ANNONSE

Kunstens verden

Paul Gauguin

Tekst: Rolf Schreiner


Publisert: 05.11.2013

Gauguins hovedverk: D’où venons-nous? Que ­sommes-nous? Où allons-nous? (Hvor kommer vi fra? Hva er vi? Hvor går vi?)


Paul Gauguin (født 7. juni 1848 i Paris, død 8. mai 1903 på Marquesasøyene) var en fransk maler, skulptør og grafiker.

Gauguin var først impresjonist, men ­utviklet omkring 1888 i Bretagne en dekorativ stil med sterk forenkling, hele fargeplan, sterke konturer, den såkalte ­primitivismen, også kalt syntetismen. 
I periodene 1891–1893 og 1895–1903 oppholdt Gauguin seg på Tahiti og ­Marquesasøyene for å male ­primitive polynesiske motiver. Han var en av den moderne kunstens fremste ­foregangsmenn.

Paul Gauguin var sjømann i årene 1865–70, og bankmann fra 1871. I 1873 giftet han seg med den danske Mette Sophie Gad. Gjennom en kollega ble han interessert i maleri, arbeidet på Académie Colarossi, og stilte i 1876 ut bilder på Salon de Paris. Hans maleri var i denne perioden amatørmessig, men røpet et artistisk temperament. På denne tiden kom han også i kontakt med ­Camille Pissarro og andre impresjonister.

I 1880 viet han seg helt til maleriet og sa opp sin stilling i banken. Han drog med sin familie til København i 1885, ble separert og vendte tilbake til Paris. På en utstilling i 1886 fjernet han seg fra impresjonistene – og samme år traff han Vincent van Gogh i Paris.

Da van Gogh kuttet øret

I 1888 foretok Gauguin et kunsthistorisk mye ­omtalt ­besøk hos Vincent van Gogh i Arles i det sørlige ­Frankrike. Det var under dette oppholdet at van Gogh skar av seg den venstre øreflippen.

Gauguin fant nå frem til sin egen ekspressive stil med kraftige konturer, rene, sterke farger og faste fargeplan. Særlig i en rekke landskaper og skildringer av bondefolk kom dette frem.

Sydhavets maler

Gauguin sluttet seg i 1890 til de symbolistiske forfattere Stéphane Mallarmé og Paul Verlaine, og tiltrukket av naturfolks kunst, levesett og uttrykkskraft drog han til Tahiti i 1891. Han ble grepet av de sterke fargene, den enkle uttrykksformen og det ukompliserte livet, og en rekke betydelige malerier ble til. Hans kvinne­skildringer fra denne tid har en sjelden kraft og komposisjonell klarhet. På grunn av pengemangel vendte han hjem i 1893, men reiste allerede i 1895 tilbake til Tahiti.

Gauguin ble alvorlig syk i 1896, mistet sin yndlingsdatter Aline, og året etter forsøkte han å ta sitt liv. Han begynte nå sitt hovedverk D’où venons-nous? Que ­sommes-nous? Où allons-nous? (Hvor kommer vi fra? Hva er vi? Hvor går vi?), som ble fullført i 1898 – et ­symbolistisk bilde av store dimensjoner. Gauguin forlot Tahiti i 1901 og slo seg ned på øya Hiva Oa ­(Dominique), der han på grunn av langt fremskreden sykdom bare kunne leve et par år.

Variert uttrykksform

Gauguin arbeidet også med tresnitt, og hadde allerede fra sin ungdom vært interessert i skulptur. Flere relieffer kjennes fra 1880-årene, likeledes keramikkarbeider, som gir ham en spesiell plass i brukskunstens historie.

Gauguin var en nyskaper innen moderne maleri. Han var en banebryter for symbolismen og rettet også ­oppmerksomheten mot naturfolkene, og var den første som viste hvorledes denne inspirasjon kunne virke ­berikende på vesteuropeisk kunst. Han er representert i Nasjonalgalleriet i Oslo.

Den norske kunstneren Paul René Gauguin (1911 – 1976) var sønnesønnen til Paul Gauguin.

Neste gang: Henri Rousseau

Impresjonistene (1870 – 1900) brøt først og fremst med sin tids normer og regler for hvordan virkeligheten skulle avbildes. Kunstnerne søkte å gjengi øyeblikksstemninger i en vibrerende, fargefylt atmosfære med damp, dirrende sollys og tåke. For å få dette til måtte de stå ute og male. Siden lyset også skifter fort, hadde malerne tidspress på seg. I rask, skisserende form ble malernes umiddelbare virkelighetsinntrykk gjengitt – detaljer var ikke så viktig for å få fram fargespillet i naturen. Viktige impresjonistiske malere – etter forløperen 
Édouard ­Manet – var: Claude Monet • Pierre-Auguste Renoir • Edgar Degas • Camille Pissarro •
Alfred Sisley • Berthe Morisot. Alle disse er tidligere presentert i Lokalavisen – det er bare å gå inn på nettet.

Postimpresjonistene både videreførte og fornektet impresjonismens ideer. De fortsatte å bruke sterke og klare farger i avbildningen av naturen, men vektla i større grad følelser og personlig uttrykk i tilnærmingen. ­Postimpresjonistene blir sett på som forgjengere for kunstretninger som ekspresjonisme (med vår egen Edvard Munch), kubisme og fauvisme. Viktige postimpresjonistiske malere var: Pierre Bonnard • Paul Cézanne • 
Paul Gauguin • Henri Rousseau • Georges Seurat • Henri de Toulouse-Lautrec • Vincent van Gogh.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no