ANNONSE

SPORT & FRITID

Schæfer’n over alle sjefer

Tekst: Liv Jorunn Denstadli Sagmo 

Foto: Fredrik Varfjell


Publisert: 08.10.2013

FRYKTET: Schæferhunden er den mest populære hunderasen i Norge. 
– Men mange er dessverre redd for schæferen, sier hundeeier Arne Kristianstuen. 


Norges mest populære hund 
er en tysker med et ufortjent dårlig rykte.

 

 

– Hysj, Isa. Hysj!

Arne Kristianstuen bøyer seg ned og skjenner bestemt på yngstejenta Isajeva, som bjeffer skarpt fra hundehengeren. Hun er snart to år gammel, regnes som voksen og kunne fått et eget kull. Men Arne tror ikke det blir små fra Isa. Som oppdretter setter han ikke valper på en hund som ikke er helt hundre prosent.

– Hva skal jeg si? Hun var veldig lita da hun ble født og har alltid vært litt annerledes. Hun bestemmer selv hvem hun vil ha kontakt med, sier han og får en kos av jenta.

Derfor har Arne beholdt henne selv, som en god venn og selskap for de tre andre tispene han eier. Den ene like unik som den andre.

– Mens pensjonisten vår Viola ligger og hviler, kan en katt gå over snuten hennes uten at hun reagerer. Isa derimot trenger litt mer miljøtrening. Så ja, det er stor ­forskjell i personlighet.

 

Populær rase

Ingen hunderase er mer populær i ­Norge enn schæferhunden. Tall fra Norsk ­Kennel Klub forteller at rasen har toppet lista over populære hunderaser i 29 av de 30 siste årene. Men i dag fødes og ­registreres det halvparten så mange valper sammenlignet med 1980. Drøyt hundre flere i året enn en populær nordmann, den norske grå elghunden.

Schæferhunden kommer opprinnelig fra Tyskland. Av utseende er den kraftig med en skrånende kropp, der bak­parten er tydelig lavere enn skulderhøyden. Hannene blir normalt 60-65 cm i skulder­høyde, og tispene omtrent 5 cm lavere. Dessverre er rasen arvelig disponert for hofteproblemer og noe atopisk allergi.

 

Mange er skeptiske

Ekebergsletta i Oslo ligger nyklippet, grønn og fristende i alle retninger. Likevel hekter Arne bånd på tispene Fami (7 år) og Ima (9 år). Det er båndtvang, og da er det ingen vei utenom.

– Som hundeeier må du vise hensyn. Selv om jeg vet at dette er snille hunder som ikke ville gjort noen noe vondt, må man respektere at alle ikke er like glad i dem.

Også i møte med folk som har en ­annen hunderase, opplever Arne at mange er skeptiske.

– De unnskylder seg med at hunden ­deres er redd for schæfere. Da spør jeg om det er hunden eller eieren som er mest redd, og mange innrømmer at det er dem selv.

– Hvis du møter en aggressiv og utrygg hund, er dette et eierproblem, ikke et raseproblem, sier medieansvarlig Anne Hofmo Bjølgerud i Norsk Kennel Klub.

Hun tror at noe av skepsisen kan ­skyldes at schæferen ofte er brukt som vakt- og politihund.

 

Første var politihund

Den aller første schæferhunden som kom til Norge, skulle nettopp bli en politihund. På 1910-tallet hentet politioverkonstabel Syver Braaten en hund fra Tyskland, og etter trening i København ble den satt i tjeneste ved Sarpsborg politikammer.

Arne Kristianstuen er også politimann, ­men for ham er hundene bare en hobby. Selv om hundene verken brukes i tjeneste eller i en ­ekvipasje ved søk, må de likevel få trening og mental stimulering.

– Ima elsker å gå spor. Da ­legger vi for eksempel en gjenstand ut i skogen, som hun skal lete opp.

Arne henter fram en sporsele, og jenta piper av glede. Hun ­løfter det høyre beinet, for hun vet at denne selen betyr lek.

 

Sitt, Fami!

– Du skal ikke bare velge rasen fordi du synes den er søt eller pen. Du bør sette deg inn i hva hunden trenger av stimulering, ta kontakt med en raseklubb og undersøke hvilken oppdretter du skal bruke, sier Bjølgerud i Norsk Kennel Klub.

Når oppdrettere som Arne ­selger valper, koster de gjerne rundt 10.000 kroner. Du kan få schæfervalper rimeligere også, men da gjerne fra ikke-­registrerte oppdrettere uten ­garantier og stamtavler.

– Du vet aldri hvilken hund du får. Kanskje er den fysisk ­eller pyskisk syk. De pengene du eventuelt sparer på å kjøpe valp, kan du ofte bli nødt til å bruke på følgeproblemer, mener Arne.

– Sitt, Fami. Sitt!

Matfar forsøker å få Fami til å sette seg sammen med Ima. Men hun nekter og vil bare flytte seg. Når de til vanlig trener lydighet, skal hunden alltid holde seg til førerens venstre side. Derfor nekter Fami å sette seg til høyre for Ima, også når Arne gir henne et vennlig dytt. I retur får han i stedet et «kyss» i ansiktet.

– Schæfere er herlige ­hunder. Det dårlige ryktet er veldig ­ufortjent, sier Arne.

Fakta om ­schæferhunden
• Schæferhunden (German Shepherd) er en rase som oppsto i Tyskland mot slutten av 1800-tallet. Den første schæferhunden kom til Norge på 1910-tallet. 

• Schæferen er i dag Norges mest populære rase. I fjor ble det født og registrert 
1.125 schæfervalper.

• Schæferen er en familie- og brukshund. Rasen er arvelig disponert for såkalt hofteledds­dysplasi og albueleddsartrose.

(Kilder: Norsk Schäferhund klub, 
Norsk Kennel Klub, politihund.net)


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no