ANNONSE

HELSE & LIVSSTIL

Vann og væskeinntak

Kilde: Norsk Helseinformatikk

Foto: Colourbox


Publisert: 22.10.2013

Illustrasjonsfoto: Vi drikker stadig mer vann, men hvor mye væske trenger vi?

Hvor mange ganger har du hørt at du må passe på å drikke nok? Men hva er nok? Hvor mye trenger kroppen av væskeinntak?

De fleste media har på et eller annet tidspunkt hatt en artikkel eller et innslag om at vi vanligvis drikker for lite og at alle bør drikke mer vann.

I utgangspunktet kan dette virke som et godt råd, og vann er jo sunt. På tross av gjentatte påstander om at vi drikker for lite og at vann er sunt, finnes det lite eller ingen forskning som ­dokumenterer nettopp dette.

Kroppen regulerer selv

Dersom vi drikker for lite, blir vi tørste. I spesielle situasjoner slik som når det er svært varmt ­eller når man driver med intensiv fysisk aktivitet, kan det oppstå problemer med at vi får i oss for lite væske. Dersom vi for øvrig er friske, vil vi da ha fått et forvarsel om dette gjennom at vi opplever tørste.

Kroppens væskebalanse er strengt regulert. Drikker vi lite, beholdes mer væske i kroppen og mindre urin kommer ut. Når urinen er konsentrert (sterkere gulfarge), er dette et tegn på at vi har nyrer som gjør jobben med å konsentrere urinen og at ­kroppens systemer for å regulere væskebalansen fungerer. ­Drikker vi mye, blir urinen mindre ­konsentrert (blankere) og igjen er det nyrene som har sluppet ut mer væske. Drikker vi for lite, blir vi tørste.

Er vann sunnere enn brus?

Ja. Dersom du er tørst og vil drikke noe, er det en fordel å ­velge vann framfor sukker­holdige drikker som juice, brus og saft.

Å drikke vann når du ikke er tørst, har ingen, kjente helse­fordeler. Dersom man drikker for mye (drikker når man ikke er tørst) over lang tid uten å spise noe i tillegg, eller drikker store mengder vann på kort tid, kan vann være helseskadelig.

Vi trenger væske

Kroppen må ha tilførsel av litt væske hver dag. Regulering av væskebalansen er knyttet opp til innholdet av salter (natrium­salt og kaliumsalt) i kroppen. ­Kroppen skiller ut en stabil mengde avfallsstoffer i urinen.

Dersom vi drikker lite, blir det mer avfallsstoffer for hver milliliter urin og urinen blir konsentrert (sterkere gulfarge). Dersom vi drikker for mye, blir konsentrasjonen av salter i blodet og ­celler lavere (færre saltmolekyler for hver milliliter vann) og kroppen vil skille ut vann­overskuddet.

Problemet er at kroppen ikke kan skille ut bare vann. I nyrene må det skilles ut litt salter, for å få ut vannet. Urinen blir mye lysere, men inneholder fortsatt litt salter i tillegg til avfalls­stoffer. Ved å drikke mye uten å spise noe saltholdig mat, kan vi til slutt bli syke på grunn av saltmangel. Ved å drikke flere liter vann svært raskt, kan det skje at kroppen ikke greier å skille ut det unødvendige vannet raskt nok og cellene skades. Det har forekommet dødsfall på grunn av dette i forbindelse med «vanndrikkekonkurranser.»

Hvor mye væske 
må vi ha hver dag?

Det er vanskelig å gi et nøyaktig svar. Mange anbefalinger ligger i området 1,5-2 liter daglig for voksne. Disse anbefalingene ­baserer seg på gjennomsnitts­målinger og inkluderer ofte ­væske i mat også.

Væskebehovet er avhengig av kroppsvekt, kosthold og ­aktivitet. Spiser du mye salt mat, vil ­kroppen ha behov for mer væske. Da kjenner du at du blir tørst. Matvarer har også forskjellig innhold av væske. For ellers friske personer, er det beste rådet at du bør drikke når du er tørst.

Flaskevann og springvann

Flaskevann selger fortsatt godt. I Storbritania selges det 33 ­liter flaskevann per person årlig. Et annet moment med flaskevann, er at det ikke er spesielt miljøvennlig. Vann tappes på plastflasker, kjøres ut med laste­biler og selges i butikk. Vann fra kranen er sannsynligvis mindre forurensende, og bør være rent nok i Norge.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no