ANNONSE

HELSE & LIVSSTIL

Tester skreddersydd kreftbehandling

Kilde: Norges Forskningsråd

Foto: Colourbox


Publisert: 22.10.2013

Et nytt forskningsprosjekt skal utvikle skreddersydd og målrettet ­behandling av dattersvulster.

De fleste kreftrelaterte dødsfall skyldes såkalte dattersvulster som har oppstått etter spredning. Nå skal norske pasienter for første gang få behandling skreddersydd sine egne dattersvulster.

I de fleste tilfeller der noen dør av kreft skyldes det ikke den ­opprinnelige svulsten, men at kreften har spredt seg. Det ­betyr at det er avgjørende å forstå egenskapene til såkalte dattersvulster eller metastaser.

Dagens kreftbehandling baseres på at dattersvulsten ligner originalsvulsten, som gjerne er fjernet med kirurgi på et tid­ligere tidspunkt. Men metastasene kan ha helt andre egenskaper enn den opprinnelige svulsten, og da vil ikke behandlingen være effektiv. Derfor er det viktig å få mer kunnskap om metastaser generelt, og helst om metastasene i hver enkelt pasient, påpeker Gunhild M. Mælandsmo, forsker ved Institutt for Kreftforskning ved Oslo universitetssykehus.

Bedre behandlingseffekt

Mælandsmo er en av lederne i et prosjekt hvor opptil 50 kreft­pasienter med spredning skal under­søkes og behandles. ­Studien er åpen for pasienter med alle former for kreft, bortsett fra blod- og lymfekreft, og ­pasientene skal ­behandles ved Oslo universitetssykehus og Akershus universitets­sykehus (Ahus).

Forskerne skal gjøre molekylære analyser av metastasene hos hver enkelt pasient. Det innebærer å undersøke hvordan endringer i arvematerialet eller proteinuttrykk påvirker signaler som styrer vekst av pasientens kreftceller. Ut fra dette får pasientene den medisinen som sannsynligvis er best egnet til å drepe nettopp deres svulst, såkalt skreddersydd og målrettet behandling. – Å tilpasse behandlingen til hver enkelt kreftpasient vil sannsynligvis kunne bedre behandlingseffekten, redusere bivirkningene og forhåpentligvis redusere behandlingsutgiftene, påpeker Mælandsmo.

Kreftpionerer

– Det er første gang noen prøver å gjennomføre et slikt behandlingsprinsipp i Norge. Vi føler oss som pionerer, sier prosjekt­medarbeider Anne Hansen Ree som er kreftlege ved Ahus og forsker ved Oslo universitets­sykehus. Siden dette er et helt nytt behandlingsprinsipp, blir første milepæl å få godkjent proto­kollen som beskriver hvordan behandlingen skal gjennomføres.

I løpet av høsten håper forskerne å kunne sette i gang behandling av første pasient. ­Kjersti Flatmark som er gastrokirurg og forsker ved Oslo universitetssykehus, mener det vil være en stor utfordring for helsevesenet å skulle tilby skreddersydd behandling til alle kreftpasienter i framtida. – Pasienten kommer inn, det må tas en prøve av ­metastasen og den må under­søkes på laboratoriet.

Deretter må resultatene analyseres og man må vurdere hva som vil være den beste behandlingen. – Det er en svært kompleks prosess, men vi håper at dette prosjektet skal bidra til å utvikle de tverrfaglige samarbeids­gruppene og logistikken som må til, sier Flatmark.

Hvilken medisin er best?

Det finnes i dag 10–15 ulike målrettede medisiner som er godkjent for kreftbehandling. Forskerne mener molekylære analyser av metastasene vil gjøre det mye lettere å finne den beste medisinen på første forsøk – men det vil uansett kunne være en vanskelig avgjørelse.

Medisinene er rettet inn mot bestemte angrepspunkter i svulsten, som er en slags «målskive» for medisinene. En metastase kan ha mange aktuelle «mål­skiver» – så hvilken sikter man da inn ­behandlingen mot? I ­studien skal et tverrfaglig behandlingsteam, diskutere hver enkelt pasient for å finne den beste løsningen. Målet er å finne effektiv behandling på første forsøk, forklarer professor Anne-Lise Børresen-Dale.

Nye «målskiver»

I en annen del av prosjektet sammen­ligner forskerne ­metastaser og primærsvulster fra pasienter med brystkreft, føflekkreft og tykk- og endetarmskreft. Forskerne håper analysene kan avdekke nye «målskiver» som behandlingen kan rettes mot.

Prosjektet skal også involvere bioinformatikere som skal ­hjelpe til med å tolke og systematisere all informasjonen de vil få etter hvert. Bio­informatikere plotter inn all relevant informasjon fra studien i matematiske modeller. Dermed blir det mulig for oss å forstå hvilken effekt ulike medikamenter har på cellene og vevet omkring. Slike modeller gjør det mulig å omforme dataene våre til noe som kan brukes i pasientbehandling, forklarer Mælandsmo.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no