ANNONSE

SPORT & FRITID

Ilende, kilende magesug

Tekst: Siri Marte Kværnes


Publisert: 08.10.2013

BRATTEST: Berg-og-dal-banen Takabisha i fornøyelsesparken 
Fuji-Q Highland i Japan er med sine 121 grader verdens bratteste. (FOTO: Yoshikazu Tsuno / AFP / NTB scanpix) 


Karusellsesongen er snart over for iår. Har du fått nok g-krefter, høy fart og frie fall?

Allerede i køen kan man merke at det begynner å krible i magen. Hvinet fra berg-og-dal-banen idet den går inn i en loop, forteller deg om hva du har i vente. Hånd­flatene blir svette, og hjertet ­dunker fortere.

Spent spenner du deg snart fast – helt frivillig. Hva er det med ­disse farkostene som har underholdt oss i 150 år?

Klar til kamp

For noen kan tanken på en berg-og-dal-banetur i seg selv være nok til å sette kroppen i kamp­beredskap. Det er nemlig det som skjer når hjernen oppfatter at det kan være fare på ferde. ­Binyrene våre begynner å produsere ­adrenalin.

Adrenalinet merker vi på flere måter, blant annet ved at vi får høyere puls. Samtidig trekker blodårene i huden seg sammen, slik at blodtrykket stiger. På ­denne måten kanaliseres mer blod til musklene og hjernen. Adrenalinet gir oss også høyere blodsukker, som fôrer musklene med energi. Og oksygenopptaket vårt øker.

– Du kan si at adrenalinet «slår på» kroppen. Men når det kiler i magen, er det egentlig bare ­binyrene som jobber, sier student Elina Melteig ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO).

I sommer har Melteig og medforskerne Andreas Nakkerud og Roger Antonsen holdt til på ­Tusenfryd. Der har de målt kreftene vi utsettes for i karusellene, og snakket med folk om hvordan viten­skapen er en del av hver­dagen.

G-krefter

Folk reagerer ulikt på karusell­turer og ventetida i køen. Men selv den mest avslappede passasjer skal ha problemer med å holde adrenalinet tilbake hele turen – for eksempel når vogna setter utfor en bakketopp og du et øyeblikk befinner deg i fritt fall, det vil si 0 g.

– Hvis vi faller fritt, forbereder hjernen oss på å lande, at vi skal ta oss for. I karuseller brukes 0 g for å gi oss en spennende opp­levelse, forteller Melteig.

I noen karuseller dras vi også ned i høyere fart enn vi naturlig ville ha falt i. Da snakker vi om negativ g.

Når berg-og-dal-banen skyter fart oppover, kjenner vi oss ­tyngre enn vanlig. Da utsettes vi for ­positiv g-kraft. Når berg-og-dal-banen SpeedMonster på Tusenfryd når 3,6 g, betyr det at ­passasjerene utsettes for 3,6 ­ganger sin egen vekt.

Den første

Selv om berg-og-dal-baner byr på skrekkblandet fryd, må de i dag kunne sies å være trygg moro. Men på veien fram mot sikre frie fall, looper og korketrekkere, har det vært prøving og feiling.

De første berg-og-dal-banene var inspirert av issklier som ble bygget i Russland fra 1600-­tallet. Isskliene var lange, isdekte ­bakker som ble kjørt med slede. ­Aktiviteten var særlig populær blant den russiske overklassen ved St. Petersburg.

Historikerne vet ikke helt når det ble vanlig å sette hjul på ­sledene, og på denne måten lage helårsmoro. Men det ble iallfall bygget baner med hjul i ­Frankrike på begynnelsen av 1800-tallet, ifølge National Roller Coaster Museum i USA.

Men det er amerikaneren LaMarcus Thompson som ofte omtales som berg-og-dal-banens far. Han var ikke den første til å bygge en berg-og-dal-bane som minner om dem som finnes i dag, men hans «Switchback Railway» på Coney Island fra 1884 var den første som ble en stor kommersiell suksess.

Ingeniørkunst

På begynnelsen av 1900-­tallet hadde mange berg-og-dal-baner fått looper på repertoaret. Problem­fritt var dette imidlertid ikke. Loopene gikk hardt utover passasjerenes nakker idet vognene brått skiftet retning på vei inn og ut av den vertikale sirkelen. Dette bidro til at man snart skrotet ­loopene – fram til ingeniørene Anton Schwarzkopf og Werner Stengel på midten av 1970-tallet fant en løsning på problemet.

– Ved å gjøre loopen dråpe­formet, og kun toppen av den sirkel­formet, ble inn- og ut­kjøringen mykere. Berg-og-dal-baner er ingeniør­kunst, forteller Melteig.

Ingeniørene fant også ut at ­hodet og nakken er spesielt utsatt for sideveis akselerasjon. ­Kroppen tåler mye mer kraft hvis vi presses rett ned i setet. I karusellsvingene løses dette ved å dosere dem, la svingene helle litt innover.

– Berg-og-dal-baner er laget for at det skal være trygt, men spennende. De færreste opplever farer i dagliglivet, og noen synes kanskje det er litt godt å kjenne på frykt i kontrollerte omgivelser, sier Melteig.

Og det bygges stadig ny­vinninger i verdens fornøyelses­parker. Ifølge Roller Coaster DataBase ble det åpnet over 120 nye berg-og-dal-baner bare i fjor. Omtrent 140 til skal etter planen stå ferdig innen 2013 er omme.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no