ANNONSE

VITENSKAP

Etter oljen

Tekst: Bjørn Hugo Pettersen

Foto: Colourbox


Publisert: 22.10.2013

FOR MYE CO2: Olje- og gassnæringen er svært lukrativ for Norge, men slipper samtidig ut enorme mengder CO2. Andreas Ytterstad, forfatter av boken «100.000 klimajobber og grønne arbeidsplasser nå!», vil bruke deler av Oljefondet til å bygge ut fornybarsamfunnet. (FOTO: Willy Haraldsen/NTB scanpix)


Olje og gass har mye av skylden for klimaendringene. Men hva skal vi leve av i Norge hvis vi begrenser oljevirksomheten?

Skal klimakrisen kunne begrenses, må vi redusere mengden CO2-utslipp fra fossile brennstoffer, altså olje, gass og kull.

Det har både FNs klimapanel og Det internasjonale energi­byrået (IEA) kommet fram til.

Krever grønne jobber

Norge er i dag økonomisk avhengig av oljen og gassen. Denne svært så lønnsomme industrien sørger for at landets statsbudsjett går i pluss, og har samtidig ­resultert i at Oljefondet nå er verdt mer enn 4600 milliarder kroner.

Andreas Ytterstad, forfatter av boken «100.000 klimajobber og grønne arbeidsplasser nå!», vil at en betydelig del av oljepengene skal brukes til en storstilt omveltning som skal bringe oss fra å være en oljenasjon til å bli en miljønasjon.

– Dette er en omstilling vi kan få til hvis vi – både folket og myndighetene – går inn for det. Det handler om å redde verden. Med det som perspektiv er det mye vi kan utrette. Men vi bør gripe sjansen raskt. Det har nå vi har pengene til å gjøre det, og kompetansen til å utnytte og videreutvikle ny teknologi. Om noen år kan det være for sent, for eksempel når resten av verden har gått over til fornybar energi og andre land har kommet mye lenger enn oss med tanke på både miljøvennlig teknologi og grønne arbeidsplasser, sier klima­forkjemperen, som er styremedlem i tenketanken ­Concerned Scientists Norway (CSN).

Havvind, tog og boliger

Ytterstad tror dagens voksne generasjon er den siste som kan få til en kontrollert, planlagt og etappevis overgang fra den ­norske oljealderen til en æra der mye mer av våre inntekter kommer fra fornybare ressurser.

– Hvis vi ikke starter om­stillingen i arbeidslivet nå, får ­neste generasjon en nærmest umulig oppgave når de blir nødt til å ­stenge oljekranene, hevder han.

Halvparten av de 100.000 jobbene han viser til i boktittelen, mener Ytterstad kan skapes innen havvind. Vi har ikke havvindkraft i dag langs vår langstrakte og vindutsatte kyst, men Statoil og Statkraft åpnet i fjor sin første havvindpark utenfor Storbritannia. Og selskapene er i gang med å utvikle to nye havvindprosjekter der borte på den andre siden av Nordsjøen.

– Hvis det legges til rette for det, kan Norge være en av ­Europas ledende leverandører av havvind­energi i 2030. I tillegg bør vi satse mye på kollektiv transport. Bare her kan det skaffes 50.000 nye arbeids­plasser i løpet av 20 år. Det trengs folk til å bygge jernbaner og til å kjøre busser og tog. Ellers bør ­bygninger gjøres mer klimavennlige, en jobb som potensielt kan skaffe tusenvis av arbeids­plasser i byggebransjen. Det forutsetter imidlertid at det gis bedre insentiver for å energieffektivisere bygningene, mener Ytterstad.

For avhengig av oljen

Avtroppende miljøvernminister Bård Vegar Solhjell (SV) tror at Norge kommer til å produsere olje og gass i mange tiår framover.

– Klimaendringene er ­verdens største utfordring, og det er viktig at Norge reduserer CO2-utslippet fra fossile brennstoff. Men vi skrur ikke av olje­kranene over natten. Istedenfor må vi trappe ned oljevirksomheten i løpet av mange år, la være å åpne nye områder, satse enda mer på fornybare ressurser enn vi allerede gjør og overføre teknologi og kompetanse fra oljenæringen til nye og mer klimavennlige ­næringer. Per i dag er Norge for avhengig av oljevirksomheten, sier Solhjell.

Leif Sande, forbundsleder i ­Industri Energi, er svært kritisk til den rødgrønne regjeringens tro på EUs klimakvotehandel, og han er sint for at regjeringen bestemte seg for å skrinlegge ­planene om et fullskala CO2-fangstanlegg på Mongstad. Men han er enig med Solhjell om at det er for høy ­aktivitet i oljenæringen.

– Det går ut over arbeids­forholdene til de ansatte i ­næringen, samtidig som det er en belastning for andre næringer at oljeindustrien er så ruvende i norsk økonomi. Vi skal fortsatt utvinne olje i Norge, men på et eller tidspunkt i framtiden må vi slutte. Det store spørsmålet er hva vi skal leve av samtidig med oljen. Vi bør opprettholde land­industrien, men gjøre den mer miljøvennlig. Havvind kan være bra, men det er begrenset hvor mye elektrisk kraft Norge kan ­eksportere. Og det nytter ikke å sitte og konstruere arbeidsplasser på et skrivebord, slik Andreas ­Ytterstad gjør, ­kommenterer Sande.

Fakta


• Klimarapporten: Med sin nye rapport i slutten av september slo FNs klimapanel enda klarere fast at klimaendringene truer jordkloden – og at endringene etter all sannsynlighet er menneskeskapte. Bruk av fossilt brennstoff – og da først og fremst forbrenning av olje, gass og kull, som medfører store utslipp av CO2 (karbondioksid) – gjør at planeten varmes opp.


