ANNONSE

NÆRINGSLIV

– ­Gründere har ikke peiling på økonomi

Tekst: Kjell M. Kaasa


Publisert: 08.10.2013

GRÜNDERE: Workshop i Forskningsparken i Oslo. Build2Grow er et av flere gode kurstilbud for gründere. (Foto: Oslotech AS) 


Det er sjelden at en person både er flink entreprenør og god økonom. Bare 30 prosent av nystartede bedrifter klarer seg.

– Folk er forskjellige som menneske­typer. Innovatører og økonomer har ofte ulike interesser og talenter, sier Marius Øgaard, direktør for nettverk og kompetanse i Oslotech.

Oslotech holder til i Forsknings­parken i Oslo, et av landets viktigste miljøer for innovasjon og bedriftsoppstarter. Hvert år er flere hundre gründere innom her på kurs og workshops, eller for å leie kontor­plass.

– Vi ser at de som åpner opp og allierer seg med folk med annen kunnskap får raskere fremgang og har større sjanse for å komme i lønnsom drift, sier Øgaard.

Frafallet av ­bedrifter er stort. Bare tre av ti foretak som ble etablert i 2005 var fortsatt ­aktive fem år senere, viser tall fra ­Statistisk sentral­byrå.

Slipp inn

– Du finner sjelden en opp­finner eller entreprenør som også er en god økonom. Jeg vil anta at flertallet av oppstartsbedrifter som ryker tidlig, gjør det på grunn av manglende økonomi­styring. Det er ikke ideene det står på, for de er ofte sabla gode, sier Egil ­Greve, som har startet og bygget opp 13 sel­skaper. Han er i dag daglig ­leder av Kappa ­Bioscience, som er først i ­verden med å ut­vikle ­vitaminet K2 ­syntetisk.

En entreprenør vil gjerne ­hegne om ideen sin, ifølge Greve.

– Det er den typiske ­norske tilnærmingen, vi skal være ­eksperter på alt, men så er vi ikke det likevel. Det er selvsagt ­veldig viktig å tro på seg selv for å lykkes som gründer, men du må også kunne slippe andre inn. Har du ikke økonomisk kompetanse, så hent ekspertisen utenfra, for eksempel fra aksjonærer som får betalt i aksjer. Skaff deg et nettverk av fagfolk, sier Greve.

Trengs det?

En oppfinner bør rett og slett under­søke om det er behov for det han eller hun har utviklet.

– Altfor mange oppstart­selskaper lager en løsning og begynner deretter å lete etter et marked. Det blir feil rekkefølge. Ta utgangspunkt i reelle brukerbehov og lag nye løsninger som skaper verdi for brukere og distributører, sier Marius Øgaard i Oslotech.

Behovet for produktet man utvikler kan også undervurderes, noe Egil Greve fikk erfare da han som 30-åring fikk lederansvaret i sin første bedrift. Det sto verken på selvtillitt eller pågangsmot, men forberedelsene var ikke gode nok.

– Vi kom i markedet med en ny vaksine som vi var først i verden med. Det var gjort god markedsføring, og markedet viste seg å ville ha vaksinen. Men vi var ikke forberedt på at vi kunne bli utsolgt på kun en uke og hadde ingen plan B for ekstra produksjon. Verre kan det ikke bli når du skal etablere et nytt produkt, sier Greve.

Pi-effekten

Et oppstartselskap bør gjøre grundige markedsundersøkelser og lage en god forretningsplan. Ved utformingen av denne bør det tas høyde for det Egil Greve omtaler som pi-effekten, å gange alt med 3,14. For produkt- og selskapsutvikling tar alltid lengre tid og koster mye mer enn man tror.

– Du må planlegge for flere topper enn du ser. Det er som å gå tur i marka, du ser Tryvann langt der fremme, men når du kommer den første toppen, oppdager du at det er enda flere høyder du må over for å komme fram.

I sine foredrag til ferske ­entreprenører understreker han også hvor viktig det er å lage en ­ordentlig forretningsplan som investorer, bank og styre blir overbevist av.

– Lag klare planer for hva du skal selge, når skal du begynne å selge det, hvor mye skal du selge når, hvor mye skal du tjene, når du skal ansette folk og så ­videre. Poenget er ikke bare å over­bevise investorer. En tydelig plan er også motiv­erende som fremdrift for deg og dine ansatte, sier ­Greve.

– Alt handler om å måle og bli målt.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no