ANNONSE

SPORT & FRITID

Kontroll på kano og kajakk

Tekst: Thomas Arnroth

Foto: Christine Olsson


Publisert: 08.10.2013

POPULÆRT: Padling som fritidssyssel har vokst enormt de siste 20 årene. Mange har byttet ut seilbåter og motorbåter med kajakker, for å slippe krevende vedlikehold og lettere komme seg ut på sjøen. 


Å padle er den enkleste måten å ta seg fram på sjøen på. Men man skal være forberedt på eventuelle uhell. Padleekspert Magnus Fischer kan triksene.

Alle starter opp som nybegynnere. Det vet Magnus Fischer. Fra en jente som bodde i samme trappeoppgang fikk han tilbud om å bli med på padletur, og tilfeldighetene gjorde at han takket ja.

– Det var en aha-opplevelse. Jeg gjorde det meste feil, men jeg kom meg fram på sjøen ved egen hjelp og fikk en naturopplevelse som ikke lignet noe jeg hadde hatt tidligere. Jeg ble hekta, sier han.

Mens de fleste nøyer seg med å padle under ganske trygge forhold, bestemte Magnus seg raskt for å padle fra Sveriges østkyst til Åland. Han rettet ­kajakkens nese mot Mariehamn og ga seg i vei. Det hele kunne endt riktig ille, ettersom han havet i vindstyrker på 10 meter per sekund.

– Jeg gjorde ting man absolutt ikke skal gjøre som nybegynner. Jeg hadde ingen kunnskaper om hva man gjør hvis man velter. Jeg var heller ikke tøff nok til å begi meg ut på en sånn tur, men jeg visste ikke bedre på det tidspunktet.

Kan synke

I dag er Fischer nærmest en ­legende i padlekretser etter at han blant annet har padlet rundt hele Skandinavia, en reise på over 200 dager. Han driver dessuten Kajakspecialisten i Stockholm, et kombinert klubb- og kurssted der han prøver å hjelpe andre padlere med alt det han selv ­kunne trengt å vite som ­nybegynner.

– Det første man skal være klar over, er at en kano eller kajakk som fylles med vann, blir tung. Velter man med en åpen kano, kan den veie opp mot 300 kilo med vann i seg. Klatrer man da opp i den, kan den synke. Og å svømme med den inn mot ­stranden klarer man ikke.

Forberedelser

Også en kajakk med sittebrønn får vann i seg dersom den velter, og den blir dermed ustabil. ­Velter man flere ganger – noe som lett skjer når man skal kare seg opp – blir den så full av vann at man ikke kan padle den. ­Kajakken blir dessuten veldig tung.

– Det strenge rådet er at man helst ikke skal padle lenger fra land enn man kan svømme, sier Magnus Fischer.

Det andre rådet er å alltid ha med seg en pose med tørre klær, mobil, penger og nøkler. Dette gjelder selv om man bare leier farkosten for noen timer i bebygd område. En plastpose som knyttes hardt sammen, holder.

– Velter man med kanoen/kajakken blir man våt, og i våte klær blir man kald når man kommer opp på land. Hvis man i tillegg har mistet penger, mobil og nøkler, kommer man seg ikke hjem. Jeg har vært med flere ganger og hjulpet folk som har veltet, og det ender gjerne med at politi, brannbil og sykebil ankommer – selv om det egentlig ikke hadde vært nødvendig.

Håndpumpe

Det er flere måter å komme seg opp i en kajakk på fra vannet. Er man alene, trenger man oppblåsbare pontonger som kan ­festes på mange havkajakker, eller oppblåsbare flottører som festes på åren. Er det flere som padler sammen, kan man kompisredde hverandre. Det er ikke så veldig komplisert, men det er likevel ikke noe man spontant finner ut av ute på sjøen hvis ulykken er ute.

Når man har kommet seg opp i kajakken/kanoen igjen, er bare halve problemet løst – man skal jo ta seg inn til land igjen også. Da er det bra å ha med seg en liten håndpumpe, slik at det går fort og enkelt å få ut vannet slik at man kan padle inn.

Kurs kommer først

Magnus Fischer synes ikke man skal være redd for å begi seg ut på padletur, men han anbefaler å gå et kurs først.

– Mange kjøper kajakk for over 15.000 kroner, men vil ikke investere en tusenlapp i et kurs. Det er dumt. Alle burde først gå på kurs, deretter kjøpe ­kajakken. Da blir det dessuten lettere å kjøpe en farkost som er riktig for deg.

Padleråd for ­nybegynnere

• Ta et kurs. Da lærer du blant annet hvordan du kommer deg opp i båten igjen dersom du velter.

• Bruk gjerne en kajakk med litt større sittebrønns­åpning, det kjennes ­tryggere i starten.

• Ikke dra ut i kraftig vind, helst aldri over fem meter per sekund.

• Ikke padle lenger fra land enn du kan svømme. 

• Ha alltid med en vanntett pose med mobil, penger, nøkler og litt tørre klær – selv om du bare leier ­kanoen/kajakken og ­padler i et befolket område.

• Glem den såkalte eskimo­rullen når du er ­nybegynner. Den er veldig vanskelig å få til, og noe du kan trene på når du er blitt en erfaren padler.

• Med et par oppblåsbare pontonger festet på ­kanoen/kajakken kan du komme deg oppi igjen uten hjelp, og ­deretter padle inn til land. ­Alternativet er opp­blåsbare flottører på padleåren.

• Ha på en caps med sterke farger. Ramler du i vannet, synes du mye bedre.

• En vannfylt kano/kajakk er tung og ustabil. En liten håndpumpe gjør det enklere å tømme den.

• Er man to, kan man ­kompisredde hverandre. Det enkleste når man skal opp av vannet, er å plassere seg mellom de to farkostene, for å få mest mulig støtte.

• På nettet finner du en rekke padlekurs. 
Norges Padleforbund, www.padling.no, kan være et greit sted å starte.


Kano eller ­kajakk?

• Anslagsvis 5-10 prosent av padlerne har kano, resten har kajakk. Kano brukes på ferskvann, kajakk på både salt- og ferskvann. 

• I kajakk får man med 
10 til 150 liter bagasje, som ligger i vanntette skott. Kano tåler enda mer last, men i mot­setning til kajakk kan kanoen bli ustødig når den lastes tungt. 

• Kajakk er en enmanns­farkost, med det finnes også «toere». Kano er for hele familien pluss ­hunden, og er ­vanskeligere å padle alene.

• Forutsatt riktig last og bruk er kano stødigere enn kajakk.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no