ANNONSE

KULTUR

Slade

Tekst: Kunnskaps­forlagets Store 
Rock- og Pop-leksikon, 
ved hovedredaktør Jon Vidar Bergan


Publisert: 22.10.2013

Slade var et rockeband som hadde enorm suksess på 1970-tallet i UK og Norge med sin humoristiske og aggressive image og allsangvennlige låter med bevisst feilstavete titler. Siden gikk de over til å spille heavy metal, før de midt på 80-tallet var tilbake på hitlistene. I Noddy Holder hadde de en særegen vokalist og tekstforfatter med hatt og bakkenbarter; bassist Jim Lea skrev melodiene, mens gitarist Dave Hill hadde skyhøye platåsko og latterlige, glamrock-aktige kostymer.

Medlemmene vokste opp i småbyer nordvest for ­Birmingham. Dave Hill og trommeslager Don Powell dannet The Vendors i 1963, som ble til The N’ Betweens på slutten av 1964. Noddy Holder og Jim Lea fra Steve Brett & Mavericks (som ga ut tre singler i 1965) ble kjent med Hill og Powell på ­turné i Vest-Tyskland, og i juli 1966 ble de to medlemmer av N’ Betweens. De var et coverband som spilte pop- og soullåter og ga ut The Young Rascals’ «You Better Run» på single i 1966, mens deres versjon av Otis Reddings «Security» (produsert av Kim Fowley) ble utgitt i USA samme år under navnet The In-­­Be-Tween. Innspillinger med disse Slade-forløperne ble utgitt på Genesis Of Slade i 1996.

Chas Chandler – igjen

Kvartetten hadde skiftet navn til Ambrose Slade og flyttet til London da de tidlig i 1969 ble oppdaget av Chas Chandler (eks The Animals), som nettopp hadde sluttet som manager for Jimi Hendrix. Han ble ­deres nye manager og produsent, fikk dem til å forkorte navnet til Slade og skaffet dem kontrakt med Fontana ­Records, men ­deres noe ska-inspirerte musikk på debutalbumet ­Beginnings solgte elendig. Nå fikk Chandler bandet til å ­anlegge korte skinheadfrisyrer og bruke Doc Martens-støvler og bukseseler for å utnytte skinheadbølgen, men heller ikke to singler til på Fontana (1969–70) og en på deres nye plateselskap Polydor (1970) solgte bra.

12 hits på rad

En fresk versjon av Little ­Richards 1967-single «Get Down With It» ble gjennombruddet sommeren 1971. Singlen ble omdøpt til «Get Down And Get With It» og nådde 16. plass i UK, etterfulgt av tolv strake Holder/Lea-komponerte Topp 5-hits i UK: Den glamrockaktige «Coz I Luv You» (med Lea på fele) gikk til topps høsten 1971, og året etter fikk Slade hits med «Look Wot You Dun» (med Lea på piano), listetopperne «Take Me Bak ’Ome» og «Mama Weer All Crazee Now», samt «Gudbuy T’ Jane». Sistnevnte ble Slades første hit i Norge (nr 7 i 1973), men tross flere forsøk i 1972/73 slo de aldri igjennom i USA.

Solide album

Særlig barn og ungdom digget deres fengende, ultrakommersielle låter og tøffe image med platåsko og bare overkropper, og på konsertene ble de møtt med hysteri. Også albumene solgte bra: liveplata Slade ­Alive! (nr 2 i UK, nr 18 i Norge), Slayed? (nr 1 i UK, nr 3 i Norge), samleplata Sladest (nr 1 i UK, nr 4 i Norge 1973), Old, New, Borrowed And Blue (nr 1 i UK, nr 3 i Norge), Slade In Flame (nr 6 i UK, nr 2 i Norge) og Nobody’s Fools (nr 14 i UK). I juli 1973 fikk Don Powell alvorlige hodeskader i en bilulykke der ­kjæresten hans ble drept, og han var plaget av hukommelsestap da han vendte tilbake til bandet etter noen måneder.

Filmbandet Flame før heavy metal

Den enorme suksessen fortsatte i to år til: «Cum On Feel The Noize» (nr 1 i UK, en stor hit for Quiet Riot i 1983), «Skweeze Me Pleeze Me» (nr 1 i UK, nr 3 i Norge), poplåta «My Friend Stan» (nr 5 i Norge) og «Merry Xmas Everybody» (nr 1 i UK, nr 4 i Norge) i 1973, den Beatles-inspirerte balladen «Everyday» (nr 3 i Norge), «The Bangin’ Man» (nr 4 i Norge) og balladen «Far Far Away» (nr 1 i Norge) i 1974. Sistnevnte er hentet fra filmen Flame, der Slade spilte et rockeband (Flame) som ble dannet i ca 1967, fikk en hit, ble svindlet og til slutt oppløst. Filmen ble ingen kassasuksess etter premieren i desember 1974, og signaliserte slutten på Slades storhetstid. I 1975 nådde de «bare» Topp 15 i UK med «How Does It Feel», «Thanks For The Memory (Wham Bam Thank You Mam)» (nr 5 i Norge) og «In For A Penny». Etter «Let’s Call It Quits» (nr 11 i UK 1976) gikk det fem år til ­Slades neste suksess. De satset nå på heavy metal og hadde fått et nytt publikum da de fikk 1981-hits i UK med «We’ll Bring The House Down» (nr 10) på Cheap­skate Records og «Lock Up Your Daughters» (nr 29) på RCA Records.

Neste gang: Donna Summer

Slade

Gruppen ble dannet i 1966, 

i Wolverhampton, England.


Noddy Holder (f. Neville John Holder, 15. juni 1946, ­Walsall), vokal, gitar; 

Dave «H» Hill (f. David John Hill, 4. april 1946, ­Kingsbridge, Devon), gitar, vokal; 

Jim Lea (f. James Whild Lea, 14. juni 1949, Wolverhampton), bass, piano, gitar; 

Don Powell (f. Donald George Powell, 10. sept. 1946, ­Bilston), trommer


Album 

1969: Beginnings (alias Ballzy); 

1970: Play It Loud; 

1972: Slade Alive! (live); Slayed?; 

1974: Old, New, Borrowed And Blue (alias Stomp Your Hands, Clap Your Feet); Slade In Flame (soundtrack); 

1976: Nobody’s Fools; 

1977: Whatever Happened To Slade; 

1978: Slade Alive Vol. Two (live); 

1979: Return To Base


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no