ANNONSE

VITENSKAP

Ny høst for gammelt korn

Tekst: Kjersti Busterud 

Foto: Erlend Aas / NTB scanpix


Publisert: 24.09.2013

URKORN: Mellom luftetårnene i Bjørvika ligger en bitte liten korn­åker med ni ulike gamle kornsorter. Åkeren skal bevisstgjøre folk om det artsmangfoldet som finnes. Anne Beate Hovind er prosjektleder for kunst i Bjørvika Utvikling, her omgitt av bygg av typen Järvsö-Finnskog. 


På norske åkrer vaier stadig flere varianter av urkorn og bevaringsverdige sorter.

Mellom motorveier, luftetårn og nye høyhus i Bjørvika i Oslo vaier en liten kornåker. En kornåker bestående av spelt, enkorn, svarthavre, emmer, dala lanthvete, petkus-rug, svedjerug og bygg av typen naken seksrader.

– Hensikten er å gjøre folk oppmerksomme på alle sortene som finnes, og på hvor ens­rettet kornproduksjon er blitt. Jeg har selv vokst opp på gård, men hadde aldri hørt om mange av disse gamle kornslagene, forteller prosjektleder for kunst i Bjørvika Utvikling, Anne Beate Hovind.

Ideen til åkeren kom fra den amerikanske kunstneren Amy Franceschini, som blant annet er opptatt av å vise hvordan man kan tenke annerledes om matproduksjon. Åkerflekken i Bjørvika ble sådd for første gang i fjor, og i vår ble det satt opp et midlertidig bakehus der den først avlinga ble omgjort til brød og andre bakevarer. Nå nærmer det seg høsting av årets avling, og håpet er at man etter hvert kan få et permanent bakehus i Bjørvika.

– Folk er blitt mer opptatt av kvaliteten på maten vi spiser, og hvor maten kommer fra. Det er noe helt annet å bake med mel fra disse kornslagene enn med hvetemel, der produksjonen er så standardisert at man kan lage en oppskrift som sier at denne mengden mel krever så mye ­væske, sier Hovind.

Dyrker det opprinnelige

Det er ikke bare i Bjørvika det ­eksperimenteres med gamle kornsorter. Norsk genressurssenter har gitt støtte til prosjektet «Bevaring og bruk av gamle kornarter og -sorter», der man skal undersøke om gamle kornsorter egner seg for økologisk dyrking.

– Mange av de gamle korn­sortene har bare vært oppbevart i en genbank, og ikke vært i bruk. Det er bra at kornbønder nå ­finner fram til ny bruk av gamle ­sorter, sier seniorrådgiver ved Norsk genressurssenter, Åsmund Asdal.

Målsettingen med prosjektet er å finne 10-15 gamle sorter som egner seg for dyrking. Allerede i dag sås sorter som blant annet svedjerug, nakenhavre, svart­havre, dala lanthvete og emmer hvit gotland for salg. Både ­emmer og enkorn er i likhet med spelt tatt i bruk av norske forbrukere som vil ha et alternativ til hvetemel.

– Det har vært en økt interesse for og etterspørsel etter gamle sorter de siste årene. Folk oppdager både gode helse- og smaksegenskaper ved disse slagene. Blant annet har en del av sortene en annen proteinsammensetning enn de mest vanlige kornsortene, slik at de kan spises også av folk som reagerer på gluten. Det er egenskaper folk er villige til å ­betale for, sier Asdal.

Lokale sorter

Korn har blitt dyrket i Norge i flere tusen år, og før moderne planteforedling ble oppfunnet, høstet bøndene hvert år såkorn av de beste plantene i åkeren. Slik ble kornsortene gradvis bedre tilpasset lokale klima- og vekst­forhold, og nye sorter oppsto.

Fra begynnelsen av forrige århundre tok moderne plante­foredling over, og de såkalte landsortene forsvant. Mange av dem er forsvunnet for alltid, men en god del av dem ligger også trygt forvart i genbanken hos Norsk genressurssenter. Det er enkelte av disse sortene som nå har havnet i en egen bruksgenbank der bønder som ønsker å prøve dem ut, kan hente såkorn.

Men selv om enkelte bønder nå satser på å forsyne nordmenn med emmer og enkorn, tror ikke Asdal det er snakk om noen ­revolusjon i norske kornåkrer.

– Dette vil nok alltid være et nisjemarked, de gamle sortene vil nok aldri erstatte dagens bygg, rug og hvete, sier han.

Urkorn

• Gamle kornsorter går under mange navn: opprinnelige sorter, urkorn, urtidskorn og oldtidskorn. Felles for dem er at de ble dyrket fram før moderne planteforedling fikk gjennomslag. Slike sorter ­kalles ofte landsorter.

• Dyrking og oppformering i ­norske bygder har gjennom århundrene ført til et stort mangfold av landsorter og -raser med stor genetisk variasjon. Mange er forsvunnet, men en del av dem er bevart og blir lagret ved Nordisk genressurssenter.

• Opprinnelige arter og sorter som dyrkes i Norge i dag, er blant annet enkorn, emmer, spelt, svedjerug og ulike landsorter av hvete.

(Kilde: Norsk genressurssenter / skogoglandskap.no)


Reddet av 
sju korn

Svedjerugen er en av de gamle kornsortene som norske ­bønder for lengst hadde sluttet å bruke da ti korn ble funnet i en gammel rie (badstu for tørking av korn) på Grue Finnskog på ­begynnelsen av 1970-tallet. Sju av disse kornene spirte, og ga opphav til sorten svedjerug tvengsberg, som i dag både er godkjent som bevaringsverdig sort og dyrkes for kommersiell omsetning. 

(Kilde: Norsk genressurssenter / skogoglandskap.no)


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no