis

Kilde: Norske Helseinformatikk

Foto: Colourbox


Publisert: 05.11.2013

Illustrasjonsfoto. Behandlingsreiser er nødvendig og kjærkommen for alle som har sykdommen psoriasis.

20 år senere husker Kristin Eriksen fortsatt altfor godt hvordan klassekameraten 
reagerte da hun for 
første gang viste frem 
et psoriasisutslett.

Kristin Eriksen (38) var 19 år og skulle reise til London med klassen sin, da hun tok turen til legen for å undersøke et rødt ­utslett hun hadde fått. Hun hadde nylig hatt en streptokokkinfeksjon, og ville forsikre seg om at utslettet ikke var noe som kunne smitte andre. Hos legen kom diagnosen – psoriasis.

Psoriasis er en kronisk hudsykdom med betennelse i huden og røde, skjellende utslett. ­Sykdommen varierer mye fra person til person, både i intensitet og i utbredelse på kroppen.

Verre for foreldrene

I begynnelsen tok hun det ikke så tungt, men så var også det første anfallet ganske mildt. En dag hun diskuterte sykdommen med en klassekamerat, viste hun frem den fortykkede huden på albuen. – Æsj, så heslig! Sa hun. Det var da jeg begynte å forstå at ikke alt var som det skulle være, sier Eriksen.

20 år senere sitter venninnens reaksjon fortsatt fast i henne. – Det gikk nok veldig inn på meg, men jeg tror jeg klarte å tenke at det heldigvis ikke var en farlig sykdom. Jeg tror det var verre for foreldrene mine. Vi har slekt­ninger på begge sider som er ganske hardt rammet av ­psoriasis, så de kjente godt til sykdommen, sier Eriksen.

I hele befolkningen har ca. to prosent psoriasis, men ca. 35 prosent av de med psoriasis har nære slektninger med sykdommen.

Kan være tøft

I ettertid har hun hatt flere ­veldig hissige utbrudd. Fem ganger har hun vært innlagt på sykehus og fått langvarig behandling. – Å ligge seks uker på sykehus som 20-åring var ganske tøft. Jeg har i perioder vært ganske langt nede.

Sykdommen har nok påvirket livet mitt i større grad enn jeg ville innrømt. Da hun var innlagt de første gangene, besto behandlingen i at hun fikk et oljebad straks hun sto opp om morgenen, deretter fikk hun lysbehandling, før hele kroppen ble smurt inn i tjære og dekket med plast. – Da får du ikke gjort så mye annet. I tillegg lå jeg på rom med 5-6 ­andre, gjerne eldre mennesker som var mye oppe på do om natten ...

Den gangen ble ikke livsstil og søvn så godt ivaretatt. I dag vet vi at det betyr mye, sier Eriksen. Behandling med tjære brukes ikke lenger.

Kløe, svie og smerter

Eriksen har såkalt guttat ­psoriasis. – På det verste er hele kroppen dekt av rødt, ­kløende utslett. Jeg får ikke så mye flass, men hissige røde flekker. Det klør, det svir, det gjør vondt å røre seg, og jeg sover veldig ­dårlig. I tillegg blir jeg veldig opptatt av hvordan andre opp­lever ­utslettet mitt. I begynnelsen fikk jeg høre at psoriasis verken klør eller gjør vondt. For meg er de fysiske ­reaksjonene voldsomme. Jeg er glad for at det forskes på ­psoriasis, sier hun.

Når vi gjør intervjuet, er ­Eriksen gravid med sitt andre barn, og inne i de aller siste ukene av svangerskapet. – ­Akkurat nå er huden min helt fin. Jeg har ikke et eneste utslett. Alt jeg gjør, er å smøre meg med fuktighetskrem. Dette opplevde jeg ved forrige svangerskap også. Da kom det første utbruddet fem måneder etter fødselen, sier Eriksen.

Som regel har hun litt utslett hele tiden, oftest på nesen og albuene. – Sist jeg var innlagt, hadde jeg fått antibiotika for en infeksjon. Som en reaksjon på antibiotika, fikk jeg elveblest over hele kroppen. To uker ­senere var det psoriasis i all elveblesten, sier hun. Reaksjonen var så ­kraftig at hun mistet nesten all hud. 
– Smertene var forferdelige. I tillegg fikk jeg feber og frysninger, sier Eriksen. Hun ble straks innlagt på sykehus igjen. Denne gangen besto behandlingen i svak doser med kortison og innpakning med fuktige gasbind. Etter to ukers sykehusopphold var utbruddet ­under kontroll, og hun reiste på et tre ukers behandlingsopphold på Valle Marina på Gran Canaria.

Stor innvirkning på selvtilliten

Sykdommen preger hverdagen og har ført til at hun gjennom de siste to årene har vært 20 prosent sykemeldt fra jobben som lærer. – Det har ført til at jeg ­holder sykdommen mer i sjakk.

I tillegg har psoriasisen hatt en stor innvirkning på selvtilliten min, særlig med tanke på par­forhold. Jeg har vært veldig usikker på meg selv, og har nok skjøvet mange unna. I dag er jeg gift med en som selv har ­psoriasis, og det tror jeg ikke er noen til­feldighet, sier hun.

At hun er 20 prosent sykemeldt, og dermed er hjemme hver onsdag, tror hun har mye å si for helsen. – Jeg tror at det har ført til at sykdommen nå er roligere, fordi det har gitt meg en mindre stressende hverdag. At jeg lever i et stabilt og godt forhold, med et rolig familieliv har nok også mye å si. Da jeg var ­singel, kom jeg fort inn i en ond sirkel. Jeg ble veldig deprimert hver gang jeg fikk et utbrudd. Det skal du ­absolutt ikke bli, for da blir utbruddet enda verre, sier Eriksen.

Viktig å bli involvert

Familien lever et normalt sunt liv, med trening og sunn mat. – Trives du, har du det nok bedre med sykdommen også, sier hun.

Fuktighetskremen hun har brukt de siste årene, en spesial­krem registrert som lege­middel for eksem (Canoderm), har også hatt god effekt. I tillegg mener Eriksen at det er viktig at hver enkelt selv får lov til å være med på å bestemme hva slags ­behandling en skal ha. 
– Alt passer ikke for alle.

Behandlingsreiser og lys­behandling er viktig. Vi ser at det kuttes sengeplasser på hudavdelingen, og at det kuttes plasser på lysbehandling, men det er viktig at tilbudene opprettholdes.

Møte andre med psoriasis

Selv opplever hun ikke at utbruddene blir verre om vinteren enn om sommeren, men hun har hatt veldig god hjelp av behandlingsturene til Valle Marina på Gran Canaria. – Jeg anbefaler alle med psoriasis å søke om behandlings tur dit. I tillegg til effekten du har av klimaet, får du også mye god opplæring der. De har kurs i å mestre sykdommen, i kosthold, trening og hudbehandling. For en ny diagnostisert person med psoriasis, tror jeg en slik tur kan være gull verdt, sier hun.

Tidligere har hun vært leder for den lokale avdelingen av Psoriasis– og eksemforbundet i flere år. – Det er så viktig å ha kunnskap om sykdommen sin. Det har jeg virkelig fått gjennom dette vervet og turene til Valle Marina. Å møte andre, særlig i de periodene det har vært som verst, har også betydd veldig mye. Å få utveksle erfaringer og få lov til å sutre litt til noen som vet hva det dreier seg om. Det er viktig, sier hun.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no