ANNONSE

VITENSKAP

Tid for tordenvær

Tekst: Liv Jorunn Denstadli Sagmo


Publisert: 08.10.2013

FLEST: I 2003 ble det registrert 210.000 lynnedslag i løpet av året. Årets lynsommer har ifølge SINTEF Energi vært moderat. Foto: Henrik Strømstad / Samfoto / NTB scanpix) 


Sensommer og tidlig høst er den tiden på året med flest lynnedslag. Trekk ut kontakten og tenn stearinlysene. Nå braker det løs.

Varmt og fuktig vær gjør at tordenvær­sesongen er godt i gang. I slutten av juli sendte ­Meteorologisk institutt OBS-­varsel om kraftige regn- og tordenbyger i Finnmark. Senere har det buldret og spraket landet rundt. Og skal vi tro statistikken, er det mer i vente.

Ifølge Oddgeir Rokseth ved SINTEF Energi AS har tordenvær­sesongen vært ­moderat så langt. SINTEF registrerer, sammen med Statnett, data og posisjon for alle lynnedslag i landet. Slik kan energi­selskap raskere lokalisere skader som oppstår.

– Lynaktiviteten varierer fra år til år i Norge. Så langt i år har vi registrert omtrent 30.000 lynnedslag. Dette er allerede flere enn det totale antallet for 2012. Da var det 27.000, forteller ­Rokseth.

Mest sommerstid

I norrøn mytologi trodde man at lynglimtene og bulderet kom fra bukkekjerra til Tor med ­hammeren, som raste over ­himmelen. I romersk mytologi er det guden Jupiter som kaster lynbolter. I gresk mytologi er det Zevs som er guden for himmelen og torden.

I dag vet vi at lyn og torden kommer av en elektrisk ­utladning i atmosfæren. Lynet er selve gnisten som oppstår ­mellom områder med positiv og negativ energi, og torden er den kraftige lyden som kommer av lynet, ifølge Meteorologisk ­leksikon.

Noen ganger ser man at lynet utløses ned til bakken, og andre ganger kan det utløses mellom to skyer. Det er i disse dager at flest lyn slår ned.

– Over 95 prosent av lyn­nedslagene i Norge skjer i sommerhalvåret, forteller Rokseth.

Bor du på Østlandet, er det langt større sannsynlighet for buldrende byger enn hvis du bor ved kysten.

Astrafobi

– For mennesker som har fobi for lyn og torden, kan sommer­halvåret være en vanskelig ­periode, sier psykolog Erlend Hunstad.

Han forteller at det er helt ­normalt å være litt redd når det braker og gnistrer som verst. Men for noen er redselen for lyn og torden så stor at den går over til en fobi: astrafobi.

Hunstad arbeider ved Østmarka, en avdeling ved St. Olavs hospital i Trondheim, og møter hvert år pasienter som sliter med ekstrem frykt for uvær.

– Når du har en fobi, er du redd for å være redd for noe. Hvis du er redd for torden, er det frykten for å bli redd, som er problemet ditt. Ikke det at du er redd for torden, forklarer han.

Hunstad forteller at redselen går over i en fobi idet du begrenser livet ditt på grunn av frykten. Et eksempel på det er hvis du er glad i å gå tur i fjellet, men slutter med det fordi du frykter vær­omslag og torden­vær.

Rekordsommer

Tordenvær oppstår når varm og fuktig luft stiger til værs, eller når fuktig luft skyves til værs av en kaldfront.

– En typisk tordenværsdag er en sommerdag med finvær. Sola har varmet opp bakken, og den varme lufta stiger til værs. På etter­middagen føles lufta klam og fuktig. Sånn sett er tordenvær en godværs­indikator, sier ­Rokseth i SINTEF.

Blant de senere årene peker 2003 seg ut som rekordsommeren for lyn. På bare ett døgn, den 17. juli, ble det registrert 170.000 lynnedslag over Skandinavia. Godt over halvparten av disse ble registrert over Sør-Norge og Trøndelag. I løpet av året var det totalt 210.000 lynnedslag i Norge. I 2005 ble det registrert omtrent en firedel.

– Antall lynnedslag varierer veldig fra år til år. Det eneste vi kan si sikkert, er at det er flere lyn om sommeren enn om vinteren, sier Rokseth.

Slik teller du avstanden

Dersom du synes tordenvær er ubehagelig, kan det være greit å vite hvor langt unna uværet er. Lyden går omtrent 1 kilometer på tre sekunder. Siden lyd og lys beveger seg med ulik hastighet, vil du kunne se lynglimtet før du hører lyden. Når du ser lynet, teller du antall sekunder til du hører tordenskrallet. Teller du tre sekunder, er det omtrent 1 kilometer unna. Teller du seks sekunder, er uværet omtrent 2 kilometer unna, og så videre.

(Kilde: Forskning.no)


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no