ANNONSE

VITENSKAP

Menneskenes tidsepoke

Tekst: Kjersti Busterud



Publisert: 24.09.2013

MENNESKESKAPT: Dette satellittbildet av Europa og Afrika viser alt det kunstige lyset som lyser opp selv nattetid. På bildet er det i tillegg tegnet inn alle store veier, jernbanelinjer og sjøkabler. (FOTO: FDE / NTB scanpix)


Klimaendringer, urbanisering, avskoging og tap av biologisk mangfold. Mange mener mennesket har endret verden i så stor grad at vi er inne i en ny tidsepoke: Antropocen.

Se for deg stedet hvor du bor, og tenk over hvor mye som er menneskeskapt: Hus, veier, tunneler, broer, byer, tettsteder, duvende kornåkre og beitende kyr på grønne enger. Eller omvendt: Hvor stor del av verden er totalt upåvirket av mennesker?

Siden jordens opprinnelse har verden aldri vært den samme. Kontinenter har oppstått og flyttet seg, istider har avløst varmeperioder, arter har kommet og gått. De største og mest dramatiske endringene har geologene brukt til å dele jordens historie inn i ulike epoker, perioder og æraer. Men for første gang mener forskere at mennesket selv har skapt en ny geologisk epoke: ­Antropocen, oppkalt etter de greske ordene for «menneske» og «ny».

Evigvarende fotavtrykk

Betegnelsen antropocen ble gjort kjent gjennom kjemikeren Paul Crutzen, som brukte ordet i en artikkel første gang i år 2000. Fem år tidligere hadde Crutzen vunnet nobelprisen i kjemi etter å ha påvist hvordan KFK-gasser påvirker ozonlaget, og han er blant dem som mener de menneskelige avtrykkene som lages i dag er så store at det er snakk om en ny geologisk epoke.

– Jeg er enig i at begrepet antropocen kan være nyttig i enkelte sammenhenger, sier astrofysiker og fremtidstenker Eirik Newth. Han har gitt ordet plass i sitt nettbaserte fremtidsleksikon.

– Det er ingen tvil om at dagens menneskelige aktivitet vil sette spor i mineralene, slik at man selv om en million år kan se et tydelig skille rundt vår tid. På den måten kan man godt si at menneske­skapte endringer nå har innledet en ny geologisk epoke, slik en asteroide gjorde det for 65 millioner år siden, sier han.

Asteroiden han henviser til, slo inn ved Yucatán-halvøya og skapte en ildstorm som dekket hele jordkloden i røyk og sot, og blant annet utryddet dinosaurene.

Politisk klima

Om vi er i ferd med å lage en menneskeskapt katastrofe på linje med et asteroidenedslag, er det delte meninger om. Antropocen er på ingen måte et verdinøytralt begrep.

– Antropocen er blitt et politisk begrep og en del av miljø­debatten, påpeker Newth. I ordet ligger implisitt at mennesker har stor innvirkning på både klima og miljø, og at vi har et ansvar for hvordan verden skal se ut i fremtiden.

Nylig dukket ordet for første gang opp i en norsk boktittel, i debattboka «Hvem er villest i landet her? Råskap mot dyr og natur i antropocen, menneskets tidsalder.»

– Vi har bevisst brukt ordet antropocen for å gjøre det mer kjent i Norge. Vi mener det er et viktig og riktig begrep for å beskrive det forholdet mennesket har til verden i dag, sier ­Morten ­Tønnessen, som er første­amanuensis i filosofi ved Universitetet i Stavanger og en av redaktørene for boka.

– Mennesket har satt seg selv over naturen, og det vises også i vårt forhold til dyr. Både i ­hvordan vi behandler dyra, og i hvordan husdyrhold legger beslag på landjorda. Det er problematisk både for miljøet og ut fra et dyrevernsperspektiv, fortsetter han.

Uoffisiell tittel

Når antropocen eventuelt skal ha startet, er det uenighet om. Noen mener epoken ble innledet allerede da menneskene gikk fra jakt til jordbruk. Et annet forslag er at epoken startet ved den industrielle revolusjon, mens andre igjen mener den begynte på 1950-­tallet, med det som ­kalles «the great acceleration», en periode der både vannforbruk, bebygd landareal, bruken av motoriserte kjøretøy, bruken av kunstgjødsel, avskoging og klima­utslipp økte mye.

Forskerne er ikke engang enige om epoken har begynt.

– Enkelte mener det bør bli et offisielt geologisk begrep, andre er imot, påpeker Newth.

Om antropocen skal få plass på den offisielle geologiske tids­skalaen kan bare the The ­International ­Commission on ­Stratigraphy avgjøre. ­Kommisjonen arbeider nå med saken, og fremtiden vil vise hva nåtiden skal hete.

Geologiske æraer

I geologien er jordens ­historie delt inn i eoner, som videre deles inn i æraer, perioder, epoker og til slutt aldrer. Vi er nå inne i eonen fanerozoikum, æraen ­kenozoikum, perioden ­neogen og epoken holocen.

Slutten på siste istid for rundt 12.000 år siden ­markerer starter på holocen, en epoke som har vært preget av jevne og milde temperaturer. Det stabile klimaet har lagt grunnlaget for en unik vekstperiode i menneskehetens historie.

Enkelte forskere mener at jorden nå er inne i en ny epoke, kalt antropocen, på grunn av de om­fattende ­endringene av jordens overflate som skyldes ­menneskelig aktivitet.

(Kilde: Wikipedia)


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no