ANNONSE

KULTUR

Hyttetur på norsk

Tekst: Siri Marte Kværnes


Publisert: 05.11.2013

OPPVASK: Nordmenn er vant til komfort i hverdagen. Men på hytta er det ikke nødvendigvis innlagt vann. (FOTO: Espen Bratlie / Samfoto / NTB scanpix) 


Sommerhytter, vinterhytter, firmahytter, kjendishytter og familiehytter. I Norge har «alle» et forhold til hytter.

Da australske Jenny K. Blake ­bodde i Norge noen år på ­begynnelsen av 2000-tallet, hørte hun tidlig om disse hyttene folk pleide å dra til.

– Det var ikke før jeg fikk ­besøkt en, jeg til fulle forsto hva det dreide seg om. Her var jeg, i ett av verdens mest teknologisk avanserte land med høyest levestandard, og bar bøtter med vann fra brønnen for å vaske opp ... og det var fantastisk!

Typisk norsk?

I boka «The Norwegian Hytte» skildrer hun fenomenet norsk hytte­kultur med humoristiske tekster og illustrasjoner. Og det er grunn til å tro at boka vil skape en del gjenkjennende humring. Har du solbrilleskille, har det vært en god påske. Men en guttetur på nabohytta kan ødelegge hytte­idyllen. Og lang dokø er en uheldig konsekvens av utedo med vakker utsikt. For det skal jo helst være strømløst og litt tungvint på hytta – eller?

Med furupanel og rute­mønster er hytteinteriøret ofte ganske anner­ledes enn det i urbane, skandinaviske boliger, mener Blake. Men det er ikke bare interiør­messig hyttene skiller seg ut.

– Det er som om nordmenn forandrer seg med en gang de entrer hytta. Min erfaring er at nordmenn blir mer åpne, utadvendte og avslappet på hyttetur. Men dette kan ha sammenheng med økt alkoholforbruk!

På tur utenfor hytteveggene trekker nordmenn seg igjen litt tilbake, synes Blake.

– Men det er ingen negativ egenskap å være innadvendt, og det føles bra å gå i naturen med egne tanker. Så hytteturer er ikke bare morsomme, jeg tror de kan være terapeutiske også, sier hun.

Stort spenn

Hvis humoren legges litt til side, er ikke definisjonen av norsk hytte­kultur så enkel og rustikk som man kanskje skulle tro.

– Norsk hyttetradisjon er mangfoldig. Den spenner fra spar­tanske krypinn til luksuriøse anlegg i bunnen av en slalåmbakke. Hyttekulturen gjenspeiler norsk kultur, den er like forskjellig, sier Johan Fredrik Rye, professor i sosiologi ved NTNU i Trondheim.

Det er ofte det folkelige som trekkes fram når vi snakker hytter. «Alle» har et forhold til hytteliv, enten de eier, låner, leier eller besøker hytter – eller drømmer om den ultimate hytta. Bare en knapp firedel av norske hus­stander eier egen hytte. Og andelen hytteeiere er større hos dem med høy inntekt og utdanning.

Selv om «folk flest» ikke har ­hytte, er hytteeierskap og -bruk utbredt i Norge og Norden sammen­lignet med de fleste andre land, påpeker Rye.

– Også bruken varierer mye. Men den norske hytta er ofte et sted der familien samles. Og du drar ikke på hytta for å shoppe ved kjøpesenteret som ligger like ved. Det er mer vanlig i USA, sier Rye.

I endring

Er den norske hyttekulturen, hva den enn innebærer, i endring?

– Ja. Det har blitt flere hytter, og det er grunn til å tro at vi bruker hyttene mer enn før. Det henger sammen med bedre økonomi, mer fritid med den femte ferieuka og våre prioriteringer. Man kan snakke om en slags ruralisering. Folk i byen bruker mer tid på ­bygda, forteller Rye.

I tillegg har bedre infrastruktur flyttet «langt unna» litt nærmere. Og strøm og internett har gjort det enklere å ta med jobben på hytta, for den som vil det.

Det er ikke til å komme bort fra at mange hytter har alle de ­komfortable finesser man kan finne i norske hjem. Og det vel heller ikke så rart at hytteeiere med muligheter for å oppgradere fritidsboligen gjør nettopp det.

Men større, bedre og raskere er ikke nødvendigvis oppskriften på et godt hytteliv, tror Blake.

– Jeg håper nordmenn forblir unike og jordnære. I en utviklet verden er en enkel bolig i naturen en skatt som er mye mer verdt enn luksushoteller det ­finnes ­mengder med kopier av. «The ­Hyatt or ­hytte?» Jeg vet hvor jeg helst vil tilbringe helga, sier Blake.

Om forfatteren

• Australske Jenny K. Blake har bodd og arbeidet som designer i Norge i tre år. Hun er nå bosatt i Australia.

• Blake har tidligere gitt ut bøkene «Brown Cheese, please!», «Norsk, ikke sant?» og «The Norway Way».

• Bøkene består av tekster og illustrasjoner som på humoristisk vis tar for seg norske skikker og ­tradisjoner.

• For tida jobber Blake på gården der hun bor, og ­tegner, skriver og ­underviser.


Ylvis' hytte­parodi

Bård og Vegard Ylvisåker i Ylvis har også tullet med det norske hyttelivet. I musikkvideoen «The Cabin» får seerne servert strofer som «Let me take you to my favorite place, just a five hour drive from the city» og «Right now it's icy cold, but in sixteen hours it's gonna be hot!». Hytta det er snakk om, er liten, enkel og rød.

«The Cabin» har gått rett hjem hos hytteforfatter Jenny K. Blake, som synes videoen er en fantastisk satire. 

– Det er fint at nordmenn kan le av seg selv til tross for at de har et rykte blant utlendinger som alvorlige. Det ryktet er jeg forresten ikke enig i. For mange virker det helt irrasjonelt å kjøre fem timer for å gå førti minutter (med all provianten) til ei primitiv hytte langt til fjells for å være der noen få dager. Men mange nordmenn setter pris på det, sier Blake.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no