• Konsekvenser: Klima­endringene kan få alvorlige følger for alt liv og skape ubalanse i økosystemene til lands og til havs. Endringene fører også til at hav­nivået stiger fordi ­isbreer smelter. Og det kan ha flere negative ­virkninger at polisen i ­Arktis smelter, for ­eksempel mer ekstremvær i Norge.


• Togradersmålet: ­Etter klima­toppmøtet i ­København i 2009 har 141 land skrevet under på en ikke-bindende avtale om at den globale ­temperaturen ikke skal bli mer enn to grader høyere enn den var i førindustriell tid. Nå er temperaturen 0,9 grader høyere enn den var rundt år 1900, og ­klimaforskerne er enige om at denne temperaturøkningen allerede er merkbar og negativ for det globale klimaet.


• CO2: I klimarapporten fra FN heter det at tempera­turen på jorden kommer til å være mellom 1,5 og 4,5 grader høyere i år 2100 enn den var i år 1900, dersom det blir dobbelt så mye CO2 i atmosfæren som i dag. Dagens CO2-nivå er om lag 40 prosent høyere enn det var i 1750.


• Reduksjon: Hvor mye CO2-nivået stiger, og hvor mye varmere det blir på jorden, avhenger av hvor mye fossilt brennstoff vi bruker i årene som kommer. Hvis vi skal overholde tograders­målet, kan vi ikke bruke mer enn tredel av verdens allerede påviste reserver av fossile brennstoffer, ifølge en ­rapport fra Det inter­nasjonale energi­byrået (IEA). IEA konklu­derer ­samtidig med at alle de fossile reservene kan hentes opp – og brukes – dersom det skjer i en ­prosess der CO2-en ­renses gjennom karbonfangst og -lagring.


Klimakamp på arbeidsgulvet


Andreas Ytterstads bok, «100.000 klimajobber og grønne arbeidsplasser nå!», er utgitt med støtte fra Klimavalg 2013, en ­uavhengig allianse som arbeider for å få klima­utfordringen høyere opp på dagsordenen. 101 ­organisasjoner – blant ­annet fagforeninger, miljøvernorganisasjoner og kristne organisasjoner – støtter Klimavalg 2013.


Kjersti Barsok representerer både LO i Oslo og sentral­forvaltningen i Norsk Tjenestemannslag, som begge er tilknyttet Klimavalg 2013.


– Vi er opptatt av at fagbevegelsen og våre medlemmer skal ta en aktiv del i klimakampen. Vi ønsker oss en overgang til et mer klimavennlig Norge uten at det går på bekostning av arbeids­plasser og opparbeidede rettigheter. Det trengs kunnskap og ­debatt om klimaet, om reduksjon av oljeutvinningstempoet og om hvordan vi kan bruke kompetansen vi i dag har til å få til ­denne overgangen til fornybarsamfunnet. Markedet vil aldri ­kunne løse klimaproblemene. Derfor er vi avhengig av politisk vilje til å satse på fornybare ressurser og gode klimavennlige løsninger. Den kampanjen vil vi starte ute på arbeidsplassene, sier Barsok.


Dette er ­oljefondet

Statens pensjonsfond utland ble opprettet 22. juni 1990 og har som formål å forvalte den norske finansielle formuen som stammer ­direkte fra petroleums­virksomheten. ­Fondet tilføres hvert år inntekter som tilsvarer statens netto inn­tekter fra petroleums­virksomheten, samt avkastningen av fondets formue. Fra fondet blir det trukket et beløp som går med til å dekke det olje­korrigerte underskuddet på statsbudsjettet. Dette beløpet skal i henhold til handlingsregelen tilsvare forventet realavkastning, anslått til 4 prosent av fondets verdi ved inngangen til budsjettåret. Det siste statsbudsjettet ble lagt fram og brukte 2.9% av fondets verdi, noe som er vesentlig mindre enn det som handlingsregelen gir mulighet for.


Hvordan investeres pengene?

Det er staten ved Finans­departementet som formelt tar de overordnede beslutningene om strategi, som hvor store deler av fondet som skal plasseres i ulike eiendeler som aksjer, obligasjoner og eiendom. Dette valget vil over tid bestemme mer enn nitti prosent av fondets avkastning og risiko. Alle fondets midler er investert i utlandet. Sommeren 2007 vedtok Stortinget at 60 prosent av fondet skal investeres i aksjer mens 40 prosent skal settes i rentebærende verdipapirer. I mars 2010 fikk fondets forvaltere et mandat til å investere i eiendom. Målsetningen er å redusere renteinvesteringene med 5 prosent av fondskapitalen, og sette dette i eiendom.


Fondets størrelse

Første innskudd i fondet ble gjort i 1996. Pr 16. oktober 2013 er fondet på ca 4.645 milliarder kroner som tilsvarer ca 919.000 pr innbygger i Norge. Det Norske oljefondet er verdens største statlige investerings­fond, og det eneste vestlige statlige fondet i sin størrelse. Til forskjell fra de fleste andre store, statlige fondene som i hovedsak tilhører autoritære regimer, hører oljefondet hjemme i et demokratisk land. Dette innebærer at olje­fondet kontinuerlig er gjenstand for ­demokratisk debatt i Norge. Oljefondet praktiserer en stor grad av åpenhet og offentliggjør blant annet alle sine investeringer ved årsslutt. Så mye åpenhet er uvanlig blant de statlige investeringsfondene, og oljefondet blir ofte trukket fram som et forbilde for andre statlige investeringsfond.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no