ANNONSE

HANDEL & SERVICE

Den grønne Ø

Tekst: Siri Marte Kværnes


Publisert: 22.10.2013

VERDT DET: Marthe Ødegård synes det er verdt å betale litt ekstra for å få økologisk mat. (FOTO: Berit Roald / NTB scanpix) 


Ø-en forteller deg at varen du holder i hånden, er økologisk. Stadig flere synes økologisk mat er verdt noen ekstra kroner.

– Jeg føler at økologisk er sun­nere, og bedre for naturen. Økologisk ruccola, brokkoli og melk er blant varene jeg av og til kjøper, sier Marthe Ødegård (20).

Hun står og vurderer utvalget i den økologiske grønnsakshylla på Coop Mega på Bislett i Oslo. I løpet av det siste halvåret har nettopp grønnsaker gått forbi meierivarer som den største økologiske varegruppa i Norge, viser en fersk rapport fra Statens landbruks­forvaltning.

Mindre prisforskjell

Prisforskjellene mellom økologisk og ikke-økologisk har blitt mindre de siste åra, ifølge Virke. Flere matkjeder har også kjørt lavpriskampanjer på økologiske varer. Men fremdeles er det slik at økokunder ofte må betale mer.

Det er en tredel av oss villige til å gjøre, skal vi tro en spørre­undersøkelse fra Nationen i sommer. Like mange svarte for øvrig at de ikke vil betale mer for økologiske varer.

Ødegård merker seg at øko­salaten hun vurderer å kjøpe, har samme pris som den vanlige. Økobrokkolien koster en tier mer.

– Men jeg synes det er verdt det når du slipper sprøytemidler og mange tilsetningsstoffer, sier hun.

– Økologisk landbruk baserer driften på fornybare og lokale ressurser. Det er ikke tillatt med kjemiske/syntetiske sprøyte­midler, og i økologiske varer unngår du 280 tilsetningsstoffer som er tillatt i annen mat. ­Dyrene har krav på større plass, og de er sikret utegang. Fôret skal være økologisk, med begrenset bruk av kraftfôr, forklarer kommunikasjons­ansvarlig Trym Helbostad i ­Debio, som godkjenner all øko­logisk produksjon i Norge.

Dyrevelferd

Sprøytemidler har fått mye negativ oppmerksomhet blant annet i forbindelse med den globale biedøden. Forskere mener biedøden har sammenheng med bruken av enkelte sprøytemidler, midler som bier slipper unna på økologiske gårder. Det er også påvist at økologisk korn er ­mindre ­utsatt for muggsopp.

Dyrevelferd er blant fane­sakene i det økologiske landbruket. Dyra skal ha tilgang til utearealer, og driften skal ta hensyn til dyras naturlige behov. Både økologisk og konvensjonelt husdyrhold reguleres av et omfattende regelverk. Og innen for eksempel storfehold er ikke forskjellene lenger så store, ifølge Bioforsk Økologisk.

I annet dyrehold er forskjellene tydeligere. For eksempel har økologiske høns, i motsetning til sine konvensjonelle slektninger, krav på en luftegård – minst en tredel av livet. Der kan de plukke i seg insekter og småkryp, og leve mest mulig i pakt med sin natur. Det kan bo litt mer enn ni vanlige frittgående høns per kvadratmeter innendørs. I økologiske hønsehus er det tillatt med maks seks høner per kvadratmeter.

Det finnes også økologisk laks, som får fôr laget av avskjær fra bærekraftig fiske. Det skal leve maksimum 10 kilo fisk per kubikkmeter vann (mot 25 kilo fisk i konvensjonelt oppdrett). De økologiske merdene er uten miljø­skadelig kobber.

Ikke ferdig utviklet

Økologisk landbruk oppsto blant annet fordi man så at konvensjonell drift med sprøytemidler og kunstgjødsel kunne skade naturen og det biologiske mangfoldet. Men det økologiske landbruket er langt fra ferdig utviklet.

– Det er et problem at mesteparten av landbruks­forskningen skjer innenfor konvensjonelt landbruk. Om vi skal få et bære­kraftig landbruk i framtida, må vi satse tungt på økologiske ­løsninger uten ­kjemiske sprøyte­midler og kunstgjødsel. Det trengs en tyngre statlig satsing på dette området, sier informasjons­leder Anita Land i Bioforsk Økologisk.

Giftrester

Det gjenstår også mye forskning for å kunne fastslå om øko­logisk mat faktisk er sunnere enn ­annen mat. Men stikkprøver fra Mattilsynet har påvist gift­rester i omtrent halvparten av den ­konvensjonelt dyrkede maten.

– Kanskje man heller skulle spørre om konvensjonell mat med litt rester av plantevern­midler er sunt? Ofte får vi i oss forskjellige giftrester, og vi vet lite om den såkalte cocktail­effekten, sier Land.

Ø-varene øker

• Den rødgrønne ­regjeringen har i flere år hatt en målsetting om at 15 prosent av matproduksjonen og matforbruket skal være økologisk i 2020. I dag utgjør det økologiske landbruks­arealet i overkant av 5 prosent.

• Oikos – Økologisk Norge, som jobber for mer økologisk landbruk, frykter at økosatsingen skal svekkes under en ny regjering.

• Selv om det er langt fram til 15-prosentsmålsettingen, øker salget av økologiske varer. Fra første halvår i fjor til første halvår i år økte omsetningen i dagligvarehandelen med 14,5 prosent.

• Melk, storfe, svin, egg og ikke minst grønnsaker har stått for den største veksten i produksjon og salg av Ø-varer, ifølge rapporten «Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer», som ble utgitt av Statens landbruksforvaltning i september.

• I hele fjor ble det handlet økologiske matvarer i dagligvarehandelen for drøyt 1,7 milliarder kroner. Dette var 17 prosent mer enn året før, men handelen utgjorde bare 1,2 prosent av den totale omsetningen.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no