ANNONSE

KULTUR

Velkommen til åpen dag om slektsgransking

Tekst: Svein Kåre Edland



Publisert: 22.10.2013

HISTORISK PÅ NETT: Stadig flere arkiver og dokumenter digitaliseres og gjøres tilgjengelige på nettet. Knut Hamsun prøvde seg med at «om hundrede aar er alting glemt». Tvilsomt. (Foto: Jeanette L. Bækkevold)


Stadig flere blir bitt av basillen og engasjerer seg i jakten på personer fra fortiden. Med litt flaks kan du omtrent fra sofakroken spore slekta helt tilbake til middelalderen.

Vi inviterer alle interesserte til å komme på vår store slekts granskerdag nå til helgen, sier Jan Gulliksrud som er leder for DIS i Rogaland. Her vil du kunne få hjelp til å finne slekten din av erfarne granskere som vil gi deg et innblikk i hvilke muligheter som finnes. Samtidig blir det også et spennende foredrag med fokus på hvilke kilder som kan være til stor hjelp når du jakter på slekten tilbake i tid.

Interessant foredrag

På den åpne dagen får både nybegynnere og erfarne slekts granskere en flott anledning til å utveksle erfaringer og lære mer. Årets tema er nye vinduer mot fortiden, og her settes det fokus på kilder som vanligvis ikke brukes. Dette er veldig spennende forteller foredragsholder, historiker og forfatter Birger Lindanger til Lokalavisen. Budskapet er at utradisjonelle kilder forteller interessante historier på en annen måte enn de klassiske kildene som kirkebøker og folketellinger. Vi ser på mulighetene som finnes i tingbøker, arveskifte protokoller, militære manntall og skattelister. Det er veldig mye å velge mellom. Spørsmålene blir hvor finner vi kildene, hva forteller de oss og hva slags bilde gir disse av slekten og historien. Historien er fascinerende og jeg har vært opptatt av det hele livet. Min bestefar var en glimrende historieforteller og ga meg innsyn i en verden som var spennende. Skal vi forstå hvorfor vi som personer eller land er den vi er i dag, må vi kjenne til historien. Jo lengre tilbake jo bedre. Alt er et resultat av et samspill mellom ulike hendelser i historien.

Fin dag å begynne

Er du nysgjerrig og har lyst til å lære mer? Da skal du ta deg tid til å komme til Sola Kulturhus på slekts granskerdagen. Det er den 26. oktober fra kl 10-14. På denne spesielle dagen er det mange utstillere som hjelper deg med å vise kilder, data-programmer for slektsforsking, og svarer på spørsmål du måtte ha. Fokus vil rettes mot alle som har vansker med å finne sine respektive slektninger eller andre personer. Fint om du tar med deg så mange opplysninger som mulig. Dette gjør muligheten større for å finne rett person. Det vil være godt kvalifiserte personer som vil veilede, samt ha tilgang til store tunge databaser i utlandet. Og det beste av alt er at det koster ingen ting. Gratis adgang for alle.

Når du begynner som slektsforsker

Det er viktig å samle informasjon fra de som enda husker, før det er for sent. Du må snakke med de levende. Og du starter «på hjemmebane». Noter alt du selv vet om forfedrene dine, og spør så alle i familien du tror kan sitte inne med opplysninger, om de har noe å tilføye. Husk at slektsforskning er mye mer enn bare å samle de aller mest nødvendige opplysningene. Eldre slektninger vil ofte kunne fortelle ting som gjør at du lærer forfedrene dine å kjenne som levende mennesker. Skriv ned alt, og husk å notere tid, sted og kilde. Dette er ofte et godt grunnlag å jobbe videre fra, særlig fordi mange av de offentlige kildene ikke er tilgjengelig for nålevende personer. Brev, dokumenter og bilder gir viktige opplysninger. Ta gjerne lydopptak og bilder selv. Ikke gi deg hvis du får nei – det er din egen slekt, og du har rett til å få vite hvor du kommer fra. Skriv opp historier, karakteristikker og replikker. Mange, mange slektsforskere har angret seg for at de ikke spurte mer mens det ennå var noen som kunne svare.

