ANNONSE

HELSE & LIVSSTIL

Kan leggerutiner påvirke barns adferd?

Kilde: Norsk Helseinformatikk

Foto: Colourbox


Publisert: 05.11.2013

Alle som har små barn har i perioder utfordringer med å få barnet til å sove


En ny studie konkluderer med at barn uten faste leggetider har større adferds problemer både hjemme og på skolen i forhold til barn som legger seg til faste tider hver kveld.

Men forskerne fant også ut at hvis barna begynte å gå til sengs til faste tider, førte dette til at adferden ble bedre. Forskerne så på data fra mer enn 10.000 barn født i Storbritannia i 2001 og 2002 som deltok i en langtidsstudie.

Selve studien

Når barna var tre, fem og sju år, skulle foreldrene fylle ut spørreskjemaer som omhandlet leggerutiner: Har barnet en fast tid det går til sengs på ukedager, og når er leggetiden? I tillegg skulle foreldre og lærere evaluere 7-åringenes adferd, ved å vurdere oppførsel, relasjoner til klassekamerater, hvor emosjonelle de var og hyperaktivitet. Både foreldrene og lærerne ga dårligere score til barn som ikke hadde faste leggerutiner. Resultatene viser også at adferden ble verre jo flere år barna levde uten faste leggetider. Det å mangle faste rutiner i forbindelse med leggetidspunkt, hadde størst effekt på barns adferd. Resultatene viste også at barn med sen leggetid hadde i større grad adferds problemer enn de som la seg tidlig. Men på den positive siden var at barn som fikk en mer regelmessig leggetid, fikk også en bedre adferd. - Dette er oppmuntrende, fordi det viser at foreldre kan gjøre endringer som kan påvirke barnas oppførsel, sier professor Yvonne Kelly, som ledet studien.

Kroppens klokke

Resultatene viser at når barna var tre år gamle, var det 20 prosent som ikke gikk til sengs til en fast tid. Blant femåringene hadde tallet falt til 9 prosent, mens blant sjuåringene var det åtte prosent som ikke gikk og la seg til fast tid. Forskerne konkluderer med at det å ha regelmessige leggerutiner i tidlig barndom har en viktig innflytelse på barns adferd. De skriver at det er gode muligheter for familier å gjennomføre tiltak som kan ha viktige virkninger på helsen gjennom hele livet. Forfatterne konkluderer med at siden studien viser at virkningene av inkonsekvente leggetider er reversibel, kan helsepersonell se etter søvnforstyrrelser som en del av rutinemessige besøk hos helsesøster eller lege. - Hvis du ofte endrer på mengden søvn du får, eller endrer på tidene du går til sengs, vil dette trolig rote det til for kroppens egen klokke. Dette får konsekvenser for hvordan kroppen din er i stand til å jobbe dagen etter, sier lederen av studien Yvonne Kelly.

Leggerutiner og skoleresultater

Forfatterne bak studien har også publisert en annen studie basert på data fra de samme barna, der de har undersøkt leggerutiner og skoleresultater. Denne studien ble publisert i juli 2013, og viser at det å ikke legge seg til en fast tid som 7-åring innvirket på testresultatet til jentene, men ikke til guttene. Å ikke legge seg til en fast tid i tre-års alderen, er derimot for begge kjønn, uavhengig assosiert med lavere kognitiv ytelse i 7-års alderen.

Råd til leggerutiner for småbarn

Eli Sørensen er overlege og spesialist i barne- og ungdomspsykiatri ved Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer ved Haukeland universitetssykehus. I artikkelen "Barn og søvn fra fødsel til pubertet" gir hun følgende råd som gjør det lettere å sovne, få nok søvn og holde døgnrytmen.

•Det er lurt å gjennomføre et legge rituale med faste, positive, rolige tiltak i samme rekkefølge hver dag den siste timen før leggetid.

•Foreldrene kan lære leggeritualet til barnet gjennom lek. De bør unngå negativt samspill i legge situasjonen, heller lese en god bok og snakke med barnet om gode, positive hendelser fra dagen. Rekken av tiltak sikter mot én ting, nemlig å hjelpe barnet å sovne trygt, avslappet og med positive tanker.

•Førskolebarn legger seg før skolebarn. Tidspunkt for leggetid avpasses etter alder og behov. En eldre norsk regel sa at åtte år gamle barn burde legge seg klokka åtte, eldre barn et kvarter senere for hvert år, og ingen barn burde være oppe etter klokka halv ti. Nyere forskning støtter regelen. Undersøkelser av søvn hos barn over hele verden tyder på at leggetid rundt kl 21 er viktig med tanke på hvor lang tid det tar å sovne, nattlige oppvåkninger og hvor lang tid barn sover.

•Det er lurt å begynne leggeritualet i god tid slik at klokkeslettet ikke blir et stressmoment.

•Barn sovner lettere og får bedre søvn når de har samme tider for leggetid og stå-opp-tid både på hverdag og fridag. Barn før puberteten våkner til omtrent samme tid hver dag. De vil få for lite søvn dersom de voksne på grunn av misforstått ”snillhet” lar dem være oppe utover vanlig leggetid.

•Sengen bør kun brukes til å sove i. Den må ikke brukes til time-out, og det må ikke være noen straff å legge seg. Barnet skal heller ikke spise, leke, gjøre lekser, se TV eller spille i sengen.

•Foreldrene bør ha klare regler om når det er lov å bruke og når barna skal slå av pc, mobiltelefon, TV og annet elektronisk utstyr. Undersøkelser viser at elektronisk utstyr inne på soverommet gir kortere nattesøvn.

•Barn bør ikke drikke noe som inneholder koffein. Foreldrene kan gi det vann, melk, juice, og lignende i stedet for cola, te og kaffe. Kakao og sjokolade kan inneholde koffein og bør unngås sent på dagen.

•Utelek hjelper døgnrytmen og bedrer søvnen. Men barnet bør avslutte all stimulerende lek og herjing i god tid før leggeritualet begynner for å få tid til å roe seg ned.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no