ANNONSE

VITENSKAP

Sørpe med konsekvenser

Tekst: Grethe Brandsø


Publisert: 22.10.2013

KONSEKVENSER: Forskning viser at sommerisen i Arktis kan bli borte i nær framtid. Det kan blant annet åpne for kostnadsredusert skipsfart, men vil også få store globale klimakonsekvenser. Her sees et ­ekspedisjonsskip blant drivis i Polhavet. (Morten Løberg / NTB scanpix) 


Ismengden i Arktis påvirker hele verdens klima. Og vi går en lummer framtid i møte.

Etter en lang solfylt sommer er ismengden i Arktis på årets ­laveste nå i september. Og i løpet av de neste 30-40 årene kan ­Arktis bli helt fri for is sommerstid.

– Sommerisen i Arktis kommer utvilsomt til å forsvinne hvis vi ikke reduserer de ­forurensende utslippene våre. Det er ikke et spørsmål om, men når, og antakelig skjer det en gang mellom år 2030 og 2050, mener forsker ved CICERO Senter for klima­forskning, Bjørn Hallvard Samset.

Forurensing gir global oppvarming, og i Arktis blir det fortere varmt enn andre steder på ­kloden. I Arktis har nemlig issmeltingen en akselererende ­effekt: Jo mindre lysreflekterende hvit is, desto mer varmeopptakende mørkt vann som setter fart i videre issmelting. Mesteparten av isen i Arktis flyter dessuten på hav, og den selvforsterkende ­effekten blir derfor større her enn i Antarktis, hvor isen stort sett ligger på fastland.

– På grunn av mørketida og ­vinterens mangel på varmende solstråler, vil imidlertid Arktis fortsatt fryse vinterstid. Men selv om det «bare» er sommerisen som forsvinner, vil det få store konsekvenser i nordområdene, fastslår Samset.

– Og for hele verden på sikt.

Store konsekvenser

Et isfritt Arktis vil påvirke oss alle. Været blir generelt varmere og våtere, og som en konsekvens vil vi oppleve mer ekstremvær og flere naturkatastrofer.

– Issmeltingen får selvsagt ­store konsekvenser lokalt i Arktis. Blant annet vil dyrelivet påvirkes. Men den minkende isen vil også virke inn på mer globale forhold, nemlig de to sirkulasjonene som styrer klimaet på jorda – atmosfæren og havstrømmene, opplyser Bjørn Hallvard Samset.

Isen i Arktis påvirker blant annet Golfstrømmen – en viktig del av «motoren» i verdenshavene. Issmeltingen vil videre ha innvirkning på de polare jetstrømmene, eller «vandrende lavtrykk», som dannes der kald polarluft møter varmere luftlag. Et varmere Arktis vil gi svakere jetstrømmer og mer «låste» værsystemer, noe som betyr økt ­risiko for langvarige regn- og tørkeperioder.

– Til sammen vil dette gi oss her nord varmere vintre og mer ekstremvær med stormer, flom og ras, mens andre deler av ­verden kan oppleve hetebølger og tørke, oppsummerer Samset.

– Og dette vil få store ­kostnader.

Økonomiske utsikter

Både privatpersoner og offent­lige instanser vil påvirkes økonomisk av den arktiske is­smeltingen. De endrede vær­forholdene vil stille større krav til alt fra hus og bygninger til veier og drikkevannsanlegg, og både forberedelser og mulige ødeleggelser vil ha store kostnader. Det finnes imidlertid også noen økonomiske for­deler ved et isfritt Arktis, som åpning av nye områder for olje­boring, shippingruter og utvidet fiskerinæring.

– Skipsfart gjennom Arktis vil ­redusere avstanden mellom asiatiske og euro­peiske havner, noe som både sparer tid og kostnader. I tillegg gir det lavere klima­gassutslipp fra skipstransporten. Men lokalt i Arktis vil ikke dette være særlig heldig. Her vil det gi lokal ­forurensing, og muligens bidra til å akselerere is­smeltingen enda mer, påpeker Bjørn Hallvard Samset.