Du må ha et dataprogram

– For å holde orden på informasjonen du samler, må du ganske snart skaffe det et dataprogram. Disse finnes i mange varianter. Noen er til og med gratis. Foreningen hjelper deg med å velge og finne fram. Få alle opplysninger du finner på plass i programmet og la det hjelpe deg til å holde orden på materialet, loggfør det du gjør. Vær nøye med kildehenvisninger, og vurder kildene dine kritisk. Ikke alt er til å stole på! Sekundær- og tertiærkilder må sjekkes med mot primærkilder. Det er forskjell på om informasjonen kommer fra en kirkebok, eller en tante i Amerika.

Mye å tilby

– Som forening er vi opptatt av å øke interessen for slektsforsking. Derfor inviterer vi til møter, kurs og uhøytidelig treff. Forrige torsdag var Lokal-avisen med på en åpen kveld hvor hvem som helst kan komme for å få hjelp til å finne mer informasjon.

Litt skrotnisse

-Jeg har alltid vært interessert i familien, forteller Hanne Høie til Lokalavisen på en slektsdrøs på Bryne. Mange i familien i 2-3 generasjoner tilbake har reist til USA, og jeg har derfor mange slektninger i Minnesota. Min mormor har vært veldig god til å fortelle. Nå leter jeg etter spor fra flere, og finner mye interessant i de databasene som finnes. Jeg har vært medlem i DIS i 2-3 år, og var ikke klar over hvor mye informasjon som faktisk finnes på nettet. Men det er viktig å søke på flere kilder. For min del er jeg litt skrotnisse, og samler på det meste. Tar vare på alt. Bilder, bøker og alt som er av historisk interesse. Det ligger i familien. Min farmor emigrerte til USA i en alder av 78 år i 1957.For meg er det viktig å fortelle historiene videre til barn og barnebarn.

Hatet slekten – 
men er nå på 1400 tallet

Akkurat nå er jeg på jakt etter min bestefars søster, sier Eigil Lindhom. Hun bodde på Fjotland i Kvinesdal men dro til USA i 1906. Først til Kristiansand og deretter til Liverpool. Hvordan hun greide å finansiere det er et mysterium. Jeg har aldri vært interessert i min egen familie før nå. Egentlig hatet jeg slekten min. Jeg ble født utenfor ekteskapet og vokste opp som «lausungen» som aldri så sin egen far. Det var enkelt å stikke av. Men etter som jeg ble eldre begynte jeg å interessere meg, og nå holder jeg på å lage en bok om min familie. Et omfattende arbeid. Jeg har funnet ut at min oldemor måtte selge gården sin i 1892. Hun hadde lånt noen få kroner av familien sin, og flyttet til Flekkefjord. Det var ingen solskinnshistorie. Så en amerikansk fotballspiller fra USA som hadde et navn som lignet på min families navn, og sjekket det opp. Vi var i slekt. Jeg har nå kommet til 7-8 tipp, og det tar meg tilbake til 1400 tallet. Har akkurat meldt meg inn i DIS og på mitt første møte, viste det seg at jeg traff noen som jeg var i slekt med. Verden er jammen ikke stor.

Kvinnene betydde lite

Dette er veldig interessant mener Øyvind Kristiansen, som interesserer seg både for mor og far sin slekt. Men nå har det stoppet litt opp for meg, og jeg trenger litt eksperthjelp fra DIS. Jeg hadde en oldefar som var gift tre ganger, men det var vanskelig å finne ut med hvem. Via riksarkivet i Trondheim fant jeg svarene, både hvem konene var, og hvor de kom fra. Det er til å undre seg over hvor lite viktige kvinnene var. Jeg har vært medlem i DIS i ett år og har funnet slektninger i Oslo og USA som jeg ikke ante noe om. Hun som er i USA har kommet til Norge hvert år i 12 år på besøk. I bygdebøkene er det mye interessant og oppsiktsvekkende lesing. Mange familier har en del å skjule. Kona mi har historien om familien helt tilbake til 1400 tallet.

