ANNONSE

SPORT & FRITID

På jakt etter ny eier

Tekst: Siri Marte Kværnes 

Foto: Vegard Grøtt / NTB scanpix


Publisert: 22.10.2013

OMSORG: Hunden Pelle er en skikkelig kraftkar. Det er ofte store hannhunder som havner hos FOD, 
forteller Sindre Engen, som nærmest har vokst opp på gården.


Over hele landet venter katter, hunder, kaniner og smågnagere på et nytt hjem.

– Knut er på evig slankekur. Men nå har han gått ned én sele­størrelse, humrer Sindre Engen, styre­medlem og ansatt i ­Foreningen for omplassering av dyr (FOD).

Engen entrer hundegården til Knut, én av omkring 30 hunder som for tiden bor hos FOD i ­påvente av et nytt hjem. Ansatte og frivillige sørger for at både hunder og katter får godt stell mens de venter, og for at ­besøkende og dyra blir kjent før en eventuell adopsjon.

Allergi og flytting

Det er ulike grunner til at ­hunder og andre dyr trenger omplassering. Blant dyra som havner hos FOD, har noen blir forlatt og tatt hånd av politiet, mens andre kommer fra Mattilsynet, som kan ta dyr i forvaring hvis eiere ikke gjør jobben sin.

Men det er også stor pågang av folk som selv ønsker å levere fra seg dyr. Kanskje har eierne vært gjennom en skilsmisse, skal flytte eller har fått allergi i ­familien. Noen har oppdaget at dyret ­krevde mye mer enn først antatt.

Dyrebeskyttelsen Norge omplasserer alene omkring 3.500 dyr årlig. Oftest er det snakk om katter og kaniner, men også ­hunder og smågnagere skifter eier gjennom foreningen. I tillegg skjer en rekke omplas­seringer gjennom blant andre FOD ­(hunder og katter), Finn.no, Dyrenett.no og ulike kenneler. Høsten er høysesong for omplassering, ifølge Dyrebeskyttelsen.

Friske dyr

Det finnes omplasseringsdyr som gis bort gratis, men ofte er de til salgs eller omplasseres mot et gebyr.

– Vi mener at dyr skal koste noe. Det er med på å heve ­dyrenes status – og du får også luket ut en del useriøse folk, sier Therese Simonsen Rye, sentralstyremedlem i Dyrebeskyttelsen Norge og nestleder i Tromsø-avdelingen.

Hos Dyrebeskyttelsen og FOD betaler du et adopsjonsgebyr. Da blir du eier av et dyr som har fått nødvendig veterinær­behandling. Katter blir ID-merket og kastrert når de er gamle nok til det, og også smådyr blir ofte kastrert.

– Du kan derfor spare en del penger ved å adoptere et omplasseringsdyr. Og du gjør en god gjerning ved å ta vare på et dyr som ellers kanskje ikke ville fått leve, sier Rye.

Vanskelig lynne?

Men er ikke omplasseringsdyr ofte vanskelige å ha med å gjøre?

– Det er en myte vi sliter med. Men mange av dyra vi overtar, har hatt det helt fint, sier Rye.

Og det blir vurdert hvorvidt dyra egner seg for omplassering. Det har skjedd at hunder som har kommet til Dyrebeskyttelsen selv etter langvarig opptrening ikke har klart å bli kvitt dårlige bitevaner, og at ­avliving har vært den eneste løsningen, forteller hun.

Sindre Engen ved FOD forteller at foreningen nær sagt aldri avliver dyr, og at en del av deres hunder nok egner seg best for folk som har hatt hund før. Selv om mange dyr kommer fra gode hjem, kan andre ha opplevd ting som preger dem. Noen liker for eksempel svært dårlig å være alene.

– Og han her verner om ­maten sin. Det kan tyde på at han har opplevd mangel på mat, forteller Engen om én av hundene.

Det er større hannhunder som tar opp de fleste plassene på FOD-gården. Dette henger sammen med at mange som er på utkikk etter hund, ønsker seg tisper og mindre hunderaser. Hunder som er vanskelige å få omplassert, blir på gården eller får et midlertidig fosterhjem.

Tid, råd, kjærlighet

Den som vurderer å utvide ­familien med et dyr, bør tenke gjennom en del ting først. Har du tid til å ta godt vare på dyret – hele dets naturlige levetid? Har du noen som kan passe på dyret hvis du skal bort? Har du sjekket deg for allergi?

– Hvert år får vi katter i retur på grunn av allergi i hjemmet. Det er trist for alle, sier Rye.

Det er heller ikke til å stikke under stol at det koster å ha et dyr.

– Vi ønsker at eiere skal ­forsikre dyra sine, ta dem til ­veterinær regelmessig, også ­katter, kaniner og smågnagere, og ikke minst kjøpe skikkelig fôr, sier Rye.

Det er viktig å finne en god match mellom dyrets personlighet og behov og dyrets nye hjem. Hvorvidt man synes at en hund er søt, skal ikke være avgjørende.

Har du funnet et hjemløst dyr?


Undersøk om dyret har en familie. Se etter ID-nummer tatovert i øret eller mikrochip i nakken. Skannere for microchip finnes hos Viking, veterinærer og Dyre­beskyttelsen.


Søk opp eventuelt ID-­nummer i Dyreidentitets register (dyreidentitet.no) for å få kontaktinformasjon. Sjekk eventuelle savnet­annonser på dyrebar.no og nettkatten.no. 


Hvis dyret ikke har noen identifikasjon, kan du kontakte nærmeste lokalavdeling i Dyrebeskyttelsen Norge.


(Kilde: Dyrebeskyttelsen.no)


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no