Global beredskap

Per i dag er isvolumet i Arktis redusert med minst to tredjedeler bare siden 1979. Årets ismengde er likevel større enn fjorårets, men ifølge Jan-Gunnar Winther, ­direktør Norsk Polarinstitutt, er dette grunnet naturlige værmessige sving­ninger.

– Man kan ikke sammenligne bare to år i en klimasammenheng, det vil ikke gi ­pålitelige svar. Både forskning og ny kunnskap sementerer det vi har sett ­lenge, nemlig at sommerisen i Arktis minker, og at det har store langtrekkende effekter, understreker han.

Verken mennesker eller natur er nemlig utsatt for større endringer i moderne tid enn dem vi nå ser i Arktis.

– Issmeltingen i nord skyldes i hovedsak menneskeskapt global oppvarming, og effekten av tidligere utslipp vil virke i lang tid framover. Økosystemet til­passer seg endringer, i større eller mindre grad. Noen arter vil komme bedre ut av det, mens andre, som isbjørnen, vil være ­truet, sier Winther.

Han påpeker at virkningene av gårs­dagens utslipp ikke er et argument for å la være å gjøre noe.

– Ved å redusere utslippene kan vi redusere den globale oppvarmingen, og dermed issmeltingen i Arktis. Slik kan skadeomfanget bli mindre.

Isfrie konsekvenser


• Hyppigere ekstreme værhendelser. Nye områder vil bli utsatt for flom, skred og ras. For eksempel vil ­Vestlandet antakelig få 20 prosent mer nedbør om høsten, mens det i Øst-Norge kan komme 20 prosent mer nedbør om vinteren. Vi vil få høyere temperaturer, særlig om ­vinteren og i Nord-Norge, og ­hyppigere og kraftigere stormer, særlig ved Møre og Trøndelag


• På grunn av isbresmelting vil havnivåene stige. I Oslo antas for eksempel havet å stige med 
41 centimeter, og i Bergen med 
73 centimeter innen år 2100.


• Tregrensen vil bevege seg både nordover og høyere, og skog vil erstatte store deler av det som 
nå er tundra. 


• Insektsangrep og skogbranner kommer sannsynligvis til å øke i hyppighet, alvorlighet og varighet. 


• Redusert mengde havis vil drastisk redusere leveområdet for isbjørn og sel som lever på is, samt noen sjøfugler. Flere arter trues av ­utryddelse.


• Reinsdyr, fjellrev og andre landdyr kan bli mer stresset når klima­endringene endrer tilgangen til matressurser, yngleplasser og trekkruter.


• Flere dyrearter vil bevege seg nordover både på land og i havet, noe som fører nye arter inn i Arktis. Dette vil igjen ha følger for artene som lever i Arktis.


• Med nye arter vil dyresykdommer som kan overføres til mennesker, som vestnilfeber, sannsynligvis kunne utgjøre en økt helserisiko.


• Der jordsmonnet egner seg, vil jordbruket ha potensial til å utvide seg nordover på grunn av lengre og ­varmere vekstsesong. Økt hyppighet av vintertemperaturer rundt null grader vil øke faren for vinterskader i jordbruket.


(Kilder: CICERO og Norsk Polarinstitutt)


Arktiske fakta


• Arktis omfatter hav- og landområdene innenfor polarsirkelen. ­Russland, Alaska, ­Canada, ­Grønland/Danmark, ­Island, Norge, Sverige og ­Finland ligger innenfor den arktiske grensen. Nord for fastlandet ligger Polhavet som er dekket av fast is. 


• I september 2012 dekket den arktiske sjøisen 
3,4 millioner kvadrat­kilometer. Dette er godt under halvparten av ut­bredelsen på samme årstid i 1979.


• Fra 1979 til 2005 har minimum isutbredelse i Arktis minket med 
11,5 prosent per tiår.


• Forskere fra Australian National University og British Antarctic Survey har funnet data fra iskjernen som viser at issmeltingen om sommeren de siste 
50 årene har vært 
ti ganger mer intens enn den var for 600 år siden.


• Arktis ansees å være 
«isfritt» når isen dekker under 1 millioner kvadratkilometer. Isen vil da være tynn, oppbrutt og sørpete.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no