ANNONSE

Du store verden

Kilimanjaro

Tekst: Rolf Schreiner

Foto: Colourbox.com


Publisert: 08.10.2013

Kilimanjaro er et fjell nordøst i Tanzania – det dekker et område som er 97 km langt og 
64 km bredt. Fjellet består av tre utdødde vulkaner: Shira i vest, stigende til 3962 meters høyde, Mawenzi i øst, med 5149 meters høyde, og Kibo, som er det yngste geologisk, som ligger ­mellom to andre, og som med Uhuru Peak på 5895 meter over havet er det høyeste punktet i Afrika.

Kilimanjaro er også kjent for isbreen på toppen. “Sneen på Kilimanjaro” (berømt novelle av Ernest Hemingway) har ­krympet siden begynnelsen av det tyvende århundret, og forventes å forsvinne helt i løpet av 2020–50. Den minkende snøkappen forklares dels med global oppvarming, men også ­avskoging er en viktig faktor. Til tross for opprettelsen av Kilimanjaro nasjonalpark i 1973 fort­setter skogbeltet å krympe, til skade for irriga­sjonen i fjellsidene, og vannets kretsløp i regionen. Fjellets økosystem er av stor betydning for nomadefolket masaiene i nord og vest som trenger fjellets høye gressletter som beite for sitt kveg, og for de jorddyrkende chaggaene i sør og øst, som driver et ­stadig mer intensivt jordbruk.

Først besteget i 1889

Etter at fjellets legen­dariske eksistens ble bekreftet av den tyske misjonæren ­Johannes Rebmann i 1848, har Kilimanjaro til­trukket seg flere oppdagelses­reisende. På 1880-tallet ble fjellet en del av tysk ­Øst-Afrika etter at Karl ­Peters hadde forhandlet med de afrikanske høvdingene og blitt enige om en avtale. Hans Meyer og Ludwig Purtscheller nådde toppen 5. oktober 1889 sammen med sin guide ­Yohanes Kinyala Lauwo.

Toppen av Kibo ble gitt navnet “Kaiser-Wilhelm-Spitze” av Hans Meyer under den første opp­stigningen. Dette navnet ble brukt fram til 1918, da tyske kolonier ble overlevert til det britiske imperiet, som en del av oppgjøret etter første verdenskrig. Når det britisk-administrerte Tanganyika fikk sin uavhengighet i 1961, ble toppen gitt et nytt navn, nemlig “Uhuru peak”. Uhuru er et swahiliord som lettest oversettes som “frihet”.

Stedsnavnet

Navnet som brukes til å angi hele fjellet er stavet Kilimanjaro på de fleste europeiske språk. Navnet er dannet som en kombinasjon av to kichaggaord Kilemia og ngaruo med betydningen “vanskelig å klatre”. ­Chaggafolket er jordbrukere ved foten av Kilimanjaro.

På masai er fjellet kjent som Ol Doinyo Oibor, som kan tolkes som “Det hvite fjellet” eller “Det skinnende fjellet”.

Vulkansk fjell

Vulkanen Kilimanjaro er inaktiv men ikke utdødd; krateret på toppen av Kibo slipper ennå ut gasser. Vitenskapsmenn ­konkluderte i 2003 med at det er flytende magma bare 400 meter under krateret. Det finnes ingen ned­skrevet historie om utbrudd, men lokal muntlig historie ­forteller at vulkanen var aktiv for 150–200 år siden.

Det har vært flere mindre kollapser og jordras på Kilimanjaro tidligere. Et av disse jordrasene skapte området kjent som “den vestlige sprekken”.

Isbre og skog

Toppen av Kilimanjaro er et av de få stedene i Afrika som er dekket av en isbre. Over toppen har isdekket minket med hele 2/3 mellom 1880 og 1953. Breen har fortsatt å minke siden.

Kilimanjaro har også et stort belte av skog som befinner seg mellom 1600 meter til 3100 meter over havet. De store variasjonene i både høyde og nedbørsmengde gjør at det finnes en rekke økosystemer, og mange ulike former for ­vegetasjon i området. ­Skogen har mange dyre- og plantearter; omtrent 140 pattedyr og over 900 ­forskjellige typer planter. Med isbreen forsvinner en viktig vannkilde for disse økosystemene, som da står 
i fare for å bli ødelagt.

“Enkel” bestigning

Kilimanjaro er blitt et fjell med stor symbolverdi, nevnt eller representert i kunst og brukt i mange kommersielle produkter. Fjellet besøkes årlig av rundt 15.000 turgåere som forsøker å nå toppen – det hevdes at under halvparten av dem lykkes.

Kilimanjaro er ingen utfordring med hensyn til klatring eller bestigning. Utfordringen er høyden som gir om lag halvparten så tykk luft på toppen som ved havflaten. Det er nødvendig å sette av tid til skikkelig ­akklimatisering for å redusere risikoen for høydesyke.

De tre enkleste ­rutene, Marangu, Rongai og ­Machame kan gås av enhver person med normal fysikk og helse og krever ingen erfaring fra fjellklatring.

På grunn av den spesielle kombinasjonen av høyde og nærhet til ekvator, kan klatrere oppleve nesten alle klimasoner og værtyper på vei til toppen.

Nasjonalpark

Kilimanjaro Nasjonalpark ble opprettet i 1973 og er fra 1989 inkludert på ­UNESCOs liste over verdens natur- og kulturarv. Fjellet er sentrum i nasjonal­parken – vulkanmassivet står i ensom majestet, hevet over det omkringliggende slettelandet, med sin hvite topp som rager over savanne­landskapet. Et rikt dyreliv, som inkluderer mange truede arter, finnes i parken.

Neste gang: Kartago


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no