ANNONSE

ØKONOMI

Politikerpensjoner er ikke som andre pensjoner

Tekst: Inga Ragnhild Holst


Publisert: 08.10.2013

BÆREKRAFT: – Jeg forstår at man skal må ha en bærekraftig pensjonsordning, men her er det snakk om at noen tar kraftig i til fordel for seg selv, og andre bærer, sier Jørgen ­Borchgrevink om forskjellene mellom politikerpensjonen og den tjenestepensjon ansatte i privat sektor får. (FOTO: Gorm Kallestad / NTB scanpix)


Politikerne har bevilget seg selv mye høyere avsetning til pensjon enn det folk flest har lov til.

En ny utregning, foretatt av Storebrand, viser at politikerne på Stortinget og ­medlemmene av regjeringen får dobbelt så stor pensjon som ansatte i privat ­sektor.

Jørgen Borchgrevink (50) er en av de mange privat ansatte som har en innskudds­ordning, men som på grunn av lovverket kan se langt etter like gode ­satser som politikerne har bevilget seg selv.

– Før hadde jeg en ytelsespensjon der jeg fikk 66 prosent av sluttlønnen, men nå har jeg fått en innskuddsordning, sier Borchgrevink som har jobbet 29 år som databaseadministrator.

1,1 millioner arbeidstakere i privat sektor har denne innskuddsordningen, ifølge Finans Norge. Med en innskuddsordning kan arbeidsgiveren avsette inntil 5 prosent av lønn mellom 1 og 6 G (1 G = folketrygdens grunnbeløp = 85.245 kroner) og inntil 8 prosent av lønn mellom 6 og 12 G. Halvparten får bare de laveste satsene på 2 prosent.

Hadde Borchgrevink vært statsråd ­eller politiker på Stortinget, hadde han nytt godt av mye høyere satser.

Superpensjonen

Politikerne på Stortinget og medlemmene i regjeringen får ifølge pensjonslov for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer avsatt:

• 6,03 prosent av lønn mellom 0 og 7,1 G

• 24,13 prosent av lønn mellom 
7,1 og 12 G

Dette vil ifølge beregninger fra Storebrand gi politikerne en pensjon som er nesten dobbelt så stor som ­pensjonen til en person med de høyeste tillatte innskudds­satsene i privat sektor, gitt at personen jobber like lenge med samme lønn. Stortingslønnen er i dag 811.505 kroner og forventes å stige til 1.250.708 kroner i dagens kroneverdi de neste 30 årene. Med en utbetalingstid på ti år vil stortingspolitikeren får 818.718 kroner fra tjenestepensjonsordningen det første året som pensjonist. En ansatt i privat ­sektor med samme lønn og lik ­ansiennitet vil få 430.000 kroner fra tjeneste­pensjonen. Begge vil i tillegg få alderspensjonen fra folketrygden.

Merkelig prinsipp

Arbeidstaker Jørgen Borchgrevink er ­kritisk til forskjellen:

– Det er et merkelig prinsipp at de som lager regler som har innvirkning på ­livene våre, ikke sørger for at de samme reglene gjelder for dem selv. Pensjonen de har ­ligner ikke på vår, vi har ikke mulighet til å skaffe oss den samme ordningen.

Agnes Bergo, siviløkonom og ­daglig ­leder i den uavhengige rådgivnings­tjenesten Pengedoktoren, støtter ham:

– Så høye innskuddssatser er forbudt for alle andre. Et system der «øvrigheten» bevilger seg selv fordeler som er forbudt for andre, minner om forhold i land som norske politikere ikke liker å sammen­ligne seg med, sier Bergo.

– Man kan undres på hvordan det er mulig. Jeg tror det skyldes at folk synes pensjon er vanskelig, og at de fleste ikke forstår den forskjellsbehandlingen som myndighetene har vedtatt til fordel for seg selv.

Enda bedre før

Fram til 2009 hadde alle politikerne en ordning der stortingsrepresentantene fikk 66 prosent av lønnen i pensjon etter 12 års opptjening på Stortinget, og ­regjeringsmedlemmene fikk 66 prosent etter seks år. Andre ansatte måtte jobbe i 30 år for å få 66 prosent av lønn i pensjon.

I 2009, i forbindelse med arbeidet med ny folketrygdlov, vedtok et enstemming storting en ny innskuddsbasert ordning for seg selv og regjeringsmedlemmene. Den nye innskuddsbaserte ordningen var ikke like god som ytelsesordningen ­politikerne tidligere hadde hatt, men ­likevel mye bedre enn den innskudds­ordningen som er lovlig for folk flest.

