ANNONSE

Du store verden

Sfinksen i Giza

Tekst: Rolf Schreiner

Foto: Colourbox.com


Publisert: 24.09.2013

Sfinksen er et av de mest kjente monumentene i Egypt. Den store statuen befinner seg 
like ved pyramidekomplekset i Giza og ble trolig laget av farao Khefren for ca. 4500 år siden.

Sfinksen er 73,5 m lang, 
6 m bred, og 20 m høy. Den forestiller en sfinks, som er et mytisk vesen med løve­kropp og menneskehode. Den er sikkert reist til ære for en konge. Man går ut i fra at den er hugd ut i fjellet, og forskjellige teorier om dens konstruksjon er blitt fremmet.

Det er usikkert hvem som bygde den. Noen mener det var farao Khefren, og at ansiktet forestiller hans ansikt. En annen mulighet er at den ble konstruert av hans halvbror og forgjenger, Djedefre, og at den skal ­forestille deres far, Cheops.

Fra Atlantis?

Sfinksen lå nesten nedgravd i mange århundrer. På ­slutten av 1800-tallet og frem til mellomkrigstiden gjennomgikk den undersøkelser og restaurering.

Noen geologer har påpekt at sfinksen i Giza viser klassiske tegn på vann­erosjon, noe som må bety at den er betydelig eldre enn tidligere antatt, og at den kan forbindes med sagnriket Atlantis. Denne teorien blir imidlertid ikke godtatt blant de fleste egyptologer.

En kontroversiell teori har gått ut på at sfinksen opprinnelig forestilte en hel løve, og at den senere ble gjort om til den nåværende formen. Noen har argumentert for at dens proporsjoner viser at den var laget større enn den er nå, siden hodet er lite i forhold til kroppen. Dette har ikke vunnet frem hos de fleste fagfolk.

Når forsvant nesen?

Sfinksen mangler sin nese, og det har vært forskjellige spekulasjoner om hvorfor og hvordan den falt av. Noen sier at det var muslimen og Sufi-presten Sa’im al-Dahr som hogde av nesen i 1378 i fult raseri over at sfinksen ble sett på som en guddom.

En annen myte om ­sfinksens nese er at ­Napoleon skulle ha be­ordret sin franske hærfører til å skyte av nesen for å feire seieren mot mamelukkene i “slaget ved pyramidene” i 1798. At det skal ha skjedd da Napoleon Bonaparte var i Egypt, avvises i dag, siden det allerede før hans tid hadde blitt laget tegninger hvor nesen manglet.

Men Napoleons felttog fant i hvert fall Rosetta-steinen i 1799 – det skal 
de ha! (Tidligere omtalt 
i Lokalavisen.)

Napoleon fikk 
fart i sakene

Napoleon hadde med seg en del kunstnere og lærde menn, og de var svært ­fascinert av dette mester­verket begravd i sanden. Dette førte til at folk over hele Europa fikk høre om sfinksen, og det ble vist en enorm interesse for “det gamle Egypt”. Arkeologer og skattejegere kom strømmende til Egypt, og mot store summer med penger kunne de grave så mye de ønsket.

I 1817 ansatte den britiske antikvitetssamleren Henry Salt den ­italienske sjømannen Giovanni ­Caviglia til å grave fri sfinksen. Italieneren og de hundre egyptisk arbeiderne nådde først skulderen for så og nå ned til kalksteingulvet sfinksen står på. De fant ut at sfinksen ble hugget ut i naturlig steingrunn, altså hugget fra hodet og ned. Mellom frontpotene fant de et slangehode som trolig har sittet på pannen til den enorme statuen, det ble også funnet et skjegg. Om dette skjegget og slangen var ­opprinnelig en del av ­designet vet man ikke – siden sfinksen er blitt gravd frem flere ganger og da blitt piffet opp litt.

To sfinkser?

Det finnes flere teorier om at det opprinnelig var to sfinkser ved Giza. Den ­andre sfinksen skal ifølge flere kilder ha ligget på ­andre siden av Nilen, hvis løp lå nærmere pyramidene enn i dag, vendt mot ­sfinksen som fremdeles eksisterer. Den skal ha blitt ødelagt i perioden 1000–1200 e.Kr. av vannerosjon og innbyggere i Kairo som trengte den gjenværende steinen til gjenoppbygging etter et jordskjelv.

Neste gang: Kilimanjaro

Sfinksen i Giza er nok tidenes mest kjente sfinks. Sfinks er nemlig ikke særegent for Egypt. Grekerne hadde også sfinkser, navnet sfinks er faktisk et gresk navn på fabelvesen med løvekropp og menneskehode. ­Grekerens sfinks var en kvinnelig versjon med løvekropp, vinger, bryster og et feminint ansikt uten skjegg. Grunnen til at man kaller den egyptiske versjonen for sfinks, er fordi ­grekerne videreførte sitt navn når de kom til Egypt og fikk se de massive løvene som voktet templer og ­pyramider. Sfinksen i Giza har store deler av sitt liv vært begravet i sand, kun hodet av den 20 meter høye statuen har vært synlig.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no