Moralen var annerledes

Som leder av foreningen i Rogaland synes jeg det er utrolig kjekt med den økte interessen vi ser for å granske slekten, sier Gulliksrud. Vi har fått god hjelp av flere tv programmer, og ser også at mange setter pris på våre møter og samlinger. Jeg har vært medlem av styret i DIS-Rogaland siden 2005, og holdt på med slekts studier siden 1995. Det er utrolige historier som du kan finne på nettet. Det kan være triste historier om barn utenfor ekteskap, og fedre som fikk barn med sin egen datter. Når du interesserer deg for slekten er det selvfølgelig først og fremst for å finne navn og de positive historiene. Og å forstå at moralen den gang var annerledes enn nå på mange forskjellige vis.

Fant 10 slektninger

Slektsgransking er en spennende hobby, sier Osvald Kvam fra Bryne. Søster til min bestefar giftet seg og flyttet til USA og etablerte seg i Minnesota. Hun fikk 12 barn, og i kveld har jeg funnet 10 av dem. Med fullt navn, fødselsdato og hvordan de levde. Nå begynner jeg å interessere meg for ektefelle og barn. Det blir mine tremenninger. Kjekt å undersøke og en spennende hobby.

Dette er DIS 

– DIS-Norge er landets største forening for slektsforskere, med 10.000 medlemmer forteller leder i Rogaland, Jan Gullikrsrud. Foreningens formål er å skape et landsomfattende forum for slekts- og personhistorie hvor databehandling og Internett brukes som hjelpemiddel, spre kunnskap om dette og for øvrig stimulere til slektsforskning i Norge. – Vi har 20 lag i hele Norge og disse dekker alle landets fylker, alle medlemmer er tilknyttet et lag. Lagene står for den lokale aktiviteten i foreningen, de arrangerer møter, temakvelder og kurs. Hvilke aktiviteter som foregår i det enkelte distrikt framgår av hjemmesiden for det enkelte lag. 
I Rogaland har vi 575 medlemmer, og vi merker en stadig økende interesse for temaet.


Aktivt i Rogaland 

– Som kasserer må jeg først og fremst få si at det er svært billig å være med i DIS Norge, sier Stein Høiland. – Det koster bare 
kr 400.- pr år, og da får du en rekke fordel og mange muligheter for å treffe andre medlemmer. Mye informasjon får du på hjemme­sidene www.disnorge.no Vi har medlemsmøte hver 3. onsdag i måneden. På møtene treffer du andre engasjerte medlemmer, og vi har alltid et interessant foredrag. Det er både sosialt og interessant. Hver 1. torsdag i måneden inviterer foreningen til slektsdrøs. Her kan du som ikke er medlem bli kjent med andre slektsgranskere og veiledere i en svært uformell tone. Vi hjelper deg med å finne kilder og opplysninger. Det finnes et ­dataprogram som kalles for EMBLA. Første tirdag i måneden er det et eget møte hvor brukere av dette programmet samles. Er kan du som nybegynner få en god start, og møtene ar alltid et tema. All informasjon om møtetidspunkter, tema, og sted finner du på nettsidene til DIS Norge under sidene til Dis Rogaland.


En god start

– Når du melder deg inn i DIS-Norge tilbyr vi deg en kort, gratis innføring i slektsforskning sier Gulliksrud. Denne informasjonen får du fra en av våre mer erfarne medlemmer. Dette foregår 
pr epost. Meningen med dette tilbudet er at du skal få hjelp til å komme godt i gang med slektsforskningen. På denne måten vil du få kjennskap til hvilke verktøy og tjenester DIS-Norge kan tilby deg, og også hva som ellers finnes av gode hjelpemidler på internett og i bokform.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no