– Dette er vedtak vi står inne for, sier Sverre Myrli (Ap). Han satt i utvalget som utarbeidet innstillingen til ny pensjonslov for stortings- og regjeringspolitikere.

Pensjonsekspert Alexandra Plathe satt i det samme utvalget. Hun ­bestrider ikke at Storebrands regnestykke er ­riktig. Men hun mener at man heller bør sammen­ligne politikernes ordning med både ­ytelses- og innskuddsordninger i ­privat sektor, ikke kun med innskudds­ordninger. Plathes begrunnelse for dette er blant annet at politikerpensjonene er innskuddsbaserte i opptjeningsperioden og ytelsesbaserte i utbetalingsperioden.

– Sammenlignet med dagens ­ordninger i privat sektor ligger de i verdi høyere enn de beste innskuddsordningene, men ­lavere enn de beste ytelsesordningene, sier hun.

De rene ytelsesordningene er som kjent under utfasing.

Svekket tillit?

– Mandatet som stortingsrepresentant er per definisjon usikkert. Man vet ikke om man blir gjenvalgt. Det er dette som begrunner en bedre pensjonsordning for stortingsrepresentanter enn for arbeidstakere, sier Eivind Smith, professor i ­offentlig rett ved Universitetet i Oslo. Han fortsetter:

– Spørsmålet er derfor hvor mye bedre den bør være. Når det lages slike ­ordninger for de folkevalgte, er det viktig at det ikke svekker tilliten til Stortinget og til demokratiet. Dette blir enda viktigere fordi det er Stortinget selv som fastsetter medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår, sier Eivind Smith, professor i offentlig rett ved Universitetet i Oslo.

Så mye mer får ­politikerne

• Dersom en stortings­representant som i dag er 37 år med stortingslønn på 811.505 kroner sitter på Stortinget til han blir 67 år, får vedkommende 818.718 kroner i dagens kroneverdi fra pensjonsordningen det første året. 

• Til sammenligning ville en vanlig ansatt med en lønn som tilsvarer stortingslønnen, med den beste ordningen på 5 og 8 prosent avsetning for inntekt på henholdsvis 6 og 12 G, få 430.000 kroner fra tjenestepensjonen det første år. Det vil si cirka 50 prosent av politikernes pensjon.

• Dette ligger til grunn for regnestykket: 4 prosent årlig vekst i lønn og folketrygdens grunnbeløp, 2,5 prosent inflasjon, 4,3 prosent årlig realavkastning, 10 års utbetalingsperiode. Da vil stortingspolitikeren ha en reallønn på 1.250.708 kroner i dagens kroneverdi på pensjonstidspunktet. Bidraget fra pensjonsordningen (818.718/1.250.708) = 65,5 prosent av sluttlønnen. I tillegg kommer alderspensjon fra folketrygden, som gjør at den totale pensjonen blir høyere. Dette er ikke regnet med i denne beregningen.

(Kilde: Storebrand)


Høyere sats til alle

Banklovkommisjonen foreslår at lønnsmottakere skal få mulighet til å spare opptil 8 prosent av lønnen opptil 7,1 G, og 26,1 prosent av lønnen mellom 7,1 og 12 G, til pensjon. Utredningen har vært på offentlig høring, og Finansdepartementet legger opp til å fremme et lovforslag for Stortinget.

– Stortinget bør vedta Banklovkommisjonens forslag, slik at innskuddssatsene sånn noenlunde kan ligge på de samme nivåer for alle, sier pensjonsforsker Geir Veland ved Fafo.

Han får støtte av Jan Otto Risebrobakken, som er direktør for næringspolitikk i Storebrand.

– Det er viktig at forslaget til høyere innskuddsgrenser følges opp og vedtas, slik at disse blir tilgjengelige for bedrifter som går fra ytelses- til innskuddspensjon. Inntil dette er på plass, vil kvaliteten på de ordningene som etableres, være begrenset av dagens lave maksimalsatser.


Politikerlønn

• Stortingsrepresentantene tjener i dag 811.505 kroner, mens statsrådene tjener 1.158.927 kroner. Stats­ministeren har i dag en lønn på 1.425.352 kroner. I tillegg kommer en rekke fordelaktige ordninger.

• Du kan lese om politiker­pensjonene i lov om pensjonsordning for stortings­representanter og regjeringsmedlemmer. Loven finner på www. lovdata.no


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no