ANNONSE

SPORT & FRITID

Nostalgisk motestrikk

Tekst: Kjersti Busterud

Foto: Camilla Holm Birkeland / 
boka «Vintagestrikk»


Publisert: 22.10.2013

VINTAGESTRIKKERE: Historikerne Silje Een de Amoriza og Ingrid Myrstad har bladd og ­strikket seg ­gjennom utallige gamle strikkeoppskrifter fra perioden 1935-55. Noen av dem presenteres i boka ­«Vintagestrikk». (FOTO: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix)


Skal det være en romper, en jumper eller en jabot? En ny bok gir deg oppskriftene fra den gangen man måtte strikke for å kle seg i siste mote.

– Vi har fått et nytt vokabular etter at vi begynte på denne boka, sier Silje Een de Amoriza, som sammen med Ingrid Myrstad har skrevet «Vintagestrikk». Boka presenterer strikkehistorie og gamle strikkeoppskrifter fra perioden 1935– 1955.

– Vi lurte for eksempel fælt på hva en jabot var. Nå vet vi at det er en type rysje i halsen, som både var populær over vesten på 1700-tallet og på strikkede jumpere på 1940-tallet, sier Ingrid.

At de to har et historisk ­perspektiv på strikking, er ikke tilfeldig. Silje og Ingrid fant ­nemlig felles trøst og glede i strikketøyet mens de var i innspurten på master i historie ved Universitet i Bergen.

– Vi hadde en avtale om at vi jobbet 45 minutter og strikket i 15. Slik ble alle timene på lese­salen til å holde ut, forklarer Ingrid. Avtalen resulterte ikke bare i fullført master og en rekke hjemmestrikkede plagg, men også en idé om å grave i norsk strikkehistorie.

Siste strikk fra Paris

De to strikkebokforfatterne har konsentrert seg om de tjue årene mellom 1935 og 1955.

– Norsk tradisjonsstrikk med fanakofter og selbuvotter har det vært skrevet mye om. Vi ville trekke fram en periode som har fått lite oppmerksomhet, sannsynligvis fordi man da ikke var opptatt av det genuint norske, men hentet inspirasjon fra ut­landet, sier Silje.

På 1920-/30-tallet ble ­strikkede plagg siste mote i Paris, godt ­hjulpet av blant annet den kjente designeren Chanel. Moten spredte seg raskt til Norge.

– Vi ser at det ikke gikk lang tid fra nye strikkeplagg ble ­lansert i Paris, til oppskriftene var å finne i norske ukeblad. Vanlige folk hadde dessuten ikke råd til å kjøpe moteklær, og måtte ty til strikking, fortsetter hun.

Plaggene hun snakker om, var sofistikerte og elegante. I boken gjengis blant annet opp­skrifter som «Lillemors ­lekreste», ­«Jumper i kniplingsmønster» og «Slippover for tennis­spilleren».

– Vi ville lage en bok som var tilpasset vår aldersgruppe, både når det gjaldt utvalget av plagg og måten oppskriftene blir ­presentert på i tekst og bilder, sier Ingrid.

Tidkrevende oppskrift

Å strikke etter en oppskrift fra 1935– 55 er ikke bare enkelt.

– I dag bruker en gjerne tykt garn og tykke pinner. Før gjorde man seg gjerne mer flid, og ­brukte tynnere garn og pinner, slik at plaggene fikk et mer ­delikat uttrykk, sier Silje.

– Vi har fått god hjelp av ­familie og venner til å strikke alle plaggene i boka, og de har blitt forferdet: «Pinne nummer 2?! Jeg kommer aldri til å bli ferdig!». Men det har de jo blitt, smiler hun.

Selv om stilen er beholdt, er passformen på plaggene blitt modernisert.

– På den tida hadde selv ­herrene høye bukser, og ­genserne stoppet gjerne under ribbeina. Det er ingen som går med så ­korte gensere i dag, så særlig herre- og barnemodellene har vi forlenget en del. På dame­plaggene har vi prøvd å bevare den feminine ­fasongen som fremhever midjen, sier Ingrid.

Ny strikkebølge

I 1955 dabbet motestrikke­bølgen av. Folk fikk råd til å kjøpe mote­riktige plagg i ­syntetiske stoffer, og brukte heller strikke­ferdighetene til å lage tykke strikkegensere i norske ­mønstre.

– I dag er det en ny strikke- og gjør-det-selv-bølge. Det er utrolig mye inspirasjon å finne på internett. Og så håper vi jo at mange lar seg inspirere av boka, sier Silje.

– Man trenger ikke følge oppskriftene slavisk – det gjorde de færreste før i tiden, poengterer hun.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no